Skoleledere skal hjelpe elever til å lese mer

Leseferdighetene blant norske elever har falt markant de siste årene. I den siste internasjonale leseundersøkelsen PIRLS fra 2021 er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest.Færre elever leser i fritida, og barn og unge leser stadig kortere tekster. Antall elever med svake leseferdigheter øker, noe som igjen svekker ferdighetene innen regnefag og andre fag.

Nå har regjeringen tatt grep for å snu utviklingen. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte tidligere i år en leselyststrategi for årene 2024–30. Tid for lesing er en av satsingene og ledes av Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. Senteret er landets ledende fagmiljø innen leseopplæring og leseforskning og støtter arbeidet med språk og lesing i barnehager, skoler og kommuner.

I høst reiste de rundt til utvalgte byer i Norge for å lansere satsingen. Skolelederen møtte Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, og Ur Sæbø som er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, da de holdt et frokostmøte for skoleledere i Trondheimsområdet.

– Hva er årsakene til de svekkede leseferdighetene?

– Det er ikke én hovedårsak. Men vi kan si at det er en samfunnsutfordring. Alle leser mindre, også de voksne. Og foreldre leser mindre for barna sine enn de gjorde før. Vi leser mindre i mange sammenhenger, fortalte Ur Sæbø.

– Og så er det en tett sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og leseferdigheter. Elever med høyt utdannede foreldre har sterkere leseferdigheter. Men det er flere elever enn før som opplever dårlige økonomiske forhold hjemme. Og de elevene er overrepresentert blant elever med svake leseferdigheter, sa Unni Fuglestad.

– Hva gjør de manglende leseferdighetene med elevene når de skal ut i arbeidslivet?

– Vi har data som helt klart viser at elever med svake leseferdigheter får store utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring. Det er en viktig kvalifisering inn i yrkeslivet. Det er også en tydelig sammenheng mellom det å ha svake lese- og skriveferdigheter og det å være i ungt utenforskap. For det handler om å ha de nødvendige ferdighetene til å ta del i samfunnet. Uten gode nok leseferdigheter er det vanskelig å finne ut av ting i livet.

Nå er Nasjonalt lesesenter i gang med å utvikle Tid for lesing som en nettside med lett tilgjengelige   ressurser, webinarer og kurs som vil hjelpe lærere innen leseopplæring og tekstarbeid i fag. På nettsiden vil   de finne lesekurs tilpasset alderstrinnene, opplæringsvideoer og tips til beste praksis. Det vil også være   mulig å ta mikroemner på universitetsnivå. Emnene skal være praktisk rettet og gi lærerne i grunnskolen   en innføring i arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter. Målgruppen er lærere fra 3. til 8. trinn, men det vil også bli utarbeidet ressurser for SFO.

Skolens ledelse virker inn på leseferdighetene

Temaet for frokostmøtet i Trondheim var: ‘Hva kan skoleledere gjøre for å styrke elevenes leseferdigheter?’ Mange av de rundt 80 nysgjerrige skolelederne som kom på møtet, fikk nok øynene opp for den betydningen de har for elevenes leseferdigheter. Nasjonalt lesesenter har nemlig nylig gjennomført en studie hvor 300 lærere og 5800 førsteklassinger fra 50 kommuner deltok. Studien viser en tydelig sammenheng mellom lesing og ledelse: Elevene leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen.

Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, utdypet funnet.

– Studien viste at der lærerne opplevde at de var i et system med god støtte – at de hadde en leder de kunne gå til, ta opp utfordringer med og diskutere med – der klarte de i større grad å motivere elevene i undervisningen og ha god disiplin i klasserommet.

Studien pekte nemlig på en tydelig sammenheng mellom læringsmiljø og leseferdigheter.

– Når elevene føler seg trygge, lærer de mer og blir bedre til å lese. Og vi ser at de lærerne som klarer å skape gode klassemiljøer, er de lærerne som opplever god støtte fra sin skoleleder. Men der det er mer uro og mindre læring, rapporterte lærerne i større grad at de følte seg utslitte eller utbrente. Skoleledelsen har derfor en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for miljø og læring, slik at lærerne trives og får mulighet til å planlegge og gjennomføre god undervisning.

Fuglestad fortalte at mange av lærerne som ble intervjuet i studien, snakket varmt om sine skoleledere. Lærerne observerte samtidig at lederne jobbet under stort press.

– Skolelederne har mange krav fra alle retninger. Summen av forventninger kan gi en følelse av at de har dårlig tid.  Det gjør igjen at lærerne føler at de har dårlig tid til å jobbe med lesingen. Lærere forteller også at de føler at de ikke får brukt engasjementet og kunnskapen de har om lesing, på sin egen skole.

Elevene trenger flinke leselærere

Johanne Ur Sæbø, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, påpeker at behovet for engasjerte og kunnskapsrike leselærere er stort.

– Elevene trenger at alle lærere tenker om seg selv som leselærere. De trenger lærere som utfordrer dem til å lese lengre tekster, de trenger tilgang til gode og relevante tekster i alle fag og de trenger gode skolebibliotek. Og de trenger leseundervisning som ikke bare legger opp til spørsmål og svar, men som inviterer til å utforske sammen. Det trengs en kultur for lesing på skolen, sa Ur Sæbø.

Men for å skape en slik kultur er det behov for systematikk. I studien rapporterte lærere at skolen de jobbet på, manglet et systematisk arbeid med lesing. Fuglestad anbefalte derfor skolelederne å lage en tydelig plan for leseopplæringen.

– Bli kjent med hvilke lærere dere kan ha med på laget, inkluder dem i planleggingen av passende tiltak og lær av det arbeidet som er blitt gjort tidligere. Skoleledelsen er avgjørende for å støtte lærernes arbeid, og at de skal få tid til å planlegge og gjennomføre opplæringen.

En viktig forskningsforankret ressurs

Reaksjonene fra skolelederne etter frokostmøtet var gode. Ingvild Estenstad, rektor ved Klæbu ungdomsskole, så et tydelig behov for å satse mer på lesing i skolen.

– Vi skoleledere har mer enn nok tallgrunnlag for å kunne si at arbeidet med lesing i Trondheimsskolen må bli bedre. I Trondheim kommune er lesing ett av tre store satsingsområder fram til 2027, sa Estenstad.

Rektoren mente at Tid for lesing er midt i blinken for den videre satsingen.

– Dette prosjektet vil være til stor hjelp for meg som skoleleder og pedagogisk leder når vi skal styrke leseferdighetene til elevene på skolen. For å få til utviklingsarbeid på egen skole har vi behov for faglige ressurser som er forankret i forskning, og som er tilgjengelig for alle når som helst. Dette er viktig fordi læringen hos de ansatte skal foregå i profesjonelle læringsfellesskap på skolen. Å sende noen få av de ansatte på kurs har vist seg å ha liten betydning for utviklingen av skolens kollektive praksis, mente Estenstad.

Ett av innspillene under frokostmøtet handlet om å få med seg foreldrene i lesesatsingen. Rektoren ved Klæbu ungdomsskole påpekte det samme.

– For å få til en utvikling i leseferdighetene blant norske skolebarn er vi helt avhengig av å ha med oss de foresatte på laget. Jeg er derfor glad for at prosjektet har med seg dette aspektet.

Eldre barn mister leselysten

En av de andre skolelederne som kom på frokostmøtet, var avdelingsleder Anita Melting ved Børsa skole i Skaun kommune. Barneskolen benytter seg allerede av noen av lesekursene som er utarbeidet gjennom Tid for lesing-satsingen. Anita gjennomfører blant annet 15 ukers lesekurs for de yngste elevene. Noen uker etter frokostmøtet får vi være med på et lesekurs med førsteklassingene Sverre (6) og Johannes (6) og andreklassingene Thor Henrik (7) og Bendik (7). Med hvert sitt nettbrett med interaktive læringsprogrammer utviklet av Nasjonalt lesesenter, og bokstavtrening, skriving og lesing i bildebok på timeplanen synes guttene det er gøy å lære og lese. Johannes mener også det er viktig.

– Vi må lære oss å lese, forteller førsteklassingen.

Melting opplever at barna er veldig motiverte.

– ‘Vi skal på lesekurs! Kult!’, sier de. De sier aldri nei.

Etter bare fire uker med lesekurs har avdelingslederen allerede merket at leseferdighetene hos guttene har blitt mye bedre. Og det igjen gjør noe med lysten til å lese.

– Kurset er jo veldig morsomt. Så det gjør absolutt noe med lesegleden. Lærerne merker at elevene er veldig motiverte til å være med på kurset.

Børsa skole har til og med hatt lesekurs for foreldrene til elevene i førsteklasse.

– Det kan være første gang foreldrene kommer med sine kjære på skolen. Og så vet de ikke hvordan de skal hjelpe dem med lesingen. Derfor har vi et lite lesekurs med dem, slik at de vet hvordan de kan hjelpe barna, og hva vi ønsker av dem. Vi har fått gode tilbakemeldinger på kurset.

Lesekursene for de minste elevene har gitt gode resultater.

– Vi opplever veldig gode sosiale ferdigheter blant elevene som har vært på lesekurs på de to minste trinnene. Og de har gjort det bra på de nasjonale leseprøvene.

Men Melting har også oppdaget at leselysten går ned når elevene blir eldre.

– Vi har jobbet godt og systematisk på de minste trinnene, men har masse å gå på når elevene blir eldre. Fra tredje trinn ser at vi flere elever faller fra. Det Tid for lesing gir oss, kan hjelpe oss i det videre arbeidet og løfte satsingen helt fram til åttende trinn, sier Melting, som forteller at skolen nå er i ferd med å utvikle leseopplæring tilpasset de eldre trinnene.

Møtet med Nasjonalt lesesenter har inspirert Melting til å iverksette enda flere tiltak for å styrke leseferdighetene blant elevene. Skolen har planlagt en hel lesedag for alle trinnene senere på høsten. Og så skal elevene få et felles mål om å lese like mange boksider som distansen til Afrika og tilbake.

– Hele skolen skal få merke at vi har fokus på lesing, forteller Melting.

Avdelingslederen mener det er skoleledernes ansvar at det blir arbeidet systematisk med lesing på skolene.

– Vi må få fokus på lesing og sette av tid til lesing. Og så må vi tørre å evaluere hva vi gjør og hva vi må endre på, avslutter Anita Melting.

Står overfor en samfunnsutfordring

Under frokostmøtene som Nasjonalt lesesenter arrangerte i Sør-Norge, kom skolelederne med en rekke innspill og forslag til hvordan man kan utvikle lesesatsingen. Det handlet blant annet om digital og analog lesing, om foreldre som ikke har norsk som førstespråk, om utvikling av lesekurs og ressurser til foreldre og om hvordan elevene kan bli enda mer involvert i leseprosjektene. Nasjonalt lesesenter var glad for engasjementet blant skolelederne. De svekkede leseferdighetene blant barn og unge gir nemlig en stor samfunnsutfordring.

­– Hva håper dere at Tid for lesing kan bidra til?

– Vi håper at grafen skal ta en annen vending. At leseferdighetene og interessen for lesing går opp. Det ypperste målet er å få barn som kan delta i samfunnslivet og i arbeidslivet når de blir voksne, sa Ur Sæbø.

– På kortere sikt håper vi at skolelederne og lærerne skal bli motiverte til å arbeide med lesing på skolene sine. Vi håper vi kan bidra til at lærerne ikke blir overlatt til seg selv i et klasserom. At vi kan bidra med støtte og forskning. Og så håper vi å få i gang en økt bevissthet om at vi står i dette sammen. Med Tid for lesing har vi en plattform til å gå videre sammen, sa Fuglestad.

Etter besøket i Trondheim gikk reisen nordover i landet for å spre samme budskap til skoleledere der. Fuglestad og Ur Sæbø, som begge har lærerbakgrunn, var svært motiverte for å videreutvikle den nasjonale satsingen på lesing.

– Det er læreren i meg som snakker. Det er så motiverende å se elever ha stor glede av å lese, finne ut av ting og bli engasjerte, at de opplever at det er nyttig og bra å lese. Og at jeg får være med på den reisen og kan være med på å utgjøre en forskjell, sa Ur Sæbø.

For Fuglestad handlet Tid for lesing om å ta vare på verdiene i det norske samfunnet.

– Vi har noen globale trender som bekymrer meg, blant annet falske nyheter. Skal vi bevare det samfunnet vi er så glad i, og de demokratiske institusjonene våre, trenger vi gode leseferdigheter. Det gir evne til kritisk vurdering og refleksjon. Idet vi mister de evnene, kommer vi inn på farlige veier. Så dette er et stort samfunnsoppdrag. Lesing er fundamentalt viktig i samfunnet. Det å få være med på dette gir meg stor motivasjon, avsluttet Fuglestad.