Lærer elevene nettvett med Bruk Hue

– Skolen og foreldrene har et ansvar for å hjelpe barn og unge til å forstå hvordan de skal håndtere bruken av sosiale medier. Når vi gir barn smarttelefoner fra de er ganske små, da gir vi dem også et stort ansvar. Dette har de ikke forutsetninger for å håndtere på egen hånd, sier Hanne Hertzenberg som er assisterende rektor ved Bjørnegård ungdomsskole i Bærum.

Da Telenor og Røde Kors ble enige om å utvikle et verktøy til bruk i skolene med sikte på å forhindre digital mobbing, var Bjørnegård ungdomsskole en av skolene som ble invitert til å være med fra start. Hanne Hertzenberg har vært med i prosjektgruppen som har utviklet undervisningsopplegget som har fått navnet Bruk Hue. I tillegg har Bjørnegård ungdomsskole vært en av pilotskolene som har testet ut verktøyet underveis. Det gjør at samtlige trinn ved skolen har gjennomgått opplegget.

– Bruk Hue er et interaktivt undervisningsopplegg som lærerne enkelt kan ta i bruk i klasserommet, forteller hun.

Vanskelige og aktuelle dilemmaer

På ungdomstrinnet heter undervisningsopplegget Hvem ødela livet til Klara. Elevene følger historien om et nakenbilde som blir spredt. Filmen viser hvilke konsekvenser dette får og stiller elevene overfor en rekke dilemmaer som de må ta stilling til underveis. Filmen er interaktiv og svarene påvirker den videre handlingen.

– Elevene trykker på ulike valgalternativer på mobilen eller ipaden når de ser filmen. Det skjer fort, men slik er det også i den hverdagen de møter på digitale flater. Unge i dag må foreta veldig mange valg på digitale plattformer i løpet av en dag.

Følges opp i klasserommet

Filmen er første del av undervisningsopplegget. Den andre delen er oppfølgingen som skjer i klasserommet. Svarene fra elevene anonymiseres, men læreren kan hente ut en rapport basert på de akkumulerte svarene og bruke den som et utgangspunkt for diskusjon i klassen. Man kan også sammenlikne klassens svar med resultatene fra andre steder i landet og diskutere hvorfor de har svart likt eller ulikt.

I undervisningspakken er det allerede utarbeidet spørsmål som kan brukes i forbindelse med refleksjonsarbeidet som skal gjøres i klasserommet.

Hvor mye tid tar det?

–Det er lagt opp til at man bruker to undervisningstimer, men noen velger å bruke mere tid.

Hvem ødela livet til Klara er i utgangspunktet anbefalt for 8. trinn, men Hanne Hertzenberg mener at det er minst like relevant på de andre trinnene på ungdomsskolen.

– De som nå går i 10. klasse var våre testere da de gikk i 8.klasse. De mener at de gjerne kunne ha gjennomført undervisningsopplegget en gang til. Temaet er vel så aktuelt for 10. trinn som 8. trinn. Slik er det også med undervisningsopplegget som er laget for barneskolen. Det er laget for 5. trinn, men problemstillingen er like aktuell for eldre elever.

Hertzenberg påpeker også at Bruk Hue må forankres i ledergruppen, slik at det settes i system og gjennomføres for alle aktuelle klasser ved skolen.

Grensene flytter seg

Er det noe som har overrasket deg når dere har holdt på med dette undervisningsopplegget?

– Ja, blant annet at en del jenter gir uttrykk for at de får dårlig samvittighet når de sier nei til å dele nakenbilder.  De føler seg litt kjipe hvis de ikke gjør det. Da er det noen viktige grenser som dessverre er flyttet siden min ungdomstid. Dette er eksempler på holdninger som vi griper vi tak i og diskuterer i dette undervisningsopplegget. Alle skal vite at det er greit å si nei.

– Samtidig er jeg veldig imponert over hvor reflektert 8. klassingene er. De har nok mange erfaringer som vi voksne ikke tenker på at de har.

I høst blir det også lansert en foreldremodul til Bruk Hue og Hertzenberg tror at det er et stort behov for dette.

– Digital mobbing er ikke et problem som skolen og elevene kan løse alene. Vi er nødt til å få foreldrene på banen. Elevenes digitale liv er en verden som vi voksne ikke er til stede i. Der er barna alene og valgene de tar kan få veldig store konsekvenser. Derfor må vi voksne legge til rette for en god dialog med barna og gi dem gode verktøy for å håndtere det som skjer der ute.

Mer snakk, mindre snok

En foreldreundersøkelse som er utført av Penetrace på vegne av Bruk Hue-programmet viser at mange foreldre er bekymret for digital mobbing og sjekker barnas mobiltelefoner uten at barna vet det. Dermed utfordrer de tillitsforholdet og barns rett til privatliv. Foreldremodulen gir foreldre veiledning i hvordan de kan snakke med barna om digitale opplevelser.

– Det kan være vanskelig for barn å fortelle om det som skjer digitalt, og vanskelig for voksne å få med seg fordi vi ikke er en del av unges miljø på nett. Med tillit og god kommunikasjon kan voksne hjelpe barna med å håndtere og løse vanskelige situasjoner, sier Nelli Kongshaug som er leder for samtaletjenesten Kors på halsen i Norges Røde kors.

Åpner opp 

Har noen av elevene ved skolen selv opplevd den problemstillingen som tas opp i filmen?

– Ja, det er elever som har kommet til oss i etterkant og fortalt om slike opplevelser. Det er noe av det viktigste med dette opplegget, at det åpner for en dialog om noe som er vanskelig å fortelle om, sier Hanne Hertzenberg.

– Vi forsøker å formidle til elevene at ingenting er for lite eller for stort til å be om hjelp, enten det er av en venn, en voksen på skolen eller noen hjemme. Det finnes alltid løsninger.

Ifølge prosjektleder for Bruk Hue i Telenor, Ana Brodtkorb, har 23 prosent av lærerne som har gjennomført undervisningsopplegget opplevd at elever har kommet til dem med historier eller utfordringer i etterkant.

– Da vi utformet Bruk Hue visste vi fra Medietilsynets undersøkelser at kun 8 prosent av barna forteller det til en lærer dersom de opplever noe ubehagelig på nett. Derfor ble ett av våre mål å styrke lærerne i deres rolle som trygge voksne som barna kan søke hjelp hos for hendelser som skjer på nett, sier hun.

– At nesten hver fjerde lærer som har brukt Bruk Hue i klasserommet opplever at elever tar kontakt om en ny utfordring, ser vi som et tegn på at vi når fram med budskapene våre. Vi er glade for at vi kan være med på å hjelpe barna med å sette ord på opplevelsene sine. Å gi dem mot til å spørre om hjelp, er en forutsetning for å lykkes med antimobbearbeid, sier Brodtkorb.

Et felles ansvar

Kunnskapsminister Guri Melby fikk oppleve Bruk Hues nettvett-undervisning da hun besøkte Bjørnegård skole i Bærum i oktober i år.

– Vi vet at sosiale medier og andre digitale verktøy bringer med seg både gleder og utfordringer. Digital dømmekraft er derfor helt grunnleggende for dagens ungdommer. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanene, men det er også et felles ansvar å sikre at ungdom har gode digitale opplevelser. Jeg er glad for at næringslivet tar et ansvar for barn og unges digitale liv, sammen med viktige aktører som Røde kors og Unicef, sier Guri Melby.

Viktig å utvikle kritisk forståelse

Ni av ti 9 -18 åringer er på sosiale medier og nesten førti prosent av dem deler ting med andre i disse mediene.

Medietilsynets undersøkelse Barn og Medier 2020 viser at nitti prosent av barn og unge i alderen fra 9-18 år er på sosiale medier. Bruken øker når barna blir ungdommer.

51 prosent av niåringer er på sosiale medier og når barna er 13 år er tilnærmet alle på sosiale medier.

Medietilsynet er opptatt av at arbeidet med å utvikle barn og unges kritiske medieforståelse både må styrkes og koordineres.

– Selv om det er mange positive sider med digital aktivitet, er det også betydelige utfordringer. Det gjelder digital mobbing, kommersielt press, kroppspress og eksponering for skadelig innhold, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Mange aktører bidrar i arbeidet med å trygge barn og unge på nett, og vi mener det er viktig at denne viktige innsatsen samordnes for å få størst effekt. Medietilsynet har derfor tatt til ordet for å utvikle en nasjonal strategi på området barn og medier. Vi er veldig glade for at vi i forslag til statsbudsjett har fått gjennomslag for og penger til å utvikle en slik strategi. Dersom dette blir vedtatt, kan vi styrke satsingen vår ytterligere på feltet,