Sommeren 2023 fikk rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole medieoppslag fordi han valgte å si fra om høyt og raskt økende fravær ved skolen. I etterkant har skolen ansatte flere miljørådgivere, iverksatt nye prosjekter, fått foreldrene på banen og kommunen har opprettet et eget fraværsteam. Men de opplever ikke at de er i mål. Fraværsproblematikk krever innsats over tid.
Tekst og foto: Ole Alvik
Når vi møter rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole i slutten av januar, er det et drøyt halvår siden han sto fram i TV2 under overskriften «Rektor slår alarm om skolevegring: – Det er krise i norsk skole».
Hele 20 prosent av elevene ved skolen hadde et bekymringsfullt høyt fravær. 80 av de 400 elevene hadde mer enn ti fraværsdager det siste semesteret. Av disse var det 20 elever som nesten ikke var på skolen i det hele tatt.
– Kommunen har en fraværsveileder som vi alltid har fulgt. Men etter pandemien ble omfanget av fraværssaker så stort at det ikke lot seg gjøre å jobbe på den måten som fraværsveilederen legger opp til. Vi hadde ikke folk nok til å håndtere alle sakene som hopet seg opp, forteller rektoren.
Frem til pandemien var det i gjennomsnitt åtte fraværsdager per skoleår per elev. Det vil si rundt fem prosent fravær.
– Jeg kunne telle på en hånd hvor mange fraværssaker vi måtte jobbe med. Men det eksploderte etter pandemien, forteller han.
Johannessen har jobbet i skolen i mer enn 20 år og vært rektor ved Nittedal ungdomsskole siden 2018. Han opplever at det ikke bare er fraværet som krever en ekstra innsats etter pandemien. Det sosiale samspillet mellom elevene har også endret seg.
– Vi må jobbe mer med helt grunnleggende ting som å ha respekt for hverandre og for utstyret på skolen. Vi merker også at det faglige nivået er lavere enn det vi har vært vant til.
Har skolefraværet normalisert seg?
– Det er for tidlig å si. Vi er i januar og vi har allerede passert det gjennomsnittlige årlige fraværet som vi hadde før pandemien. Vi ser også en økning i fraværet på tvers av skoler i kommunen. Men det er bedre enn på samme tid i fjor, så kanskje vi er på riktig vei, sier han.
Ved skolen har de tatt flere grep for å få ned skolefraværet. Både skolen og kommunen har styrket laget rundt eleven. Nittedal kommunen har opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam og ansatt tre nye rådgivere til teamet. Ved Nittedal ungdomsskole har de doblet antall miljøveiledere og iverksatt flere prosjekter for å få ned fraværet. Mer om dette senere. Men noe av det første de gjorde, og som utvilsomt har hatt effekt, er at de fikk foreldrene på banen.
Det var sensommer 2023 og et nytt skoleår hadde startet. Foreldrene hadde fått med seg at skolens rektor hadde varslet om høyt skolefravær, og foreldrene på 8. trinn hadde mottatt en invitasjon til allmøte fra trinnkoordinator Morten Valestrand Gudbrandsen. I innkallingen var han ærlig om hvordan han opplevde situasjonen. Det var han også på allmøtet. Skolens auditorium var stappfullt.
– Se for dere at vi deler inn elevene i tre grupper. En rød, en gul og en grønn. I den røde gruppen finner vi elever med utfordringer som krever mer oppfølging enn kontaktlærer klarer på egen hånd. Dette er elever som strever med skulking, voldsproblematikk eller rus og som vi frykter kan ende opp med fraværsproblematikk, enten hos oss eller når de møter økte krav til fag og oppmøte på videregående skole. Denne gruppen har hatt en skremmende utvikling fra normalt 5 prosent av elevene til nesten 15 prosent på årets 8.trinn, sa han.
– Da gikk det et gisp gjennom salen.
Gudbrandsen opplevde at det var mer uro og mindre fokus på skolearbeidet enn han var vant til på 8. trinnet, i tillegg til at det var mye fravær.
– Målet vårt var å realitetsorientere foreldrene, gi dem et ufiltrert bilde av virkeligheten og få dem med på laget.
– Vi hadde møtt foreldrene to ganger tidligere og visste at vi hadde en veldig positiv og ressurssterk foreldregruppe. Da de ble klar over situasjonen, engasjerte de seg i mye større grad. Når foreldrene blir bedt om å komme på banene, da gjør de aller fleste det. Nå har vi intensivert skole hjem samarbeidet. Vi har blitt flinkere til å holde dem oppdatert og involvere dem i hva som skjer.
De har også økt bruken av karakterer på 8. trinnet.
– Vi har hatt en policy på å tone ned karakterfokuset på 8. trinnet, men så merket vi at disse elevene i stor grad er ytre motivert. Derfor har vi økt bruken av karakterer, og vi ser at det gir økt fokus på skolearbeidet.
– Jeg opplever at vi har kommet langt i løpet av dette halvåret og det er et betydelig større faglig fokus hos elevene, sier Gudbrandsen.
At foreldrene setter pris på skolens engasjement, er det liten tvil om. Rektor Sverre Johannessen forteller at foreldrene blant annet startet en facebook-gruppe for å støtte lærerne på 8. trinnet.
– Vi jobber etter en PGS-metodikk. Det vil si Problemløsning Gjennom Samarbeid. Læring handler om elevens innsats, ganger lærerens innsats, ganger foreldrenes innsats. Derfor var det viktig å erkjenne for foreldrene at vi har et problem, tydeliggjøre at vi måtte heve terskelen for å la elevene være hjemme og at vi måtte samarbeide om dette.
– Det er vanskelig å jobbe med fraværsproblematikk hvis ikke foreldrene bidrar til at barna kommer på skolen, sier Johannessen.
Frem til høsten 2023 hadde Nittedal ungdomsskole to miljøveiledere. Høsten 2023 ble det ansatt to nye. Disse fire utgjør i dag elevtjenesten ved skolen.
– Vi så at lærerne måtte få konsentrere seg om klasseledelse og bygge gode læringsmiljø, og at vi trengte et team med trygge voksne som kunne jobbe med det sosiale både i skoletiden og etter skoletid, sier Johannessen.
Av de fire miljøarbeiderne er det to som jobber mest med elevaktiviteter i skolebygget og to som jobber med aktiviteter utenfor skolen. På skolen driver de blant annet kantinen og biblioteket, hvor elever kan søke om å få jobbe i perioder. Målet er, i tillegg til bibliotek- og kantinedrift, å jobbe elevterapeutisk. De har også startet en rekke prosjekter utenfor skolen som de ikke hadde kapasitet til tidligere.
– Noen elever trenger alternative læringsarenaer. Derfor har vi for eksempel etablert praksisplasser i samarbeid med lokale bedrifter, som barnehager, eldrehjem, butikker og bensinstasjoner, forteller Johannessen.
En dag i uken har de et naturprosjekt, hvor de er ute i naturen. Men det som har fått størst oppmerksomhet er et motorsportprosjekt i samarbeid med Norges motorsportforbund og Gjerdrum motorklubb. Alle elever kan søke om å få delta og de fleste deltar i åtte uker. Noen får delta enda lengre, fordi skolen ser at elevene har stort utbytte av det.
Når vi på nytt besøker Nittedal ungdomsskole i midten av mars, skal de seks elevene i motorsportprosjektet teste ut skolens nyinnkjøpte el-motorsykler for aller første gang. At motocrossbanen fremdeles er islagt, legger ingen demper på entusiasmen. Kjøreklær, hjelmer og sikkerhetsutstyret er på plass, og elevene er mer enn klare til å omsette motorsykkelteori til praksis.
– I teoridelen har de lært om trafikksikkerhet, hvordan syklene fungerer teknisk og mye annet. På den måten får vi inn både norsk, matematikk og engelsk som en naturlig del av undervisningen, forteller miljøveileder Marthe Frantzen, som i tillegg til en sikkerhetsansvarlig og en annen miljøveileder er med elevene på motocrossbanen.
Hun er utdannet pedagog med tilleggsutdanning i psykisk helse og livsmestring, og har jobbet ved skolen siden høsten 2023.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for en miljøveileder ved Nittedal ungdomsskole?
– Det er veldig variert. Min jobb er å være sammen med ungdommene, ha individuelle samtaler og gruppesamtaler, følge dem opp i de ulike prosjektene vi har og ikke minst møte elevene der de er i livet. Vi er opptatt av å skape et godt miljø og arenaer der elever opplever mestring, læring og tilhørighet. Det er en fellesnevner for prosjektene våre, sier hun.
Tilbake på skolen møter vi igjen rektor Sverre Johannessen. Skolen har iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i fraværsproblematikken, men vi spør:
Opplever du at du har det handlingsrommet og de verktøyene som du trenger for å kunne jobbe slik som du helst vil med skolefravær?
– Nei, som rektor opplever jeg at vi står i en spagat mellom budsjettene vi får og oppdraget vi skal løse. Det tror jeg er en skvis som hele skole-Norge opplever, og da blir kostnaden for samfunnet veldig høy på sikt.
Som ett av tiltakene for å få ned skolefraværet, har Nittedal kommune nylig opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam i kommunen.
Andrea Kanavin Grythe er psykolog og leder for Skolefraværsteamet som består av tre medarbeidere. Teamet skal jobbe med barn og unge med alvorlig skolefravær, i tillegg til at de skal veilede skoleansatte og foreldre. De skal blant annet ha fagsamlinger med skolenes nærværskontakter, kartlegge årsaker til fravær og henvise videre til andre instanser når det er behov for det.
– I første omgang prioriterer vi å jobbe med de elevene som allerede har et svært høyt og sammensatt skolefravær og bidra til at de får en bedre skolehverdag, sier Andrea Kanavin Grythe.
– Videre skal vi etablere en ekspertgruppe med elever, og vi skal etablere samarbeid med representanter fra alle skoler og støttetjenester og foreldre. Vi vil ha frem perspektivene fra alle som er berørte av de tjenestene vi skal levere. Og vi skal utvikle rutiner og retningslinjer for hvordan kommunen skal bidra tverrfaglig for å få ned skolefraværet, sier Andrea Kanavin Grythe.
Hva var grunnen til at teamet ble startet?
– Det har vært en økning i skolefraværet over flere år i kommunen. Vi i PP-tjenesten har prioritert dette arbeidet lenge, men vi har ikke hatt tilstrekkelig med ressurser til å bistå i så stor grad som vi har sett at det har vært behov for.
Skiller Nittedal ungdomsskole seg ut i forhold til de andre skolene i kommunen med hensyn til skolefravær?
– Nei, de skiller seg ikke ut i forhold til andre ungdomsskoler. Ungdomsskolene har et høyere fravær enn barneskolene, men nå ser vi også en økende tendens i barneskolen, og det er veldig bekymringsfullt, sier hun.
De opplever at det i de aller fleste tilfellene er en svært sammensatt problemstilling bak skolefravær.
– Det er som regel ikke én enkelt årsak og årsakene kan endre seg over tid. Skolen, foreldrene og eleven kan også ha ulike syn på hva som er årsaken og hva som kan være gode løsninger. Da må vi nøste opp i det og veve det sammen til en best mulig løsning, sier Hilde Eriksson som er spesialpedagog med lang erfaring fra grunnskolen.
– Fordi det er en sammensatt problemstilling, er det ofte behov for tiltak på mange plan. Derfor er det viktig med et skolefraværsteam som har oversikt over hele puslespillet og ikke bare de enkelte bitene, sier Andrea Kanavin Grythe.
Hva er mest krevende i dette arbeidet?
– Både foreldre, barn og skoleansatte kan føle seg motløse når de har stått i en vanskelig situasjon over lengre tid. Da må vi skape en tro på at en løsning er mulig, samtidig som dette kan kreve enda mer av dem, sier Andrea Kanavin Grythe.
– Man må skynde seg langsomt på elevens vegne og ha tro på at det vil ordne seg. De aller fleste elevene har lyst til å komme på skolen. De får det bare ikke til uten hjelp. Det er et viktig perspektiv å ha med seg inn i disse sakene, sier spesialpedagog Hilde Eriksson.
Retningslinjene for oppfølging av alvorlig skolefravær på skolene i Nittedal kommune er illustrert i en trappetrinnsmodell – også kalt skolefraværstrappa.
Skolefraværstrappa viser hva skolen skal gjøre når en elev har alvorlig fravær. I første omgang skal kontaktlærer ta kontakte foresatte, vanligvis per telefon. Hensikten er å informere om fraværet og undersøke om det er årsaker til fraværet som skolen bør kjenne til.
Hvis det er grunn til bekymring rundt fraværet, må situasjonen kartlegges nærmere. Foresatte og eleven innkalles da til en samtale innen en uke etter første kontakt om fraværet.
Kartleggingssamtalen kan gi informasjon om hvilke faktorer som utløste fraværet og hvilke som opprettholder fraværet. Målet er å bli enige om tiltak for å forhindre økt fravær.
Når riktige tiltak iverksettes tidlig, er det større sannsynlighet for å redusere fraværet raskt.
Tiltakene skal evalueres etter 3 uker, sammen med foresatte og elev. Dersom tiltakene har hatt ønsket effekt, må skole og hjem vurdere om tiltakene skal fortsette eller avvikles.
Dersom evalueringen viser at tiltakene ikke har bedret fraværet, bør skolen drøfte utfordringene med skolefraværsteamet.
Nittedal kommune har utarbeidet en grundig veileder for forebygging og oppfølging av alvorlig skolefravær til bruk for skolene.
Veilederen heter Hver dag teller og gir retningslinjer for hvordan den enkelte lærer, så vel som skolen, skal jobbe for å forebygge og følge opp skolefravær.
Veilederen har gode eksempler på kartleggingssamtaler, konkrete eksempler på tiltak og forslag til samarbeidsavtale for tiltak ved skolefravær.
Årsakene til skolefravær er som regel sammensatt. Noen ganger kan det begynne med én årsak og etter hvert utvikle seg til å handle om flere ting. Det kan være både individuelle, relasjonelle og miljøavhengige forhold.
Eksempler på individuelle forhold kan være angst, opplevelse av stress eller lærevansker, manglende mestringsfølelse, opplevelsen av å falle utenfor, traumer, rusproblematikk eller andre fysiske eller psykiske lidelser.
Relasjonelle årsaker kan for eksempel være mobbing, tap av venner eller samspillsvansker i familien eller på fritiden. Det kan også handle om manglende relasjoner til voksne på skolen.
Miljømessige årsaker kan for eksempel handle om mangel på tilrettelegging på skolen, uro i klasserommet, skilsmisser eller forhold i familie eller privativ.
Fordi årsakene kan være komplekse, sammensatte og vanskelig å skille fra hverandre, kan det være krevende både for foreldre og eleven å forklare hva som er årsaken til skolefraværet. Men uansett årsak handler det om elever som på ett eller annet vis har det vanskelig.
Da Huseby ungdomsskole åpnet i 2021 var det slutt på alt som kunne minne om et tradisjonelt buss-oppsett med stoler og pulter på rekke og rad. Det innovative læringsmiljøet stiller større krav til klasseledelse, men det har utvilsomt kommet for å bli.
I juni ble evalueringen av seksårsreformen overlevert til kunnskapsministeren. Rapporten peker på en variert skolehverdag og stort sett fornøyde førsteklassinger. Det er imidlertid stor forskjell på bruken av lek som del av opplæringen, og debatten om fri og styrt lek raser.
Denne måneden får du som er medlem 20% avslag på «Samarbeidslæring i skolen» og «Hva vet vi skoleprestasjoner?» Dessuten kan du skaffe deg en ny planlegger for 2024-2025.