I Stortingsmelding 34 (2023-24) «En mer praktisk skole» ser regjeringen fremover og foreslår et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn. Skolen står overfor store samfunnstrender som teknologisk utvikling, økt individualisering, polarisering, migrasjon og usikkerhet rundt økonomiske og miljømessige fremtidsutsikter. Samtidig må den, som andre samfunnssektorer, forholde seg til en aldrende befolkning og færre i yrkesaktiv alder. Profesjonsfellesskapet har et tydelig oppdrag: å forberede barn og unge på samfunnsendringer.
Stig Johannessen, forbundsleder
Skolen og barnehagen opplever stadig kutt og innsparinger, og selv om omstilling er nødvendig, må vi også stå som en motkraft mot endringer som svekker vår evne og mulighet til å løse samfunnsoppdraget. Regjeringen etterlyser en bred diskusjon om hvorvidt skolen forbereder elever godt nok på deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn, samtidig som den bidrar til å opprettholde sosiale fellesskap og tillit.
Meldingen presenterer tydelige forventninger om lokale kvalitetsutviklingsprosesser. Et nytt system skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag. Det skal også sikre at skolen fungerer som et profesjonsfaglig fellesskap der lærere og ledere samarbeider om kontinuerlig kvalitetsutvikling.
Samtidig møter skolen utfordringer som hemmer læring, og både lærere og ledere etterlyser større handlingsrom. Intensjonene i meldingen er gode, og retningen som pekes ut er riktig for norske elever. Likevel mangler nødvendige rammer og ressurser for å realisere ambisjonene. Dette er avgjørende for å sikre at elever, lærere og ledere får verktøyene de trenger for å lykkes.
Meldingen understreker at elevenes læring, mestring og trivsel avhenger av kvalifiserte lærere med solid faglig kompetanse, gode skoleledere og et velfungerende støtteapparat. Vi vet gjennom forskning at ledelse, etter læreren, er den avgjørende faktor for å skape et godt, trygt og inkluderende skolemiljø. Skole – og barnehageledere er nøkkelaktører som bygger lærende fellesskap som fremmer dannelse og utdannelse. For å lykkes må de balansere krav fra ulike interessenter, oversette overordnede mål til konkrete handlinger og skape en kultur for samarbeidende profesjonalitet.
Formålsbasert ledelse og desentralisering av beslutninger gir skole- og barnehageledere større autonomi og engasjement. Gjensidig tillit mellom nivåene i organisasjonen gir nødvendig handlingsrom for selvstendige og innovative beslutninger.
God ledelse skaper en felles forståelse av skolen og barnehagens mål, fremmer en inkluderende kultur og sørger for at alle medarbeidere bidrar aktivt til barn og unges læring og utvikling. Vi i Skolelederforbundet arbeider aktivt for å fremme betydningen av god ledelse og godt lederskap!
Skoleleders rettsvern er et tema som ofte kommer opp fra våre medlemmer. Med rettsvern menes den beskyttelsen og de rettigheter en skoleleder har i sitt virke. Denne artikkelen tar for seg tre ulike temaer relatert til skoleleders rettsvern: retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skolemiljøsaker og stillingsvernet.Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
En ettermiddag i mars tikket det inn en melding fra en av rektorkollegaene i en chattekanal på Teams. Det var spørsmål om hvilke vikarrutiner vi naboskolene praktiserer. Vedlagt lå utklipp av opplæringslovas §17-7; Krav om at skolane har tilgang på vikarar. I loven heter det at skoleeier skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved både vanlig og ventet fravær. Jeg kjente at jeg ble stresset, veldig stresset.
Regjeringen har like før påsken setter inn, lagt frem forslag om individ – og fraværsregister. Skolelederforbundet er positive til forslaget, men understreker viktigheten av at barnets beste, høy personvernstandard og minimal administrativ belastning alltid må stå i sentrum. Forbundet tror at individregistre vil gi nødvendig kunnskap for å utvikle en mer treffsikker, inkluderende og kunnskapsbasert barnehage- og skolepolitikk.