Fra arkivet: Profesjonelle læringsfellesskap må ha åpenhet, tillit og deltakere som våger å utfordre hverandre
I forbindelse med juleferien deler vi noen artikler fra Skolederens arkiv. I januar 2021 skrev vi om rektorene i Trondheim som møtes en gang i måneden for å jobbe sammen i profesjonelle læringsfellesskap. Det er både utfordrende og skjerpende, men belønningen er økt trygghet og kompetanse i lederrollen.
Når de 15 rektorene i Heimdal bydel i Trondheim møtes i rektornettverket sitt en gang i måneden, brukes de to første timene til å drøfte saksdokumenter fra skolesjefen, diskutere skolepolitikk og andre ting som rektornettverk ofte brukes til. Men etter to timer tar de seg en benstrekk, fyller kaffekoppene og deler seg i to omtrent like store grupper. Så går de to gruppene hver til sitt og lukker døren godt igjen bak seg. Da er det nemlig tid for det som i faglitteraturen kalles for profesjonelle læringsfellesskap (PLF) og i rektornettverket i Heimdal er det ingenting å si på PLF-kompetansen. Rektornettverket kan nemlig støtte seg til to eksperter på PLF. Den ene er Anne Berit Emstad som er innovasjonsleder og førsteamanuensis ved NTNU. Hun har i mange år forsket på profesjonelle læringskulturer i skolen og rektorers profesjonelle læringsfellesskap. Den ene PLF-gruppen i Heimdal er en av gruppene som hun for tiden følger som forsker. Emstad har også nylig utgitt boken Lærende ledelse, sammen Ide Katrine Birkeland ved Handelshøyskolen BI. Vi kommer tilbake til Anne Berit Emstad senere i artikkelen, men først introduserer vi den andre eksperten som heter Morten Krogstad Strand.
Han er rektor ved Kattem skole i Heimdal bydel og universitetslektor ved NTNU. Strand har blant annet deltatt i et treårig internasjonalt Erasmus-forskningsprosjekt om profesjonelle læringsfellesskap for rektorer og publisert forskningsartikler om temaet. Strand ble invitert inn i dette treårige forskningsprosjektet av Emstad, og han skrev også sin master i skoleledelse om temaet. Det var han som tok initiativet til å starte PLF-gruppene for et drøyt år siden.
– PLF er et begrep som står i fare for å bli utslitt og misbrukt, men da begrepet først ble tatt i bruk gjenspeilet det en kultur der skolefolk samlet seg for å utforske og utvikle praksis på en systematisk måte. Jeg synes at det å samarbeide på denne måten er utviklende for oss som skoleledere og det var stor interesse for dette i nettverket, forteller han.
Det er Strand som leder PLF-møtene i den ene halvdelen av rektornettverket, men han er også medlem på lik linje med de andre deltakerne. Den andre PLF-gruppen ledes av rektor Aida Bye, og i denne gruppa er Emstad både støtte og forsker.
Erfaringsutveksling og tillit
Det er to trekk som er spesielt viktig for at gruppen skal fungere som et profesjonelt læringsfellesskap og ikke bare et fellesskap der ledere møtes.
– Det ene er betydningen av at man ikke bare skal dele erfaringer, men også å utforske erfaringene. Det andre er betydningen av gjensidig tillit. Stor grad av tillit er viktig for å oppnå den åpenheten som er nødvendig på møtene, sier Morten Krogstad Strand.
De fleste deltakerne i de profesjonelle læringsfellesskapene i Heimdal har kjent hverandre i lang tid gjennom rektornettverket. Tid og konfidensialitet er viktige faktor for å bygge tillit i en gruppe. Men tillit skapes først og fremst i samspillet mellom deltakerne. Det handler om å våge å dele med hverandre det som man opplever som utfordrende og krevende i skolelederjobben, og at man blir møtt med velvilje og interesse når man gjør det.
I et profesjonelt læringsfellesskap kan deltakerne dra nytte av kompetansen til likemenn, men det betyr ikke at de skal hoppe rett på løsningsforslagene når noen presenterer et problem. Det handler i større grad om å skape refleksjon og stille gode og ofte utfordrende spørsmål.
Erfaringer skal utfordres
Hvordan er møtet i det profesjonelle læringsfellesskapet for rektorene i Heimdal lagt opp?
– Vi har en kort introduksjon fra den som leder møtet og en kjapp runde rundt bordet med det vi kaller «gnell». Da får alle ett minutt hver, hvis det er noe de absolutt må få sagt. Deretter har vi satt av 10 minutter til en kort faglig innputt. Så får alle deltakerne noen minutter til å fortelle om hva de har gjort siden sist. De andre stiller oppklarende spørsmål til den som forteller. Spørsmålene kan være av typen: Hvordan vet du at det du gjorde fungerer? Har du noen bevis for at det har effekt?
– Deretter velger vi ut en deltaker, noen ganger to hvis vi har tid til det, og da går vi mer i dybden. Vi spør alltid om det er noen som ønsker å bli utfordret. Det er ikke slik at vi griller folk, men vi stiller utforskende og ofte utfordrende spørsmål. Til slutt har vi en oppsummering av møtet.
Individuelle aksjonsplaner
Alle rektorene har det som i PLF-terminologien kalles for individuelle aksjonsplaner. Aksjonsplanene tar utgangspunkt i et reelt utviklingsbehov for den enkelte rektor og skole. Målet er å fremme og vedlikeholde læring for alle profesjonelle i skolen, med den kollektive hensikten å øke elevenes læring. Aksjonsplanen er et viktig verktøy for å holde riktig fokus i PLF-prosessen.
– Min aksjonsplan handler om å utvikle lederteamet mitt til å bli et profesjonelt læringsfellesskap. Det er flere andre rektorer i nettverket som har samme aksjonsplan. Tanken er at vi på denne måten sprer PLF utover i organisasjonen, slik at lederteamet i neste omgang jobber med lærerne på en annen måte og at dette kommer elevenes læring og trivsel til gode, sier Morten Krogstad Strand.
– Vi diskuterer aksjonsplanene i nettverket og så prøver vi ut nye ideer og fremgangsmåter i perioden mellom møtene og tar med oss erfaringene tilbake til gruppen og forteller om hva som har skjedd siden siste.
Dere startet i januar i fjor. Hvordan har du opplevd arbeidet med aksjonsplanen i løpet av dette året?
– Det har vært utfordrende på grunn av koronasituasjonen. Det er mye mer ad hoc drift og folk er slitne. Vi jobber med aksjonsplanen nå også, men vi kommer til å sette av mere tid til å jobbe med dette i ledergruppen når vi får hodet over vannet.
– Målet med å utvikle lederteamet til å bli et profesjonelt læringsfellesskap er at vi skal gå i dybden på hvordan vi skal utvikle skolen til elevenes beste.
Må ha en felles forståelse av PLF
Har dere brukt mye tid på å diskutere hva en PLF-gruppe er og hvordan dere vil at den skal fungere?
– Ja, vi har snakket mye om hvordan gruppen skal fungere, vi har hatt et to-dagers seminar for å lære om PLF og vi har laget en PLF-manual som vi har skrevet i samarbeid i gruppen. Der står det blant annet hva møtet skal og ikke skal handle om.
Når ledere deltar i slike tette ledernettverk hender det ofte at de ønsker å få råd og tilbakemeldinger på konkrete lederutfordringer som de står midt oppe i, for eksempel krevende personalsaker. Men det er ikke den type saker dere skal diskutere i PLF?
– Nei, vanligvis ikke. Det kan hende at vi diskuterer det, men da har man ikke lov til å diskutere den «vanskelige» medarbeideren. Trekker du fram en slik sak i PLF-møtet vil du sannsynligvis bli utfordret på din egen rolle i saken og hva du vil gjøre som leder. Man må snu speilet mot seg selv. Dette er vanskeligere enn det høres ut som, fordi man er så vant til å kunne trekke fram eksterne forklaringsmodeller og peke på feil som andre gjør. Det er mer behagelig å finne eksterne forklaringer, men det godtas ikke i PLF. En av mine viktigste oppgaver som leder for gruppen er å holde fokuset på dette.
Voldsomt skjerpende
Hva synes du selv at du får ut av PLF-møtene?
– Jeg har en dobbeltrolle fordi jeg både er leder for gruppen og medlem av gruppen. Det er spennende, men også litt utfordrende. Som gruppeleder ser jeg at refleksjonene og kommunikasjonen i gruppen er annerledes nå enn da vi startet for ett år siden. Vi byr mer på oss selv og går mer i dybden på ting. Før var vi raske til å presentere løsningsforslag. Nå er vi flinkere til å stille hverandre gode og utfordrende spørsmål.
– For meg som rektor og gruppemedlem er det først og fremst voldsomt skjerpende. Jeg blir utfordret i gruppen på hva jeg gjør på min egen skole. Det gjør at jeg blir enda mer bevisst på de valgene jeg gjør som rektor.
Det er en kulturendring
Hva er viktig for å lykkes med profesjonelle læringsfellesskap for rektorer?
– Det er helt grunnleggende at man klarer å skape tillit og trygghet innad i gruppen og at medlemmene har en felles forståelse for hva PLF er og hvordan gruppen skal fungere. Dessuten må det prioriteres høyt av alle som deltar. De må komme godt forberedt til møtene og sette av tilstrekkelig tid til dette arbeidet.
Hva med andre rektornettverk som leser denne artikkelen og som ønsker å bli profesjonelle læringsfellesskap, men som ikke har den kompetansen som dere kan trekke på; hva bør de gjøre?
– Da kan det være en fordel å knytte til seg noen som har en dypere forståelse av hva PLF er ment å være. Både jeg og Anne Berit Emstad har snakket om profesjonelle læringsfellesskap for rektorer i flere kommuner og jeg opplever en økende interesse for dette.
– Det å delta i profesjonelle læringsfellesskap er veldig givende, støttende, utviklende og litt utfordrende. Det hjelper den enkelte rektor til å være i en kontinuerlig forbedringsprosess og det er etter min mening noe av det viktigste med et slikt nettverk. Jeg tror også at det bygger lederes kapasitet til å stå i rektorrollen. Rektorer jobber under mye press og PLF gir en opplevelse av mestring og kollegial støtte.
Ekstern ekspert
Som vi skrev innledningsvis, har rektornettverket i Heimdal også en ekstern ekspert å spille på lag med. Anne Berit Emstad er førsteamanuensis ved NTNU. Hun tok doktorgraden i 2010, der profesjonelle læringsfellesskap var en del av det teoretiske rammeverket, og har forsket videre på temaet siden da. PLF gruppen i Heimdal er en av PLF-gruppene som hun for tiden følger i forbindelse med et forskningsprosjekt.
– Jeg er med på møtene og samler inn data til forskningsprosjektet. Dessuten bidrar jeg med innspill og teoretisk innputt hvis de ønsker det, forteller hun.
Hun mener at det er nyttig for rektorer å delta i PLF og at flere rektorer burde få muligheten til dette.
– Det bidrar til egenutvikling som leder og det kan gi økt trygghet i rektorrollen. Samtidig får deltakerne forståelse for hvordan de kan utvikle profesjonsfellesskapet på egen skole til å bli profesjonelle læringsfellesskap.
Kan man lykkes med å skape et PLF uten fasilitator?
– Hvis man setter seg inn i litteraturen, slik at man forstår hva dette er og hva det ikke er, så kan en gruppe med skoleledere klare dette selv. Men det er en fordel å ha en fasilitator med et eksternt blikk på gruppen. En fasilitator kan hjelpe dem til å løfte blikket litt og stille spørsmål ved om de går tilstrekkelig i dybden, om de våger å stille hverandre spørsmål som er utfordrende nok og kanskje hjelpe dem til å stille bedre spørsmål. I for eksempel Norrköping i Sverige, hvor de har lang erfaring med dette, er det skoleeiere som bidrar til å kvalifisere fasilitatorer til å lede PLF for rektorer.
En læringskultur
Hva mener du er viktig for å få utbytte av et profesjonelt læringsfellesskap for rektorer?
– Du må være åpen for å lære. Motivasjonen for lærende ledere er ikke å få andre til å bli enige i deres standpunkter, men å øke kvaliteten på den tenkningen som ligger til grunn for et felles forbedringsarbeid for skolen de er ledere for. Det vil si at de er villige til å undersøke de målene, metodene og verdiene de har for å se om det er behov for endring – og om endringene de gjør har tilsiktet effekt.
Robert Flataas, Rektor ved Huseby ungdomsskole
Hva er din målsetting med å delta i gruppen?
Det å få lov til å lære sammen med kolleger, dele erfaringer, men ikke minst være en lyttende og reflekterende kollega gjennom åpne spørsmål, å hjelpe kolleger gjennom veiledning, både gamle erfarne, men også nytilsatte. Å få lov til å utvikle meg selv som leder i samarbeid med min egen ledergruppe gjennom PLF. Det samme vil gjelde egen organisasjon. Våre evner til å levere bedre tjenester øker gjennom å bli et profesjonelt læringsfellesskap ved hjelp av strukturert arbeid over tid.
Hva synes du er mest utfordrende?
Det er utfordrende å føle at du kanskje sitter på en løsning på en problemstilling, og samtidig stille gode og åpne nok spørsmål som kan lede en kollega inn i refleksjon, ikke bare på egen organisasjon, men også på seg selv og sin egen måte å lede på. Dette kan være alt fra teori til egen «lederplattform». Det kan også bli for mye fokus på faktorer utenfor deg selv, og det er derfor viktig at man er selvkritisk på egen lederstil og sin egen organisasjons utfordringer. Selv om man ikke får til alt, betyr ikke dette at det bare er utenforliggende faktorer som bestemmer dette. Det kan skje at man må helt tilbake og se på grunnleggende strukturer.
Det å klappe seg selv på skulderen når det går bra, og ikke minst se på hvorfor, er også noe som er utfordrende i alle yrker. Men skal man komme seg videre er det viktig å finne sitt eget og organisasjonens ståsted. Vet vi hvor vi er – er det enklere å komme seg dit man skal.
Reflekterende dialoger er utfordrende, men samtidig veldig givende når man er i trygge omgivelser.
Hva har vært mest nyttig?
Muligheten til å sette av en konkret tid, hvor man kan holde fokus og fullføre tanker og refleksjoner både for seg selv og som gruppe. Erfaringsdeling og det å bli utfordret på ulike lederperspektiv innen egen org, også på egen lederstil, lederfilosofi og ledelsesteori er nyttig.
Det å reflektere litt mer organisert også mellom de ulike samlingene vi har, gjør at man kommer et steg videre. Det er også nyttig å kunne sette ord på, og iverksette handlinger, på det man ser trenger videreutvikling både for seg selv, for ledergruppen og egen organisasjon.
Hva er din aksjonsplan?
Min aksjonsplan er at vi som skole skal jobbe som et PLF, spesielt med tanke på de nye læreplanene som har kommet. I første omgang gjelder dette ledergruppe, før avdelingsledere tar med seg dette på sitt trinn og senere klasser/fag.
Tore Valland
Hva er din målsetting med å delta i gruppen?
Som relativ fersk rektor er rektornettverket på Heimdal mitt viktigste nettverk. Her møter jeg dyktige kolleger som sitter på mye kunnskap som jeg får tilgang til. Nettverket opplever gjennom PLF-arbeidet å knytte nærere relasjoner og dette øker tilliten oss imellom. Tillit og relasjon er veldig viktig for meg som er ny rektor i Trondheim kommune. Kommunen er relativt stor og kan oppleves som uoversiktlig og uten disse nettverkene som er bydelsvise ville man raskt kunne føle seg alene på sin tue. Selve PLF-prosjektet åpner opp for å knytte oss som deltar i enda større grad tettere gjennom metoden og formen. Min målsetting er å bidra til egen og andre sin læring inn mot skoleledelse.
Hva synes du er mest utfordrende?
I utgangspunktet så jeg for meg at klimaet og tilliten i gruppa kom til å være den største utfordringen. Ville jeg være klar for å dele mine innerste tanker, være en kritisk venn og bli utfordret av kompetente kolleger? Det viste seg relativt raskt at det ble snarere tvert om. I disse dager har pandemien vært den største kjeppen i hjulet for oss i arbeidet med Rektor-PLF, blant annet fordi planlagte møter må avlyses.
Hva synes du har vært mest nyttig?
Det grundige forarbeidet som har vært gjort av Morten og Anne Berit har vært essensielt for min del. Vi har skyndet oss langsomt og skapt en felles forståelsesramme for deltakerne og vi har utviklet PLF-konseptet sammen til det det er i dag. I tillegg har jeg fått reflektert mye over ledelsesutfordringer jeg kan relatere meg til i egen hverdag. Dessuten har jeg blitt bedre kjent og knyttet meg nærmere til mine kolleger på andre skoler i bydelen, noe som har bidratt konkret i mye godt samarbeid oss imellom.
Hva er din aksjonsplan?
Min aksjonsplan går konkret ut på å utvikle et lederteam-PLF på Stabbursmoen skole som kan bidra til at vi som lederteam og individuelt kan utvikle oss som skoleledere.
Inger Sagen Hasselø
Hva er din målsetting med å delta i gruppen?
Jeg ønsker å utvikle meg som skoleleder og jeg ønsker å utvikle enheten til å bli et mer profesjonelt læringsfellesskap.
Hva synes du er mest utfordrende?
Det er å være helt åpen i forhold til kjernen i det jeg ønsker å utvikle meg på i samarbeid med andre. Det å finne gode spørsmål, anerkjenne og finne nye perspektiv i samarbeidet. Å slippe kontrollen litt i personalet, delegere ledelse i prosessen, samtidig som man har en rød tråd i arbeidet som leder ved egen enhet.
Hva har vært mest nyttig?
Det har vært mest nyttig å praktisere, prøve ut teorien og øve for eksempel på konkrete spørsmålsstillinger i samarbeid med andre rektorer. Og prøve ut det samme på egen enhet.
Hva er din aksjonsplan?
Min aksjonsplan er å øve på å være åpen og komme inn til kjernen av det jeg ønsker å utvikle hos meg selv og prøve ut dette i eget lederteam med samme målsetting. På sikt ønsker jeg å prøve ut det samme i personalet. Det ligger godt til rette for dette da personalet tok felles videreutdanning (skolebasert kompetanseutvikling) som universitetsskole, som innehar mye av det samme teorigrunnlaget.
Relaterte artikler
Perspektiver mot 2025 ved utgangen av 2024
Årets juletid er en anledning til å reflektere over året som har gått og forberede oss på det som ligger foran oss. Jeg vet at du, som leder i skole og barnehage, står midt i en krevende hverdag der økonomiske rammer strammer inn og økende forventninger legger stadig mer press på ditt handlingsrom.
Udir: Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet åtte råd for å sikre god digital praksis og skjermbruk i skolen. Rådene fokuserer på å bruke digitale enheter, verktøy og ressurser på en måte som bidrar positivt til elevenes læring, utvikling og trivsel.
Pensjonssparing er et vanskelig, men viktig tema, Derfor inviterte vi pensjonsekspert Liven Sandell fra Nordea for å forklare litt nærmere hvordan pensjon faktisk fungerer.