Er tiden for å skrote SFS 2213 inne?

Henning Aastvedt, sentralstyremedlem

Avtalen varte fram til 1970. Da ble arbeidstiden til lærere formelt skilt fra hovedoppgjøret. Undervisningsplikten ble samtidig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen.

Siden den gang har det vært små og store endringer i avtalen. Noen endringer har gått forbi med rimelig stor grad av enighet, mens andre endringer har ført til store og kraftige protester.

SFS 2213 har levd sitt liv til stor frustrasjon og liten glede for alle skolens aktører. Lærerplaner har kommet og gått med store endringer i undervisningsprinsipper, forståelse av begrepet læring og endring av innhold. Kanskje kom den største endringen i læreplanverket med innføringen av LK 2020. Fra å være kunnskapsbaserte læreplaner har vi nå fått en kompetanseplan. En plan som stiller helt andre krav til lærergjerningen enn tidligere. Samarbeid i det profesjonelle felleskapet har en annen betydning og viktighet nå enn M-74, L-97 og Kunnskapsløftet i 2006 ga.

Arbeidet i de ulike profesjonsfelleskapene for å skape en god skole for elevene er avgjørende for å lykkes. Skoleledelse og SFS 2213 møter hverandre i døren stadig vekk, og som rektor på en stor barneskole ser jeg hvordan mulighetene blir innskrenket av avtalen. Den profesjonelle læreren ser det også. Jeg undrer meg over hvordan vi i 2025 lar oss bli styrt av en plan med et slikt hindrende innhold? Det er som å fortsette å insistere på å bruke 40 – 50 tallets teknologi i vår tid, det fungerer der det fungerer, men det virker liksom ikke slik vi hadde håpet.

SFS 2213 er moden for en overhaling, en stor en, KS må ta modige grep.

Arbeidstidsforhandlinger er et ord som får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange lærere.

Den høye temperaturen rundt disse forhandlingene handler i stor grad om følgende:

• Hvor mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer større arbeidspress og mindre tid til andre oppgaver fordi lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid.
• Hvor stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid.

Samfunnet er mer komplekst nå enn for bare noen få år siden, barnas verden er større, mer komplisert, til dels farligere og mer utrygg. Vi vet at dette spiller inn i klasserommet, vi vet at omsorg, trygghet, respekt, toleranse, evnen til å lytte, dele og kommunisere er ferdigheter som er med å trygge elever og skape gode læringsmiljøer. Da må vi ikke la en plan bygget på gamle til dels utdaterte rammer hindre lærerne i å gjøre jobben. Det er i samarbeid i og mellom de profesjonelle fellesskapene at god planlegging skjer. Læreryrket har gått fra å være et «enkeltmannsforetak» der læreren gikk inn i klasserommet lukket døren og var alene med klassen, til et arbeidsfellesskap der laget rundt eleven arbeider sammen for å skape de gode klassemiljøene og læringsarenaene.

Min utfordring til partene er; sett dere ned, skap en arbeidsavtale som tar LK2020, barna og lærerne på alvor. Ikke la en utdatert avtale være et hinder for skolene i å lykkes med innføringen av LK 2020.

Lykke til med forhandlingene.