I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom være et nøkkelområde

I det våre forhandlinger starter har frontfaget landet sitt oppgjør og gitt en pekepinn på i hvilken retning og på hvilket nivå vi har normen. Frontfaget skal verken være et tak eller gulv, men over tid sette et nivå. I fjorårets oppgjør, som var et mellomoppgjør, ser vi når resultatene ble analysert at ledere fikk et dårligere resultat enn de vi er satt til å lede. Det å sikre at våre medlemmer har en lønnsutvikling og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse er et viktig prinsipp. I forhandlingene om SFS 2213 fikk vi nedfelt i protokollen – «Partene er enige om at skoleledere skal en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar som er lagt til stillingen» i denne formuleringen ligger det en forpliktelse i å sikre at ledere har en forsvarlig lønn!

De av våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er utøverne av vår vedtatte arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med representantene for arbeidsgiverne lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser oppgaven. Skolelederforbundet ser at godt kvalifiserte forhandler gir våre medlemmer fordeler i lokale forhandlinger. Vi er opptatt av at det enkelte medlem og dennes arbeidssituasjon og rammer er det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling.

Skolelederforbundet startet i år sine forberedelser med sentral tariffkonferanse 6. mars og arbeidslivsseksjon har lagt planer for regionale workshoper hvor de lokale forhandlingene vil være kjernen. Disse workshopene er viktige arenaer for å skape en felles forståelse av oppgaven forhandlere for Skolelederforbundet har, og ikke minst trygghet i rollen når forhandlingene skal gjennomføres.

Ledere i skolen er en viktig ressurs for å nå de nasjonale og politiske målsetninger for elevenes læring. Lederne bidrar til dette gjennom sitt daglige arbeid, i et viktig og krevende spennings- og forventningsfelt, både politisk nasjonalt og lokalt, i samarbeid med elevenes foresatte og skolens personale.

Alle disse forventningene har som målsetning at barn og unge skal ha et godt skolemiljø med høyt læringsutbytte, tilpasset den enkelte elev. Dette er et krevende og svært viktig oppdrag.

Et lønnsoppgjør gir oss noen signaler om hvilke rammer som vil settes for vårt arbeid i forhold til den enkeltes lønn. Arbeidsvilkår og handlingsrom er også svært viktig for å skape en helhet. Uten gode rammer for den enkelte, men også for skolen og barnehagen, blir ikke bildet helt! Politikerne må derfor i langt større grad tørre å gjøre to ting, prioritere ressurser til skole og barnehage samt sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Den «sulteforingen» vi ser i mange kommuner bidrar dessverre til det motsatte. Rekrutteringsutfordringene er der og den vil fortsette å forsterkes om det ikke settes inn omfattende tiltak som bidrar til et løft for vår sektor.

Utvikling vi ser er at stadig flere oppgaver legges til den enkelte skole og barnehage uten at rammene utvides, men tvert imot innskrenkes. En slik utvikling med en voksende oppdragsmengde, uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer både for ledere og andre ansatte kan ikke fortsette!

Våre politikere må være villige til å gi retning, prioritere tilstrekkelige rammer, delegere ansvar og myndighet, slik at ledere og medarbeiderne gis rom til å gjøre gode valg til beste for barn og unges opplæring.

Det blir derfor viktig at vi på de ulike nivåer der vi forhandler med politikere og skoleeiere løfter frem spørsmålet om det er samsvar mellom de forventninger som stilles faktisk kommer med en ressursramme og arbeidshverdag som er forsvarlig. Hva vil egentlig politikerne? Forventninger settes, men følges de egentlig opp med vilkår og rammer som gir oss handlingsrommet?

I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom til den enkelte leder være et nøkkelområde i tillegg til den økte kjøpekraften!

Jeg ønsker oss et godt lønnsoppgjør!