Militært Kvinnelig Nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.
De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.
– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.
– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.
– Skolelederforbundet vil gratulerer Militært Kvinnelig Nettverk med YS sin likestillingspris 2024. De er en god vinner av prisen. Den jobben de gjør er ekstremt viktig for å trygge, fremme og rekruttere kvinner til forsvaret, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).
Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.
Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.
Det er økonomiske krise i norske kommuner, og skolene blir skadelidende. Før sommeren meldte over 60% av spurte skoleledere om kutt i elevenes tilbud, og med forslaget til nasjonalbudsjett som ble lagt fram tidligere i måneden, har situasjonen bare forverret seg.