På Hummeltofteskolen lærer matematikklærerne av hverandre
Lesson study er en japansk metode for å forbedre undervisningen i skolen. Ved Hummeltoft skole i Danmark har de jobbet etter denne metoden i mange år. Det har både forbedret elevenes resultater og skaffet dem engasjerte og dyktige matematikklærere.
Teks: Camilla Qvistgaard Dyssel
Foto: Jacob Nielsen
Ved Hummeltofteskolen, som ligger i forstaden Virum, halvannen mil nordøst for København, tar de matematikkundervisningen på alvor. Tre ganger om året samles alle de 20 matematikklærerne ved skolen i et felles klasserom. En av dem underviser elevene i matematikk, mens resten av lærerne ser på.
Det kan kanskje høres ut som en voldsomt overdrevet ressursbruk for en enkelt undervisningstime, men samlingen har et større formål enn elevenes læring. Formålet er å skape et faglig fellesskap mellom lærerne, slik at de kan få snakket sammen om faget og at lærerne skal utvikle og forbedre egen didaktikk.
Metoden som i Norge kalles for Lesson study, og lektionsstudier i Danmark, er relativt tidkrevende. Før samlingen har fire lærere samarbeidet i åtte timer for å forberede undervisningen, og i etterkant bruker alle matematikklærerne tid på å evaluere den.
– Det krever mye ressurser. Vi må prioritere det både med hensyn til tidsbruk og økonomi, og vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke visste at det var verdt det, sier rektor Dorte Wilms.
I første omgang gir metoden et sterkt faglig fellesskap og en mulighet for å utvikle seg, mener lærer og matematikkveileder Klavs Voigt Pedersen.
– Det høres kanskje rart ut at mattelærere ikke snakker så mye sammen om matematikk til vanlig, men det gjør man faktisk ikke. Men når vi planlegger og evaluerer timene sammen, da sitter vi og nerder om matte og det styrker oss faglig, sier han.
Forbedrede resultater
Og når lærerne utvikler seg faglig, kommer det elevene til gode, mener Dorte Wilms.
– Når lærerne jobber med Lesson studies, da jobber de med kjerneoppgaven sin. Det handler om å skape en kultur hvor man snakker om fag og utvikler sin didaktikk. Det er et motsvar til mye av det som ellers skjer når vi er samlet. Det handler om fordypelse, ro, å fokusere på faget og på elevenes utbytte og forståelse.
Hun understreker at man alltid skal være forsiktig med å utpeke en enkelt årsak som forklaring på forbedrede elevresultater, men hun er overbevist om at lesson studies har hatt en gunstig innvirkning.
– Når vi sammenligner elevenes avgangsprøver nå, med for ti år siden, har de blitt bedre. Det er selvfølgelig variasjoner mellom årganger og klasser, og det kan være mange ting som bidrar, men nå når jeg har hatt mulighet til å følge dette arbeidet i ti år, så er jeg slett ikke i tvil om at det har effekt på elevene.
Nødt til å gjøre noe sammen
Skolens særlige innsats for å utvikle matematikkundervisningen startet for ti år siden, da matematikkveileder Jens Hareskov Christensen konstaterte at elevene klarte seg dårligere i de nasjonale testene enn det han mente var mulig.
Noe måtte gjøres, og det var ikke tilstrekkelig å snakke om det på møtene. Det vare en situasjon som krevde en felles innsats av matematikklærerne.
– Det er vanskelig å utvikle seg når man står alene i klassen og det skjer veldig mye, sier han.
I første omgang begynte skolens matematikklærere å bruke teamtiden på å observere hverandres undervisning for å få inspirasjon, og i 2015 ble skolen modellskole i matematikk i et forskningsprosjekt om lesson studies.
Studien ble gjennomført av Jacob Bahn, som den gang var fagkonsulent i kommunen og arbeidet med en PhD om emnet. Det gjorde at skolen i en periode fikk tilført ressurser for å arbeide med lesson studies. Jens Hareskov Christensen og Klavs Voigt Pedersen fikk begge en fasilitatorutdannelse, slik at de selv kunne styre prosessen, og det ble blant annet gjennomført konferanser med besøk fra Japan.
– Vi visste godt at pengene ikke ville være der for evig, så vi snakket helt fra starten av om hvordan vi kunne fortsette på egen hånd, sier Klavs Voigt Pedersen.
I dag står de to fasilitatorene selv for gjennomføringen. Omtrent halvparten av skolens matematikklærere er med på å planlegge en lesson study i løpet av et år. Det blir gjennomført tre lesson studies, som samtlige lærere deltar på.
Viktig at alle er med
Det er obligatorisk for matematikklærerne på Hummeltofteskolen å delta på de tre lesson studies som gjennomføres i løpet av året. For utviklingsarbeidet har størst effekt når alle er med, mener Dorte Wilms.
– Vi har i mange år vært klar over at det å sende en enkelt lærer alene på et kurs, det har ikke så veldig stor verdi. Det er når vi gjør det sammen, at det for alvor skjer en utvikling. Til gjengjeld er det frivillig om lærerne selv vil gjennomføre en undervisningstime foran kollegene eller bare observere.
– Det kan være skremmende å skulle undervise med tilskuere, hvis man har vært vant til å undervise alene i 30 år, så det er det ingen som skal tvinges til. Man får også utbytte av å observere, forklarer Jens Hareskov Christensen.
Selv om noen lærer velger å ikke gjennomføre undervisningene, er de aller fleste med på å planlegge og evaluere dem, forteller assisterende rektor Peter Bjerregaard.
– Som lærer er det attraktivt å være en del av et faglig fellesskap og jeg merker tydelig at de er motivert for dette. For meg var det en milepæl da en lærer fortalte at han hadde søkt seg til denne skolen på grunn av dette. Det er jo kamp om lærerne, så det er bra at det styrker våre rekrutteringsmuligheter.
En ny kultur
Hummeltofteskolen har ikke spesielle ambisjoner i matematikk i forhold til andre fag, og det er kun avsatt et begrenset antall timer utover den alminnelige team-tiden til dette arbeidet. Når det er nettopp i matematikk at lesson studies blir brukt, så er det fordi lærerne hadde et ønske og en idé om det, forklarer Dorte Wilms.
– Hummeltofteskolen har ikke satt seg som mål å bli en matematikkens høyborg. Lesson studies er innført i matematikk fordi det var her det ga mening. Det er vokst frem nedenfra og så har vi i ledelsen grepet ideen. Det som kommer nedenfra, og som ledelsen også kan se er en gode idé og støtter, er ofte det som blomstrer aller best. Det er mange veier til god undervisning. Som leder er det viktig å fornemme hvem som har kompetanse til å bli veiledere, som har oversikt over faget og gjennomslagskraft i kollegagruppen, slik at flere får lyst til å være med.
Det står stadig ”Lesson studies” i Hummeltofteskolens skjemaer, og det vil det fortsette å gjøre, er både lærere og ledelsen enige om.
– Vi kan skalere opp og ned ressursbruken, avhengig av hva vi har mulighet for, men vi skal under alle omstendigheter fortsette å arbeide med dette, sier assisterende rektor Peter Bjerregaard.
Dorte Wilms supplerer.
– Grunnen til at vi har lykkes med dette, er at vi har fortsatt å gjøre det over lengre tid. Når man skal implementere noe nytt, da tar det tid. Det er slik det blir en del av kulturen. Man må ikke tro at: Dette gjør vi i ett år og så kan vi det. Det er et vedvarende utviklingsarbeid.
Vil du vite mer?
På nettsiden matematikdidaktik.dk finner du en rekke videoer som beskriver hva hvordan lesson study i matematikkfaget kan gjøres i praksis.
På disse sidene finner du også videoer fra Hummeltofteskolen, hvor en gruppe lærere og matematikkveiledere forteller som sine erfaringer med lektionsstudier gjennom en årrekke.
Du finner også en introduksjonsvideo om hva lektionsstudier (Lesson study) er og mye annen informasjon om temaet.
Slik jobber de ved Hummeltofteskolen
Lesson Study er en metode hvor lærere i fellesskap planlegger undervisningen, observerer hverandre og sammen reflekterer over gjennomført undervisning.
Målet er at lærernes undervisningen og elevenes læringsutbytte skal bli stadig bedre.
Metoden stammer opprinnelig fra Japan, der metoden har fått navnet Kenkyou jugyou som på norsk kan oversettes til forskningstime.
Grundig planlegging og evaluering
På Hummeltofteskolen blir metoden brukt i matematikkfaget. Fire lærere samarbeider om å forberede en undervisningstime i detalj. De bruker 4×2 timer til planleggingen.
En lærer gjennomfører undervisningen, som alle matematikklærerne på skolen observerer.
I etterkant evaluerer lærerne undervisningstimen med utgangspunkt i planleggingen. Ble målene nådd? Gikk det som de hadde forutsett? Hva kan med fordel justeres?
Relaterte artikler
Går i skole for å bruke KI i skolen
Mens noen skoleledere og lærere kvier seg for å innføre KI i undervisningen, er andre godt i gang med å skaffe seg den digitale kompetansen. Bardufoss videregående skole reiste helt til IKT-konferansen NKUL i Trondheim for å møte morgendagens KI-hverdag.
Å være rektor i langvarige skolemiljøsaker – i samarbeid og sammenstøt med ulike aktører
Det har vært stort fokus på elevenes skolemiljø de siste årene, men få studier har undersøkt hvordan rektorer opplever det å stå i langvarige skolemiljøsaker. I denne teksten er fokuset på hvem rektorer samarbeider med i slike saker, og hvordan dette samarbeidet erfares, basert på dybdeintervju med 18 rektorer.
Innovative læringsmiljøer har som mål å fremme læring, trivsel, motivasjon og kreativitet. Det skal forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked og i økende grad sikre at skolen kan ta imot alle barn.