For mange bygder er skolen den viktigste bygningen i lokalmiljøet. Slik er det ofte ikke i byene og større tettsteder. Ofte står dyre skolebygg tomme etter skoleslutt ca 15.00. Gymsaler og idrettshaller knyttet til skolen er nok i bruk, men mye av skolebygget er mørkt og avlåst.
Jeg tenker ofte at et offentlig – frivillig – privat samarbeid kunne økt verdien av byggene.
Skolebygg i byer og tettsteder bør ikke bare være til for undervisning, men også brukes av private aktører, offentlige instanser og frivillige organisasjoner.
Skolen bør være det naturlige navet for offentlige tjenester. I byer og tettsteder kan skolebygg huse tjenester som helsestasjoner, psykologtilbud for barn og unge, og rådgivningstjenester. Dette gjør slike tjenester lett tilgjengelige for elever og familier, det bygger ned fordommer og kan trygge familier i møte med det offentlige.
Mange skoler tilbyr biblioteker og datasaler som også er åpne for publikum utenom skoletid. Dette gir et viktig tilbud til de som bor i nærheten, spesielt barn og ungdom som kan trenge et sted å gjøre lekser. Biblioteket bør selvfølgelig være åpent for alle i åpningstidene slik at publikum lett kan bruke dette, et sambruk mellom skole og bibliotek styrker både skole og bibliotek.
Gymnastikksaler, svømmebasseng og andre idrettsanlegg i skolebygg brukes av idrettslag og andre offentlige instanser. Dette er vel den delen av skolen som brukes mest. Skolene bør ha en høy standard på idrettshallen slik at den blir et attraktivt tilskudd til nærmiljøet, idrettslag og andre.
Skolebygg kan leies ut til private aktører som ønsker et tilgjengelig sted for kurs, workshops eller mindre arrangementer. Dette kan inkludere alt fra treningskurs til språkundervisning eller voksenopplæringskurs.
Private aktører, som musikk- eller danseskoler, dette gjelder selvfølgelig og kulturskoler, kor og korps, kan bruke skolebygg for å holde kurs, øvinger eller klasser etter skoletid. Dette gir barn i nabolaget flere fritidstilbud uten å måtte reise langt. Skolen kan også være aktør for bedrifter og næringslivet. Skolen kan tilby lokaler for møter, seminarer eller kurs som arrangeres av bedrifter. Dette kan være spesielt nyttig i tettsteder der det kan være begrenset tilgang til møtefasiliteter. Samt at det kan være en god inntektskilde.
Frivillige organisasjoner som idrettslag, speidere, ungdomsklubber og kulturelle foreninger bruker ofte skolebygninger for trening, møter og aktiviteter. Skolen blir dermed et samlingspunkt for barn og ungdom også på fritiden. Dette er med å knytter elevene til skolen, dempe ulikheter og være den naturlige integreringsplassen i lokalmiljøet. Å ha en skole med bred dekning av ulike behov og tilbud vil styrke bygget/institusjonen skole for alle i skolekretsen og nærmiljøet.
Mange skolebygg har utviklet seg til flerbruksarenaer der samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører styrker tilbudet til lokalsamfunnet. Idrettslaget trener i gymsalen etter skoletid mens kommunen arrangerer foreldreveiledning i et klasserom og en aktør tilbyr musikkundervisning i samme rom senere på kvelden.
Effektiv utnyttelse av ressurser: Ved å åpne opp skolebygg til ulike typer bruk kan kommuner sikre at bygget blir brukt mest mulig effektivt og samtidig redusere kostnader. Dette skaper en bærekraftig bruk av skolens infrastruktur, som styrker fellesskapet og bygger sosiale relasjoner i nærområdet.
Gjennom variert bruk av skolebygg kan byer og tettsteder skape trygge, sosiale rom som imøtekommer behov på tvers av aldersgrupper og interesser – og der samarbeidet mellom offentlig, privat og frivillig sektor gir et mer levende og inkluderende lokalsamfunn.
Skal vi klare denne ambisiøse refleksjonen må planleggere av nye boområder, skoler og bydeler se på skolen som noe mer enn en skole, gymsalen som noe mer enn en gymsal. Skolebygget må dimensjoneres for flerbruk og ta inn de nye funksjonene. Vi trenger visjonære planleggere og politikere som våger å tenke annerledes og nytt. Dette vil styrke skolen både som institusjon og som en viktig møteplass for hele nærmiljøet.
