Forslag til ny opplæringslov: Hvor er fokus på ledelsens rolle?

Forslag til ny opplæringslov er et viktig dokument, som angir retningen for fremtidens skole og utdanning. Vi mener at lovforslaget inneholder mange gode føringer for å sikre at alle elever skal kunne gjennomføre videregående utdanning. Imidlertid savner vi mer om ledelsens rolle i skolen.

Tonje Brenna og Stig Johannessen

– Satt på spissen, sier lovforslaget at rektor skal ta del i den daglige driften og jobbe med utvikling av virksomheten. Ikke noe mer. Det er det nok ikke mange skoleledere som kjenner seg igjen, uttaler forbundsleder Stig Johannessen. 

– Tvert imot forventes det at stadig flere oppgaver skal løses av skolen. Mange ledere opplever at de må være alt fra psykolog til vaktmester, samt skaffe til veie vikarer, løse personalkonflikter og ha det overordnede pedagogiske ansvaret for skolen. Dette er bare noen av oppgavene som tillegges dagens skoleledere.  

Tar elevene på alvor 

Johannessen er imidlertid positiv til at elevperspektivet har fått stor plass i lovforslaget. Kunnskapsdepartementet legger til rette for at flere skal fullføre videregående opplæring, blant annet ved å lovfeste retten til opplæring inntil fullført videregående og rådgiving for elever i lærebedrift. Dessuten legges det opp til tettere oppfølging av elever underveis, og til at fylkeskommunen skal tilrettelegge for en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole. 

– For oss som er opptatt av elevenes beste, er jo alle disse forslagene veldig positive. Aller helst ville vi sett at alle elever fullfører utdanningen sin, men her mener jeg Kunnskapsdepartementet tar et stort skritt i riktig retning. 

I lovforslaget får elevene dessuten en lovfestet rett til å uttale seg og bli hørt i saker som angår dem. Johannessen synes dette er viktig for at skolen skal utføre sitt samfunnsoppdrag. 

– Skolen har ansvar for elevenes dannelse og utdannelse. Målet er at de er at de kommer ut fra skolen som gode samfunnsborgere, og deltakelse i demokratiet er en viktig del av det. Derfor er vi svært positive til at elevmedvirkningen styrkes. Statsråd Brenna var jo selv elevrådsleder i sin tid, så dette er nok noe som står hennes hjerte nær. 

Behov for ressurser 

Skolelederforbundet er også urolig for at beslutninger flyttes til et for overordnet nivå. Det er viktig for forbundet at den nye opplæringsloven ikke blir en tvangstrøye for skolelederne, men sees i sammenheng med gjennomføring av tillitsreformen som har til hensikt å sikre mer lokalt handlingsrom som må gi tid, rom og mulighet. Skolelederforbundet er glad for at loven legger opp til at et trygt og inkluderende skolemiljø må preges av tillit og dialog. 

– Det blir en vanskelig balansegang mellom lokalt handlingsrom og sentral styring. I lovforslaget blir det for eksempel foreslått at 5% av skoletiden skal kunne benyttes til særskilt tverrfaglig aktivitet. Dersom man skal ta hensyn til både skolens lokale handlingsrom og elevenes medvirkningsrett, er dette altfor lite.  

Selv om forbundet i all hovedsak er positive til det nye lovforslaget, kommer Johannessen med en siste formaning: 

– Med dette lovforslaget følger det en forventning om økte ressurser. Det er én ting å si at man ønsker å legge bedre til rette for elevene, men dersom de økonomiske rammene ikke er der, blir det vanskelig å gjennomføre i praksis.

Relaterte artikler

Kreativ skriving i STE(A)M-undervisning og læring

The European School Heads' Association (ESHA) har nådd slutten av et spennende prosjekt som hadde som mål å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende, engasjerende og deltakende for alle elever. Dette prosjektet fokuserte på å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende og engasjerende gjennom en modell kalt Creative Writing Laboratory (CWL).

Nyheter

Marte Meo, en metode for barns beste

Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.

Nyheter

– Nå er tiden inne for et tydelig politisk signal om å satse på våre barn og unge

Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.

Nyheter