Nytt inntektssystem for kommunene: Vil det styrke skolen?

Av Alf B. Aschim, rådgiver i Skolelederforbundet.

Store utfordringer innenfor kommuneøkonomien, og kommuner som ikke har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine lovpålagte primæroppgaver, har vært svært synlig i mediebildet så langt i år. Det er overføringene kommunene får over budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som i størst grad finansierer skole- og barnehage-Norge.

Kommuneøkonomien må være god nok til at kommunene kan sikre at barn og unge får en trygg og god oppvekst og opplæring. Dessverre viser en rapport fra Proba-samfunnsanalyse om etterlevelse av opplæringsloven, at det er mange brudd på opplæringsloven i kommune-Norge.

Samfunnsoppdraget for opplæring og oppvekst er allerede stort. Skal en tro mediebildet, vil dette også være voksende innen områder som ikke direkte hører hjemme i sektoren etter barnehageloven og opplæringsloven. Til tross for stor innsats innen sektoren, strekker ikke ressursene til ut fra de tilbakemeldingene vi får fra være medlemmer.

Det oppleves som utfordrende at nye gode tiltak fra nasjonale myndigheter innføres uten at det følges opp med tilstrekkelige ressurser. Forventningene til resultater fra sentrale og lokale myndigheter er mye større enn ressurser som stilles til rådighet for å løse oppdraget. Denne manglende balansen er blitt enda tydeligere den siste tiden. Vi ser at mange ledere i sektoren jobber på grensen av hva de makter.

Nye oppgaver på kommunenivå

Stortinget vedtok ny opplæringslov juni 2023, med ikrafttredelse fra 1. august 2024. Det nye lovverket er i stor grad en videreføring av det gjeldende, men med ny opplæringslov kommer det også flere oppgaver og tydeligere ansvar i laget rundt skolen og eleven. Dette innebærer endringer når det gjelder ansvar, oppgaver og kompetansebehov for skoleeier. Den skolefaglige kompetansen i kommunene skal styrkes, skoleeiers ansvar for elevenes skole- og læringsmiljø tydeliggjøres og PP-tjenesten og andre kommunale støttetjenester skal jobbe mer proaktivt og forebyggende.

Dette krever flere ressurser, og dette krever utbygging og satsing på kompetanse i kommuner og fylkeskommuner.

I tidligere statsbudsjetter har de frie inntektene til kommunene i realiteten nesten blir spist opp av pris- og lønnsvekst. At ressurstilgangen i realiteten er på stedet hvil, gjør det krevende for skolen å skape et trygt og godt skolemiljø for alle.

Det er de samme lovkravene til oppvekst og opplæring for samtlige Norges kommuner. Det er ønskelig at justeringen av inntektssystemet for kommunene justeres slik at det blir mulig å etterleve opplæringsloven, og barnehageloven. Ingen er tjent med at det lokale handlingsrommet blir så snevert at det går på akkord med lovpålagte oppgaver.

Rekrutteringsutfordringer

Vi erfarer også at færre ønsker å påta seg lederansvar i skoler og barnehager. Dette skyldes blant annet økende arbeidspress og begrensede ressurser. Dette fører til en bekymringsfull mangel på kompetente ledere, noe som igjen øker belastningen på de som allerede er i rollen. Nå begynner vi å se konsekvensene: en økende turnover og manglende rekruttering. Dette truer kvaliteten på oppvekst- og læringsmiljøet.

Vi har i de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser som underbygger denne utviklingen. Funnene peker mot en varslet krise. Rapportene dokumenterer utfordringene med rekruttering til lederstillingene. Det er også få unge ledere som ønsker å ta steget opp til rektornivå.  Nå står vi der hvor stadig flere kommuner har få eller ingen søkere til disse viktige posisjonene.

Våre forskningsrapporter peker på at skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet, og vi vet at det er avgjørende med god skoleledelse for å skape gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene. Vi håper på et inntektssystem for kommunene som vil bidra til å kunne gjøre dette mulig.