God jul fra Skolelederforbundet
I forbindelse med julen ser forbundsleder Stig Johannessen og rådgiver Alf Aschim tilbake på året som gikk og fremover mot 2025.
– Satt på spissen, sier lovforslaget at rektor skal ta del i den daglige driften og jobbe med utvikling av virksomheten. Ikke noe mer. Det er det nok ikke mange skoleledere som kjenner seg igjen, uttaler forbundsleder Stig Johannessen.
– Tvert imot forventes det at stadig flere oppgaver skal løses av skolen. Mange ledere opplever at de må være alt fra psykolog til vaktmester, samt skaffe til veie vikarer, løse personalkonflikter og ha det overordnede pedagogiske ansvaret for skolen. Dette er bare noen av oppgavene som tillegges dagens skoleledere.
Tar elevene på alvor
Johannessen er imidlertid positiv til at elevperspektivet har fått stor plass i lovforslaget. Kunnskapsdepartementet legger til rette for at flere skal fullføre videregående opplæring, blant annet ved å lovfeste retten til opplæring inntil fullført videregående og rådgiving for elever i lærebedrift. Dessuten legges det opp til tettere oppfølging av elever underveis, og til at fylkeskommunen skal tilrettelegge for en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole.
– For oss som er opptatt av elevenes beste, er jo alle disse forslagene veldig positive. Aller helst ville vi sett at alle elever fullfører utdanningen sin, men her mener jeg Kunnskapsdepartementet tar et stort skritt i riktig retning.
I lovforslaget får elevene dessuten en lovfestet rett til å uttale seg og bli hørt i saker som angår dem. Johannessen synes dette er viktig for at skolen skal utføre sitt samfunnsoppdrag.
– Skolen har ansvar for elevenes dannelse og utdannelse. Målet er at de er at de kommer ut fra skolen som gode samfunnsborgere, og deltakelse i demokratiet er en viktig del av det. Derfor er vi svært positive til at elevmedvirkningen styrkes. Statsråd Brenna var jo selv elevrådsleder i sin tid, så dette er nok noe som står hennes hjerte nær.
Behov for ressurser
Skolelederforbundet er også urolig for at beslutninger flyttes til et for overordnet nivå. Det er viktig for forbundet at den nye opplæringsloven ikke blir en tvangstrøye for skolelederne, men sees i sammenheng med gjennomføring av tillitsreformen som har til hensikt å sikre mer lokalt handlingsrom som må gi tid, rom og mulighet. Skolelederforbundet er glad for at loven legger opp til at et trygt og inkluderende skolemiljø må preges av tillit og dialog.
– Det blir en vanskelig balansegang mellom lokalt handlingsrom og sentral styring. I lovforslaget blir det for eksempel foreslått at 5% av skoletiden skal kunne benyttes til særskilt tverrfaglig aktivitet. Dersom man skal ta hensyn til både skolens lokale handlingsrom og elevenes medvirkningsrett, er dette altfor lite.
Selv om forbundet i all hovedsak er positive til det nye lovforslaget, kommer Johannessen med en siste formaning:
– Med dette lovforslaget følger det en forventning om økte ressurser. Det er én ting å si at man ønsker å legge bedre til rette for elevene, men dersom de økonomiske rammene ikke er der, blir det vanskelig å gjennomføre i praksis.
