Ungdomsmelding, fullføringsreformen og fellesskolens rolle i et framtidig samfunn

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

Nytt år, terminslutt, planlegging for 2025/26, overgangsmøter mellom skoler og barnehager, mellom skoler og skoler, karriereveiledning, utdanningsmesser og søknadsfrister. Det er ikke kjedelig å være skoleleder ved inngangen til et nytt kalenderår, og noen ganger skulle vi kanskje ønske at januar faktisk hadde de 84 dagene som mange sier den virker å ha. Og der er jo mer!

Vi bidrar i til et viktig, til tider nokså intenst arbeid, som er knyttet til å utvikle framtidens skole. Ungdomsmeldingen som kom i fjor, fører til både gode tanker, store spørsmål, mange meninger og et handlingsrom som krever mye av kommuner og fylkeskommuner og av skoleledere når disse skal konkretiseres og etter hvert realiseres. Fullføringsreformen er for alvor i gang. Ny opplæringslov brukes, og lokale forskrifter har kommet på plass. Det humper og går, flere hump noen steder, og så går det litt bedre andre. Vi er spente på konsekvenser av fullføringsretten og retten til meropplæring, samtidig som vi støtter et mer hensiktsmessig fraværsreglement som beveger seg i en retning der det ligner på det ungdommen vil møte i arbeidslivet.

Samfunnet er i en rasende utvikling. Både i Norge og i verden. I skrivende stund får USA en president som med en mildt sagt udemokratisk lederstil og som skaper usikkerhet i en mange steder allerede utrygg verden. Skolen skal følge utviklingen og være stedet der elevene forberedes til å kunne manøvrere i dette samfunnet. Hvordan skal vi både følge endringene og forholde oss til konsekvensene? Skape trygghet gjennom kjente rammer, samtidig som disse må romme nytt og endret innhold? Akkurat dette kan oppleves som et dilemma: klasserommet er så å si ikke det samme siden fellesskolens begynnelse, opplæringens innhold har endret seg dramatisk i takt med samfunnets utvikling og behov. Når kommer vi til punktet der opplæring ikke kan presses i de samme rammene lenger? Når vi tenker på skriftlig eksamen i sin nåværende form, er vi åpenbart kommet til dette punktet. Rammer og innhold viser seg å ha røtter i ulike tidsaldre.

Stortingsmeldinger, nye forskrifter og utvalg som skal utrede framtidens behov i fellesskolen er viktige steg på veien. Skole er ifølge en ny undersøkelse utført av Norstad tidlig i januar den nye jokeren i stortingsvalget. Det er flott at våre politikere er opptatt av utdanning, men det betyr også at utdanning politiseres og kan brukes til alt annet en kunnskapsbasert utvikling. Politikerne trenger å lytte til fagfolk, ikke stemmene som synser mest om utdanning og skole og roper høyest om enkeltsaker. For det skaper kanskje størst frustrasjon hos oss som er mottaker av politikken: arbeidet er fragmentert.

Fullføringsreformen for fag og timefordeling i videregående skole er i gang med et tidsperspektiv som ender i 2033. Det er kjempelenge til det, og likevel utrolig lite tid til et omfattende arbeid. Og fag i videregående opplæring er tett knyttet til fag og opplæring i grunnskolen. I den andre enden ligger opptaksforskriften til høyere utdanning, der generell studiekompetanse er forutsetning. Det er avgjørende at vi jobber med helheten, og utvalget som skal se på fellesskolens plass i det framtidige samfunnet, bør være svært tett knyttet til arbeidet som foregår med utgangspunkt i fullføringsreformen og ungdomsmeldingen, men også det som kommer før og etter grunnopplæringen.

Utdanningsdirektoratet har flere fora der en prøver å samle trådene. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og Rådet for studieforberedende utdanningsprogram er tett knyttet til utviklingsarbeidet, og Skolelederforbundet er med i begge, i tillegg til ulike arbeidsgrupper knyttet til vurdering og eksamen. Og forrige uke hadde Utdanningsdirektoratet samlet alle fylkeskommuner med representanter fra skoleledere og administrasjonen, der vi jobbet med rammeverket for programfag. Det var et godt tiltak og viktig involvering av de som forvalter lover og reformer og som har aktuell kunnskap og kompetanse om helheten.

Skolelederforbundet er opptatt av at opplæring og utdanning er en helhetlig tankegang, og derfor må trådene i utvikling samles. Vi skoleledere holder trådene på skolene i alt sammen og sitter derfor med den viktige kompetansen. Det trenges en stadig bevissthet om at politikk og reformer i den ene enden har konsekvenser i en annen. Og at det har alt å si for hvordan vi kan utøve vårt samfunnsoppdrag som skoleledere.

Med ønske om et fantastisk, utviklende og kanskje helst ikke så spennende 2025!