Lønnsoppgjør i staten har også flere sider

(Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv)

Jens B. Jahren
Leder i YS Stat

I etterkant av årets tariffoppgjør har det vært fremmet mange påstander om virkning av oppgjøret og hvordan dette vil slå ut for den enkelte hovedsammenslutning, sist gjennom innlegg fra Akademikerne stat, UNIO og NTL i DN. Vi har vært opptatt av å vise respekt for det synet de andre partene har fremmet og står for, men det er også viktig å nyansere noen av de påstandene som nå kommer fram.

I sitt innlegg hevder Kari T Nordli at Staten har tvunget de over på avtalen til LO og YS. Realitetene er nærmest motsatt. Det vi sa «Ja» til, etter lange forhandlinger og en krevende mekling, var en avtale som var tilnærmet lik den avtalen Akademikerne og UNIO hadde. De endringene som hadde kommet inn dreide seg om element som alle partene i praksis har brukt; sikring av minstelønnsnivåer og godskrivningsregler som alle har nytte av. Begge disse elementene gir noe til alle. I tillegg kritiseres avtalen for at det er lagt inn generelle tillegg. Det er en merkelig at Akademikerne er så kritisk til at en mindre andel er satt av til et generelt tillegg til alle, all den tid de selv har praktisert dette i sine lokale forhandlinger siden 2016. Hoveddelen av midlene har vært benyttet til generelle tillegg for alle.

Både UNIO og Akademikerne er i sine innlegg opptatt av at dette har vært et politisk bestillingsverk fra LO. Vi har i hvert fall ikke hatt noen politisk agenda i dette. Vi har ikke opplevd årets oppgjør som unormalt når det gjelder politiske føringer. Det er «alltid» slik at statens personaldirektør får sine rammer fra den sittende regjering som utgangspunkt for forhandlingene. Det skjedde i 2016 og det skjedde i 2024. Årets forhandlinger, med staten som arbeidsgiver, har vært som forventet. Det viktigste for oss er å ta et ansvar som sentral og ansvarlig part, og sikre et fremtidig utgangspunkt for gode forhandlinger lokalt.

Siden 2016 har vi erfart en negativ utvikling når det gjelder partssamarbeid i staten. Tilbakemelding fra våre forbund, tillitsvalgte og arbeidsgivere i staten er at ulike tariffavtaler ikke bidrar til god utvikling og skaper mer splid enn samarbeid. I tillegg er det helt klart at ulike tariffavtaler har bidratt til ulik lønnsutvikling for likt arbeid. Vi mener dette undergraver den norske arbeidslivsmodellen og må stoppes.

Vi ønsker et utfall som samler partene i staten. Det vil ikke være et angrep på forhandlingsretten, men underbygge at vi sammen kan forbedre partssamarbeid i framtiden og sikre statens behov for kompetanse på alle nivå.. Det motsatte betyr at det blir vanskeligere å utvikle staten som attraktiv arbeidsgiver for alle grupper.