Gode førskoler har betydning både for skoleresultater, sosial utvikling og psykisk helse. Effekten er størst for de som trenger det mest.
Det svenske utdanningssystemet følger et 1-9-3 løp bestående av ett år i førskoleklasse, ni års grunnskole og tre år med videregående opplæring. Førskolen er obligatorisk for alle seksåringer og den er vanligvis lokalisert ved en grunnskole.
Nå har Forte, som er forskningsrådet for helse, arbeidsliv og velferd i Sverige, laget en kunnskapsoversikt med fokus på førskolens betydning for svenske barn. Den konkluderer blant annet med at gode førskoler bidrar positivt til barns psykiske helse, sosiale utvikling og skoleresultater. De positive effektene er størst for barn fra familier med sosioøkonomiske utfordringer og barn som har særskilte behov for støtte, for eksempel på grunn av funksjonsnedsettelse, språkvansker eller en krevende familiesituasjon.
Rapporten er gratis og kan bestilles fra hjemmesiden til Forte.
I forbindelse med lanseringen av rapporten ble det holdt et webinar om den svenske førskolens betydning for barns psykiske helse. I tillegg til forskerne som presenterer rapporten, deltar det en rekke andre pedagoger og andre spesialister på området. Webinaret finner du her på YouTube.
The European School Heads' Association (ESHA) har nådd slutten av et spennende prosjekt som hadde som mål å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende, engasjerende og deltakende for alle elever. Dette prosjektet fokuserte på å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende og engasjerende gjennom en modell kalt Creative Writing Laboratory (CWL).
Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.
Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.