YS’ likestillingspris for 2024 tildeles Militært Kvinnelig Nettverk
Militært Kvinnelig Nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.
De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.
– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.
– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.
– Skolelederforbundet vil gratulerer Militært Kvinnelig Nettverk med YS sin likestillingspris 2024. De er en god vinner av prisen. Den jobben de gjør er ekstremt viktig for å trygge, fremme og rekruttere kvinner til forsvaret, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Juryen for YS’ likestillingspris
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).
Tidligere prismottakere
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt “Likestilt arbeidsliv” ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
Relaterte artikler
Marte Meo, en metode for barns beste
Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.
– Nå er tiden inne for et tydelig politisk signal om å satse på våre barn og unge
Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.
Kommuneøkonomi- og statsbudsjett-spesial: Hva må kuttes?
Det er økonomiske krise i norske kommuner, og skolene blir skadelidende. Før sommeren meldte over 60% av spurte skoleledere om kutt i elevenes tilbud, og med forslaget til nasjonalbudsjett som ble lagt fram tidligere i måneden, har situasjonen bare forverret seg.