Kommuneøkonomien knekker skolen – barna våre betaler prisen
Dårlig kommuneøkonomi truer nå både skoler og barnehager i Norge, med alvorlige konsekvenser for barna våre. Forventningene til hva skoler og barnehager skal levere, fortsetter å øke, mens ressursene stadig minker. Fellesskolen er under press, og barns oppvekst står i fare når kommunene ikke har midler nok. Skolelederforbundet og Skolenes Landsforbund er dypt bekymret over denne utviklingen.
Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet
Jon Oddvar Holthe, 1. nestleder i Skolenes Landsforbund
Regjeringens nye inntektsmodell for kommunene og statsbudsjettet har ført til at mange kommuner nå tvinges til å kutte i tilbudene til barn og unge. KS anslår at kommunene mangler minst 15 milliarder kroner for å opprettholde nødvendige tjenester.
Hvilken del av Opplæringsloven skal vi bryte?
Skoleledere over hele landet varsler krise. Utdanningsnytt publiserte i august 2024 en spørreundersøkelse blant rektorer, som viste at over 60 % frykter betydelige reduksjoner i antall ansatte, vikarbruk og spesialundervisning i skoleåret 2024/25. Når ressursene ikke strekker til, blir det uunngåelig å bryte Opplæringsloven.
Stadig flere barn har behov for mer oppfølging, men skolene har ikke midler til å ansette flere pedagoger og støttespillere. Kuttene som stadig rammer skoler og barnehager, gjør det umulig å drive forsvarlig.
Laget rundt eleven forvitrer
De mest bekymringsfulle kuttene skjer i laget rundt eleven – spesialpedagoger, sosiallærere og miljøarbeidere. Når kommunene må spare penger, mister barna den viktige støtten de trenger. Rekruttering til skoler og barnehager blir enda vanskeligere når støtteapparatet forsvinner. Dette fører til økt utenforskap og et dårligere læringsmiljø, med økt risiko for psykisk uhelse blant barn og unge.
En mer praktisk skole
Regjeringen har bevilget 127 millioner kroner til en mer praktisk skole, men når midlene fordeles, blir summene per skole små. Det er et stort gap mellom regjeringens løfter og hva som faktisk kan gjennomføres. Den nye rentekompensasjonsordningen for læringsarenaer, utstyr og inventar er positiv, men disse midlene når kanskje ikke frem til den enkelte skole på grunn av stram kommuneøkonomi.
Stor bekymring
Kommunalminister Erling Sande har lovet mer penger for inneværende år. Dette må på plass snarest. Budsjettene i kommuner og fylkeskommuner legges nå for neste år. Vi trenger forutsigbarhet for å kunne gi barn og unge gode tjenester over hele landet.
Å sikre en god oppvekst for barn er ikke bare en investering i deres fremtid, det er også samfunnsøkonomisk fornuftig. Forebygging er nøkkelen til å hindre utenforskap. Når skal regjeringen forstå at skoler og barnehager må ha nødvendige ressurser for å gi barna våre en trygg oppvekst og en god fremtid?
Relaterte artikler
Perspektiver mot 2025 ved utgangen av 2024
Årets juletid er en anledning til å reflektere over året som har gått og forberede oss på det som ligger foran oss. Jeg vet at du, som leder i skole og barnehage, står midt i en krevende hverdag der økonomiske rammer strammer inn og økende forventninger legger stadig mer press på ditt handlingsrom.
Udir: Råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet åtte råd for å sikre god digital praksis og skjermbruk i skolen. Rådene fokuserer på å bruke digitale enheter, verktøy og ressurser på en måte som bidrar positivt til elevenes læring, utvikling og trivsel.
Pensjonssparing er et vanskelig, men viktig tema, Derfor inviterte vi pensjonsekspert Liven Sandell fra Nordea for å forklare litt nærmere hvordan pensjon faktisk fungerer.