– Rektorjobben har blitt en livsstil

Tekst: Ole Alvik
Foto: Ole Alvik / Annette Larsen / Kuben

– Dette kaller jeg min triggerliste, svarer Kjell Ove Hauge og rekker frem et ark med ti punkter.  

Jeg har akkurat spurt om hva som er det viktigste han har lært som leder etter elleve år som rektor ved Kuben videregående skole på Økern i Oslo. På listen står det slike ting som «Ta deg tid til å få folk til å føle seg verdifulle – gi anerkjennelse», «Ikke glem å se den enkelte» og «Vis hensyn til andres opplevelser – forsøk å se saken fra en annen vinkel».  

– Det skal minne meg på at jeg kan være litt overivrig og overtydelig. Det å ta seg tid til å se den enkelte, lese folk og lytte til hva de sier, det er slike ting som jeg kan glemme i min driv. Som leder må du aldri ta folk for gitt. Se dem i øynene. Gi et klapp på skulderen og sjekk om de har det bra.  

Hvis du virkelig klarer å følge triggerlisten din i hverdagen, da er du en god leder.  

– Ja, det er slik jeg ønsker å være som leder, men jeg glipper jo. Så derfor henger den ved siden av meg her på kontoret. Jeg må se på den av og til for å hente meg inn igjen. Det gjør at jeg glipper mindre enn hvis jeg ikke hadde hatt den, tror jeg. 

En urban skole for hele byen 

Kuben vgs åpnet for elleve år siden og ligger ved Økern, som er et av de travleste trafikknutepunktene i Oslo-øst. Skolen er foreløpig omgitt av verksteder, industri- og kontorbygg, men det er et område i utvikling. Med tiden skal det vokse frem et nytt bydelssenter med parker, shopping, boliger og et urbant kulturtilbud. Og dét er et miljø som Kuben vil passe inn i. Rett innenfor hovedinngangen til skolen ligger en stor «cafékantine» og markerer starten på en 144 meter lange hovedgate med seks meters takhøyde og vinduer fra gulv til tak. I «glassgaten», som den kalles på skolen, er det store vrimleområder og glassvegger inn til de ulike bransjeverkstedene. «Skolegården» er plassert på taket av tredje etasje. Bygget har mere preg av å være en moderne arbeidsplass enn en skole, men huser 1 600 elever og 300 ansatte. I tillegg har Kuben 500 elever på Bredtvet som ligger 3 kilometer unna. Det gjør den til Oslos største videregående skole. Elevene kommer fra hele byen, men flest fra Groruddalen. Og på tross av at det er en skole med hovedsakelig yrkesfaglige studieretninger, ligger de ti prosent over gjennomsnittet for gjennomføring i Osloskolen.  

– Hele 90 prosent av elevene fullfører. Det er en økning fra 65 prosent fra da skolen åpnet i 2013, forteller Hauge. 

Det startet med et frafallsprosjekt 

Kjell Ove Hauge har vært rektor ved Kuben siden oppstarten, men han var involvert i skolen også før den tid. Da skolen startet opp i 2013, var det nemlig i all hovedsak med elever og ansatte fra gamle Sogn videregående skole. Det var en skole som Hauge hadde hatt et nært samarbeid med noen år, da han var leder for et prosjekt som skulle få ned frafallet og øke gjennomføringen i Osloskolen. Sogn vgs ble ofte fremstilt som en problemskole i media og fraværstallene var høye. 

– Det var én skole som gjorde at prosjektet mitt hadde røde tall og det var Sogn vgs, som da var den største skolen i Oslo. Gjennomføringsgraden var lav og jeg jobbet tett med ledergruppen for å endre på dette. Og da skolen skulle flytte, fikk jeg tilbud om å bli rektor, forteller han.  

Han hadde egentlig sett for seg at neste karrieresteg ville være som rektor på en mindre skole for å få mer erfaring, men da han fikk tilbudet om å bli retor på Kuben, valgte han å takke ja til utfordringen.   

– Det var et veldig godt lederteam som skulle bli med over fra Sogn til Kuben og jeg tenkte at med den ledergruppen ville det fungere selv om jeg måtte bruke en del tid på å sette meg inn i jobben.  

Ledergruppen ved Kuben består i dag av seksten personer. De har brukt mye tid på å kna gruppen enda bedre sammen og finne ut hvordan en så stor ledergruppe kan fungere godt.  

– Løsningen ble at vi har delt oss i tre team. Det er et pedagogisk team, et skoleutviklingsteam og et teknisk team. Teamene behandler saker og presenterer dem i stormøtene hvor vi lander sakene. Vi synes at det har vært en vellykket løsning.  

Hvordan sikrer dere tilstrekkelig grad av åpenhet i en så stor ledergruppe? 

– Vi har lagt vekt på å bli godt kjent med hverandre gjennom seminarer, reiser og felles opplevelser. Vi støtter og hjelper hverandre, og medlemmene melder ofte inn vanskelige case som vi løser i fellesskap. 

Distribuert ledelse med stor grad av frihet 

Hauge er en rektor som jobber ut fra prinsippet om distribuert ledelse. 

– Skolen er for stor til at jeg kan være «hands on» i alle saker. Jeg gir mellomlederne stor frihet, tillit og handlingsrom til å finne sin form sammen med sine medarbeidere. Min hovedoppgave er å holde retningen og fremdriften over tid, og være tydelig på verdigrunnlaget, oppgavene og elevsynet.  

– Noen ganger trenger de min hjelp når de står i vanskelige situasjoner, og selvfølgelig samarbeider vi når det er behov for det. Men det hender at jeg trår til i mindre grad enn de ønsker. Jeg lar dem stå i det selv og kjenne på usikkerheten, ubehaget og utryggheten ved det å være leder. Det å måtte stå i slike situasjoner, det er kostnadene ved friheten de har. 

Rektorjobben har blitt en livsstil 

Hva synes du er mest krevende ved å være rektor på denne skolen? 

– Skal du lykkes som rektor, særlig på en så stor skole som dette, da må du investere tid og krefter. Det blir en livsstil. Jeg jobber 50 – 60 timer i uken og det går på bekostning av veldig mye annet. Samtidig er det veldig gøy fordi du ser at du får til ting når du gjør en innsats. Da er det vanskelig å tenke at; nei, nå må jeg hjem og spise middag. Men det koster meg lite å være tilgjengelig og jeg er flink til å hente ut energi fra det vi lykkes med. 

Men noen ganger savner han likevel de ni årene han jobbet som kontaktlærer på en ungdomsskole.  

– Det å følge en gruppe ungdommer gjennom tre år, få være med på å påvirke dem og dytte dem i riktig retning og hente dem inn igjen hvis det går feil vei. Jeg elsket det! 

Vil skape refleksjon og læringsprosesser 

Kuben er en skole med et stort mangfold på flere måter. Det er mange ulike utdanningsprogrammer og elevene har bakgrunn fra alle verdensdeler, språk og religioner, og fra alle kanter av Oslo.  

– Mangfoldet er en styrke ved skolen. Det gjør at elevene alltid finner noen andre som har samme interesser som dem. Og kulturelt sett er det større forskjell på ungdommer fra Vestre Aker i Oslo vest og Stovner i øst, enn hvilket land foreldrene kommer fra, påpeker rektoren.  

Når kjente du sist på en skikkelig god følelse ved det å være rektor for Kuben? 

– Vi hadde akkurat en elev som mot alle odds fullførte fagbrevet med gode karakterer på tross av et liv med store utfordringer. Å se stoltheten til en ung mann som kan komme seg videre i livet med et solid fagbrev i hånden, det gir meg lykke.  

Gir det mening å snakke om en felles kultur ved skolen? 

– Den felles kulturen jeg mener at vi har klart å bygge her på skolen, er et felles elevsyn. At vi må lete etter det beste i hvert individ, gi alle elever nye sjanser og glede oss over alle mestringssteg de tar. Kuben-modellen handler vel så mye om å bygge karakter som å få gode karakterer.  

– Hvis en elev utagerer, da må vi ta oss tid til å reflektere over hvorfor han gjorde det. Hva var grunnen til at han ble så sint at han sparket inn døren eller var frekk mot en av mine ansatte? Hvorfor var ikke eleven regulert nok til å ta et godt valg. Jeg er opptatt av å skape refleksjoner og læringsprosesser.  

– Vi kan selvfølgelig bli oppgitt og frustrert noen ganger, men da må vi ta et steg tilbake og reflektere over hva som skjer i livet til denne elven som gjør at ting er vanskelig. Og så må vi koble på støtteapparatet når det er behov for det. Vi har en fantastisk miljøgruppe, rådgivningsgruppe og helsearbeidere og vi er flinke til å jobbe sammen, finne løsninger og følge opp over tid. Det er det jeg kaller Kuben-magien. Det er elever du aldri hadde trodd at du skulle få gjennom, men så bruker vi ressurser og tid og så kommer de seg videre. Det er det som gir meg energi.  

Han mener at den samme romsligheten må gjelde når man leder medarbeidere. 

– Jeg ønsker å tro det beste om folk og jeg tror at alle vil gjøre en god jobb. Kanskje det er naivt, men den naiviteten tar jeg med meg. Jeg tror det er en god verdi å ha tross alt. Kanskje det gjør at jeg går på en smell en gang iblant, men det er bedre å gå på en smell enn å mistro folk, sier Kjell Ove Hauge.