Slik lykkes du med lokale forhandlinger

Trond Otto Berg er en av Skolelederforbundets mest erfarne forhandlere. Han var fylkesleder i Møre og Romsdal fram til i år og han sitter fortsatt som styremedlem i fylkesstyret og er vara til sentralstyret, i tillegg til å være rektor ved Stranda kulturskole. I episode 21 av Skolelederforbundets podkastserie Viktigste leder, spurte vi ham om hvordan man best kan lykkes med lokale forhandlinger.

Hva er viktig å tenke på når man skal i gang med lokale forhandlinger?

– Det kan oppsummeres i tre ord: Forberedelser, forberedelser og forberedelser. Det viktigste er å være godt forberedt, og det gjelder enten du forhandler for ett medlem eller for seksti.

Kommunens lønnspolitikk

Alle kommuner har en lønnspolitisk plan som legger føringer for det lønnspolitiske drøftingsmøtet. Den spiller en viktig rolle i forhandlingene, påpeker Trond Otto Berg.

–  Som lokal tillitsvalgt er det viktig å være på banen og sparke ballen i riktig retning allerede når den lønnspolitiske planen blir lagt, og selvfølgelig også i det lønnspolitiske drøftingsmøtet. Dette er helt avgjørende for hva som skjer når vi omsider kommer inn i forhandlingsrommet.

Videre er det viktig å sette seg godt inn i den lokale statistikken som kommunen er forpliktet til å legge fram.

– Hvilke skjevheter er det vi ser i statistikken og hva er det som skurrer? Hva ser vi i statistikken som vi kan vi bruke i forhandlingene?

– Min erfaring er at det alltid er lettere å få gjennomslag med argumentasjon som er formelt forankret i avtaleverket og kommunens lønnspolitikk enn i de rene «følelsesmessige» argumentene. Alle synes nok de gjør et fortreffelig arbeid og fortjener mer lønn, men greier vi spesifikt å knytte konkrete ting ved de ulike stillingene opp mot formelle kriterier og omforente føringer fra drøftingsmøtet og/eller lønnspolitisk plan, har dette mye større gjennomslag enn de mer følelsestunge argumentene.

Viktig med kontinuitet

Trond Otto Berg har erfart betydningen av man kjenner både medlemmene man forhandler for, og motparten man forhandler med.

– Helst bør det være samme forhandler som forhandler i den eller de samme kommunene over flere år, slik at man utvikler et kjennskap til de som sitter på den andre siden av bordet. Da lærer du deg når du skal pushe og når du skal holde igjen. Hvilken strategi du bør legge deg på kan være nokså forskjellig alt etter hvordan motparten tradisjonelt sett agerer.

– Jeg pleier å si at forhandlinger, og spesielt i kapittel 3 og 5 der du har årlige lokale forhandlinger, foregår ikke bare i ett år. Det er et langtidsløp. Du sår inn argumentasjonen ett år, selv om du vet at du ikke vil få gjennomslag, men det kan hende at du får gjennomslag for det neste år eller et senere år. En del av de tingene vi jobber med trenger en del modningstid hos motparten før vi får gjennomslag.

Det kan være en ganske ensom jobb å være forhandler og viktig å ha noen å spille på lag med?

– Ja, i kommuner hvor vi har flere medlemmer, er det fint å ha et forhandlingsutvalg. Og der det er mulig, anbefaler jeg at man stiller med mere enn en forhandler.

Ikke gi deg for tidlig

Hva bør du passe på hvis du skal være forhandler for første gang?

– Det er mange ting. En tabbe som mange gjør i starten, er at de lar motparten styre forhandlingene og at de gir seg for tidlig på egne krav. Da blir det ikke likeverdig. Vi skal ha rett til å legge frem vår argumentasjon og vårt syn på avtaleverket på lik linje med arbeidsgiver.

– Det er også mange kommuner som forsøker å sammenligne epler og bananer. Det vil si at de sammenligner direkte lønnen til oppvekstledere og ledere i andre kommunale sektorer. Det er en argumentasjon som vi ikke kan akseptere. Oppvekstledere kan bare relatere lønnen sin til andre oppvekstledere. Man kan også snu kommunens argumentasjon mot dem selv ved å undersøke lønnsgapet mellom ledere og ledede i andre sektorer – gjerne prosentvis. Dette kan være et effektivt argument for kommuner som ønsker «likelønn» i ledergruppa si.

Mange kommuner har gode og profesjonelle HR-avdelinger som gjennomfører forhandlingene på en veldig god måte, påpeker han, men han har også erfart at det er store forskjeller fra kommune til kommune.

– Ja, forskjellene i kommunesektoren er dessverre veldige store. Hvis du opplever at motparten bryter med det som omtales som god forhandlingsskikk, da har du full rett til å bryte forhandlingene.

Bruk sekretariatet

Trond Otto Berg oppfordrer nye forhandlere til å bruke sekretariatet i Skolelederforbundet aktivt for å få råd og hjelp i forbindelse med lokale forhandlinger.

– Ta gjerne en telefon til arbeidslivsavdelingen i Skolelederforbundet i forkant av forhandlingene, hvis du skal forhandle for første gang. Snakk gjerne også med erfarne lokale forhandlere som du kjenner til. Vi er her for å hjelpe de som skal ut for første gang – og de som skal ut for andre, tredje, fjerde og femte gang også for saks skyld.

Bruk håndboken

Når du deltar på det lønnspolitiske drøftingsmøte som fersk forhandler, kan informasjonsmengden oppleves som overveldende. Hvordan klarer man best å navigere i all den informasjonen som kommer?

– Arbeidslivsavdelingen utarbeider en nyttig veileder for de lokale forhandlingene som blir sendt ut når det sentrale oppgjøret er i havn. I veilederen blir både tariffhistorikken og føringene for årets lønnsoppgjør tolket og gjennomgått veldig nøye. Der fremgår det også hva som er Skolelederforbundets prioriteringer og hva vi bør få inn i referatet i det lønnspolitiske drøftingsmøtet.

– I drøftingsmøtet skal arbeidsgiver presentere sitt synspunkt og vi skal komme med vårt synspunkt og det skal referatføres. Jeg har ved flere anledninger opplevd at arbeidsgiver har gått bort fra sine prioriteringer, når vi har argumentert godt for våre. Det gjelder i enda større grad hvis vi får med oss andre forbund, for eksempel innen YS-familien. Da kan våre synspunkter i drøftingsmøtet komme inn som offisielle føringer i referatet, ikke bare som våre kommentarer.

Og da kan det også komme inn i det lønnspolitiske dokumentet. Det er viktig å tenke de lange linjene?

– Ja, det er veldig viktig å se de lange linjene og at vi står på de prinsippene som vi legger til grunn, for eksempel at det skal lønne seg å lede. Og det er viktig at dette kommer tydelig fram i referatet. Når vi jobber langsiktig, får vi en utvikling i riktig retning.

Forhandlingenes spilleregler

Hvor mye kan du som forhandler si til medlemmene om hva som skjer i forhandlingene?

– Det er en gjensidig fortrolighet og forpliktelse om at det som sies i forhandlingsrommet, det skal bli i forhandlingsrommet. Du kan snakke om forhandlingsklima og hva kommunen har vektlagt i generelle ordelag, men du kan for eksempel ikke si til et medlem hvorfor arbeidsgiver ikke vil gi vedkommende større lønnsforhøyelse.

– Jeg pleier å avslutte møtet med å spørre arbeidsgiver om hva som er sperrefrist på resultatet. Enkelte kommuner er veldig striks på at det er arbeidsgivers ansvar å informere om resultatet. I andre kommuner kan organisasjonene selv informere medlemmene. Men arbeidsgiver skal uansett alltid sende ut informasjon om resultatet skriftlig til arbeidstakerne.

Bruk kravskjema

Hvordan jobber du for å få inn krav fra medlemmene i forkant av selve forhandlingene?

– Jeg sender ut det kravskjemaet som er utarbeidet sentralt i Skolelederforbundet. Da skriver jeg også litt om hvilke føringer som er lagt og hva jeg mener vi bør prioritere og vektlegge når vi utarbeider kravet.

– Så kan man ha et medlemsmøte der man tar opp disse tingene, men det vil variere etter kommunestørrelse og hvor mange medlemmer det er snakk om. I en bykommune er det kanskje 70 medlemmer, mens det i en annen kommune kan være bare to medlemmer og de sitter rett bortenfor deg i gangen.

– I store kommuner vil man selvfølgelig se ting på gruppenivå i forhold til lønnsutvikling og liknende, men det er individuelle forhandlinger. Da er individuelle forhold i hver enkelt stilling viktig å få fram. Derfor er det viktig at medlemmene du forhandler for, selv utarbeider krav som er i tråd med deres stilling og ansvar.

Samle kravskjema og argumenter

Det å kjenne medlemmene og få til en så god medlemsmedvirkning som du beskriver, det gjøre det også enklere å få gjennomslag hos arbeidsgiver?

– Ja, definitivt. Og som sagt; det viktigste du gjør som forhandler er å forberede deg godt. Et av de viktigste forberedelsesfeltene er å få fakta på bordet fra medlemmene selv om hvordan de opplever sin arbeidssituasjon og lønnsutvikling.

– Og så er det din oppgave som forhandler å samordne de kravene som kommer inn. For kravskjemaene som medlemmene sender inn skal ikke gå til kommunen, men til deg som forhandler. Det må medlemmene føle seg trygg på, slik at de kan være frie og åpenhjertige i denne prosessen. Så er det din oppgave som forhandler å samle kravene i et nytt kravdokument som blir sendt til kommunen.

– I kravdokumentet er det kanskje noen som har vært for forsiktige og som må løftes litt. Andre har kanskje fremmet krav som må jenkes litt. Når du da kommer til forhandlingsrommet, da bruker du argumentene du har fått fra medlemmene i forberedelsesfasen.

Da er det bare å ønske deg lykke til med årets lokale forhandlinger.

–  Ja, det blir en spennende høst også i år. Og så vil jeg minne om at de forhandlingskursene vi har i Skolelederforbundet er veldig gode, grundige og matnyttige. De setter oss virkelig i stand til å gå inn i forhandlingsrommet som en likeverdig motpart, slik det er definert i avtaleverket at vi skal gjøre, avslutter Trond Otto Berg.