Jobber for å få en mer inkluderende russetid

Av Ole Alvik

Også i år har det vært stort fokus på de negative konsekvensene av russetiden, og kanskje i enda større grad enn tidligere. Medieoppslagene forteller om en russefeiring som har blitt stadig mer omfattende og som starter tidligere og tidligere, om russegrupper som ekskluderer andre, om en tradisjon som har blitt så kostbar at ikke alle kan delta og en feiring som får negative konsekvenser for skolemiljø- og resultater. Denne særnorske feiringen av avgangselever er en tradisjon med dype røtter, men har det gått for langt? Det mener i hvert fall Henrikke Bugdø-Aarseth. I 2018, da hun var elev-, lærling- og mobbeombud i Østfold fylkeskommune, startet hun et prosjekt for å skape en mer inkluderende og helsefremmende avgangsmarkering for russen. Prosjektet ble videreført av politikerne i Viken fylkeskommune, da Østfold ble en del av Viken. Henrikke Bugdø-Aarseth leder fremdeles prosjektet og mener at dette arbeidet er viktigere enn noen gang.

–Vi startet prosjektet fordi vi fikk svært mange henvendelser fra skoler, ungdom og foreldre om russefeiringens konsekvenser og hvordan den nådeløst påvirker ungdoms hverdag. Det var mange fortellinger om krenkelser og utenforskap både før, under og etter feiringen, sier hun.

Vi må tenke helt nytt

Prosjektet er et samarbeid mellom ombudet, avdeling for folkehelse og rådsområdet for utdanning og kompetanse i Viken fylke. Målet er å skape et inkluderende miljø gjennom hele videregående og en kortere, mer inkluderende og mindre kostnadskrevende avgangsmarkering i vg3.

– Vi vil at ungdommene skal se tilbake på 13 års skolegang som en fin tid der de var en del av fellesskapet, og at de får gode minner fra en inkluderende og bra avgangsmarkering, sier Bugdø-Aarseth.

For å oppnå dette, er det ikke tilstrekkelig å bare gjøre en oppussing av dagens russefeiring.

–Vi må tenke helt nytt og skape en avgangsmarkering som er annerledes enn det dagens russefeiring har utviklet seg til å bli. Ideelt sett burde avgangsmarkeringen begrenses til en uke, avholdes etter eksamen og utgiftene bør begrenses til en studentlue. Det vil si en slik form for avgangsmarkering som de har i Sverige og Danmark.

Politikerne må på banen

Ifølge Henrikke Bugdø-Aarseth har det vært en uheldig utvikling blant russen de siste fem årene, og russefeiringen har i stadig større grad blitt et kulturelt- og kommersielt lokomotiv som det er utfordrende å stoppe. Skoleledere og foreldre har et ansvar, men det er begrenset hva de kan gjøre på egen hånd. Politikerne må komme sterkere på banen og gi nasjonale verktøy og føringer, mener hun.

–Utfordringer knyttet til russetiden er svært krevende å stå i for mange skoleledere og verktøyene de har for å regulere russefeiringen er ikke gode nok. De kommersielle kreftene styrer i stadig større grad hvordan feiringen skal være. Nå må myndighetene på banen og endringen må gjøres på et nasjonalt plan og koordineres. Det må være likt for hele Norge, sier hun.

Tror du at det er et realistisk mål?

–Ja, men det krever vilje og den viljen ser jeg ikke hos nasjonale myndigheter og kunnskapsministeren i dag. Når russefeiringen gir så negative utslag for så mange ungdommer, da skjønner jeg ikke at de som har makten til å endre det, ikke gjør noe.

–De ville kanskje ikke ha vunnet førstegangsvelgerne, men jeg tror at de hadde vunnet folket.

Må bruke handlingsrommet aktivt

Ifølge statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet har kunnskapsminister Tonje Brenna hatt møter med den politiske ledelsen i alle fylkeskommunene, Foreldreutvalget (FUG), Elevorganisasjonen og noen utvalgte representanter fra russen for å snakke om hvordan man kan få til en mer inkluderende russetid og skoleavslutning.

– Det har kommet fram at det allerede er mange gode prosesser på gang lokalt for å gjøre russefeiringen mer inkluderende for alle, og mange steder er det iverksatt gode tiltak som involverer både elever, skoler og foreldre. Selve jobben for en mer inkluderende russetid må gjøres i det enkelte fylke og kommune, på den enkelte skole og blant elevene og foreldre, sier Sindre Lysø.

–Russefeiringen er en privat feiring, men i deler av landet har feiringa utviklet seg til å prege skolens hverdag så mye at det går utover elevenes skolemiljø. Skolen har et ansvar for at elevene har et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven. Det er viktig å understreke at eksisterende regelverk gir mange muligheter til å håndtere ulike utfordringer som skolene og elevene står i. Det er fint å se at mange kommuner og fylker allerede er i gang med å bruke handlingsrommet mer aktivt, sier han.

Hva bør rektor gjøre?

Henrikke Bugdø-Aarseth mener også at skolen har et ansvar for russefeiringen.

–Opplæringsloven §9A er veldig tydelig på at alle har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Vi mener at russefeiringen, slik den har blitt nå, ligger inn under skolens ansvar. Det betyr ikke at det er skolens ansvar å lage en russefeiring, men at den rammes inn på en måte som gjør at alle får være med, sier hun.

Hva ville du ha gjort hvis du var rektor på en videregående skole?

–Da ville jeg involvert foreldrene og gitt informasjon om russefeiringens konsekvenser for skolemiljø og skolegang, på det første foreldremøtet på vg1. Jeg hadde opprettet et FAU på vg1 der foreldrene kan bidra i skolens arbeid for et trygt skolemiljø og for en god, felles feiring for alle. Jeg ville også ha samarbeidet med ungdomsskolene, slik at vi kunne ha startet holdningsarbeidet allerede på 10. trinnet, ved å gi informasjon til elever og foreldre.

– Det å få ungdommen med i arbeidet er avgjørende for å få en positiv endring på feiringen. Jeg ville derfor samarbeidet nært med elevrådet og skolemiljøutvalget om å lage arrangementer på skolen som inkluderte alle avgangselevene. Da kan vi dreie fokuset fra fyll og fest og gruppedannelser, til fellesskap og godt skolemiljø for avgangskullet. Enkle tiltak som felles skolegenser for hele avgangskullet og å ta russebilde av hele kullet viser et tydelig «vi». Det er mange fellestiltak som kan virke enkle, men som gjør et hav av forskjell.

I Østfold startet dere prosjektet i 2018. Hva gjør de skolene som lykkes best?

–De er gode til å koble på foreldrene og jobbe med elevene og klassemiljøet. De har elevråd som er godt synlige på skolen og som er aktivt med på å påvirke, og skoleledelsen involverer seg i valg av russestyret. Da unngår de at de får et russestyre som kun består av lederne på de ulike russebussene.

Du møter mange russ og skoleansatte. Hva forteller de deg?

–Skoleansatte forteller at russefeiringen gjør skolehverdagen enda mer krevende. Det kommer berusede elever på skolen og de må håndtere konflikter og utenforskap som tar mye tid.

–Jeg har snakket med over tusen elever i Viken i løpet av disse årene og jeg gjennomfører hvert år en evaluering av russetiden som omfatter alle de offentlige videregående skolene i fylket og flere av de private. Flertallet av russen svarer at de skulle ønske at de ikke hadde feiret på den måten som de gjorde. At de brukte for mye penger, karakterene gikk ned og det var gruppepress og ekskludering.

Tre år med gruppepress

Det er mye fokus på at russen danner grupper som bevisst eller ubevisst skaper et skille mellom de som er innenfor og de som er utenfor. Å kjenne på utenforskap er vanskelig, men det er ikke bare enkelt for de som er innenfor disse gruppene heller?

–Nei, det er det absolutt ikke. Jeg snakket akkurat med moren til en russejente som var lei seg fordi hun selv var blitt valgt inn på en russebuss, men ikke bestevenninnen. Hun hadde fått beskjed om at hun måtte velge mellom russebussgjengen og bestevenninnen. Det er brutalt, og det høres rart ut for oss voksne, men det er dette ungdommene står i. Og det er mye stress for de som er med i gruppene, fordi de må unngå å bli stemt ut.

–Og disse gruppene dannes tidlig. Jeg snakket med en elev på vg1 som sa at hun ikke kom til å være russ fordi hun ikke var med i noen russegruppe. Det var altså en elev på vg1 som sa dette, ikke på vg3. Da er det mange år hvor du skal kjenne på utenforskap. At de må forholde seg til dette gruppepresset på hele videregående, det synes jeg er forferdelig trist.

Er dette en utfordring over hele landet?

–Ja, det er en myte at dette bare gjelder storbyene. Rogaland har jobbet systematisk med dette og nå er jeg veldig glad for at Oslo har begynt et tilsvarende prosjekt som vi har i Viken. Også Innlandet, Agder og Trøndelag har startet eller skal starte tilsvarende prosjekt, så vi er mange som ser at noe må gjøres.

Hvis du hadde vært i en posisjon hvor du kunne endre russetiden, hva hadde du gjort da?

–Jeg ville endret deler av ordensreglementet slik at rektor har et bedre verktøy å bruke mot negative sider ved feiringen. Videre ville jeg ha sett på lovverket. For det første har vi et lovverk som kan håndheves i økt grad, for eksempel vegtrafikkloven, markedsføringsloven og arbeidsmiljøloven.  Videre ville jeg ha fulgt opp ulovlig markedsføring mot russen, for å unngå det sterke kjøpepresset som er i dag.

Knekkpunktet kom med russebussene

Jan Helge Russnes er rektor ved Eiker videregående skole, som ligger i Hokksund i Viken fylke, et par mil nordvest for Drammen. Han representerer rektorene i prosjektet som jobber for en mer inkluderende avgangsmarkering for russen i fylket. I likhet med Henrikke Bugdø-Aarseth, synes han at russefeiringen har utviklet seg i en uheldig retning de siste årene. Dette skyldes blant annet markedskrefter som spiller sterkt på gruppetilhørighet, mener han.

Knekkpunktet kom da det ble vanlig med store og kostnadskrevende russebusser.

–Dette skapte i større grad grupperinger hvor noen ble ekskludert på grunn av økonomi, popularitet, utseende og andre misforståtte sosiale indikatorer. Disse gruppedannelsene starter tidlig, i mange tilfeller allerede på ungdomsskolen.

Mer konflikter og rus

Rektoren opplever at konflikter og bruk av narkotika har blitt et økende problem blant russen.

–Vi har aldri hatt så flott ungdom som vi har nå, men mange sitter igjen med dårlige erfaringer og vonde minner etter russefeiringen. Vi som samfunn kan ikke legalisere at denne utviklingen fortsetter. Samme dag som Skolelederen er på besøk, får han en telefon fra en far til en elev som har vært utsatt for en voldshendelse knyttet til et privat russearrangement i helgen.

–Det har skjedd på fritiden, men det angår også skolen. Det er flere elever som er berørt og de tenker ikke på skole i dag, kun på det vonde som skjedde i helgen.

En ekskluderende russetid

Rektorer i Oslo har advart om tette og etablerte russegrupper som okkuperer egne bord i kantinen, og hvordan dette forsterker opplevelsen av utenforskap for de som ikke er inkludert. Jan Helge Russnes er kjent med problemstillingen.

–Vi har økt voksentettheten i kantinen og vi har gjort fysiske tiltak som å flytte på bord. Kantinepersonalet, bibliotekarene og andre voksne er også kjempeflinke til å følge med på hva som skjer og de kommuniserer godt med elevene.

–Men vi ser også at det ikke er avgangselevene som har de største utfordringene. Det er verst i den perioden da russegruppene dannes. Det er da de avgjør hvem som er ute og hvem som er inne, og det skjer på vg1 og vg2. På vg3 er gruppene allerede etablert.

Hvordan kommer dette til uttrykk?

–Det kommer for eksempel til uttrykk ved at noen elever ikke går i kantinen. Når det sitter femten andre rundt et bord, og du føler at du ikke er velkommen, da går du et annet sted.

Men er det ikke naturlig at elevene danner grupper ut fra hvem de er venner med?

–Jo, og det er naivt å tro at alle skal henge med alle. Det er en balansegang og det er ikke enkelt, men ett sted må grensen gå. Vi aksepterer ikke at grupperingene går ut over skolemiljøet.

Hvor stor andel av elevene er med på en russebuss?

–Det er omtrent en fjerdedel av elevene og de er fordelt på flere busser. Hver buss består av elever fra forskjellige skoler i distriktet og lærlinger. Det gjør at bildet blir uoversiktlig og det blir vanskeligere å følge opp negativ atferd.

Påvirkes elevene av å være med i gruppene?

–Ja, det kan bryte opp gamle vennskap og hindre dem fra å treffe nye venner utenfor russebussmiljøet.

–Noe av det fine med videregående er at du treffer så mange bra folk som du utvikler deg sammen med. Men da kan du ikke være med på russebussgruppe i tre år og sitte ved det samme bordet i kantinen.

Det er ikke bare skolens ansvar

Det virker som om veldig mye av ansvaret for å skape en inkluderende russetid legges til den enkelte skole. Hvordan opplever du det?

–Det er vanskelig. Norske skoler er kjempegode på skolemiljø og det er noe vi jobber systematisk med helt fra barnehagen. Det sitter i ryggmargen til alle ansatte. Men så settes det altså til side til fordel for russefeiringen. Å jobbe med inkluderende russefeiring er som å svømme motstrøms.

Gi russen et tilholdssted

Hva må gjøres for å skape en mer inkluderende russetid?

–Russebussene er så populære fordi russen trenger lokaler for å feste, men er for unge til å komme inn andre steder. Vi må gi dem festlokaler som ikke er styrt av kommersielle interesser, og tilby dem en feiring som alle kan delta på. Målet er ikke at 18 åringer skal slutte å feste. Det er ikke dit vi vil. Men de skal feste på en måte som gir dem samhold, glede og berikelse.

–Da jeg var russ i 1982 hadde vi russekro på samfunnshuset, og jo flere som var med desto bedre. Vi hadde russedresser som var like for hele skolen, men nå har de gruppeklær. Russetiden har blitt mindre inkluderende og jeg tror ikke at flertallet av russen vil ha det slik. De er lei av det evige pengesluket og konfliktnivået mellom gruppene.

Velger russestyret

Ved Eiker videregående skole er det skoleledelsen, i samarbeid med elevrådet, som bestemmer hvem som får være med i russestyret.

–Vi har en formell søknadsprosess der de må begrunne hvorfor de vil være med i russestyret. I intervjurunden møter de meg, elevrådsrepresentantene, helsesykepleier og en til fra skoleledelsen. Vi legger vekt på at de har verdier, holdninger og synspunkter som kan være bra å ha med seg inn i et russestyre, og vi vil ha med representanter fra alle leire, forteller Russnes.

Han har også jevnlige møter med russestyret.

Samarbeider med russeforeldrene

Russnes har også god kontakt med ungdomsskolene i distriktet og holder informasjonsmøter for elever på 10. trinnet og foreldrene deres. Dette gjør han fordi han ser at elevene begynner å danne russegrupper allerede på ungdomsskolen. Fra og med i år har de også dannet en foreldregruppe ved Eiker videregående skole. Dette er gjort både for å formalisere samarbeidet mellom foreldrene og skolen, og for at de foresatte ikke skal oppleve å stå alene. Dette er foreldre med elever på vg1 og en av dem er Hilde Birkeland.

–Gruppen er åpen for alle foreldre som ønsker å delta. Jeg deltar fordi jeg hadde en som var russ i fjor og en som begynte på vg1 i år, og jeg synes at det er viktig at vi foreldre involverer oss og bidrar.

Hun har skrevet en kronikk i Drammens tidene basert på egne erfaringer som russeforelder. I kronikken er hun kritisk til sterke markedskrefter og aggressiv markedsføring overfor russen. Hun påpeker at det er noe dypt menneskelig over ungdommens streben etter å være med i en russegruppe og at det å være en del av et fellesskap er noe av det viktigste i ungdomsåra. Derfor er det vanskelig for foreldre å være den som sier nei.

–Jeg var skeptisk til russebusskonseptet, men jeg hadde ikke lyst til å holde mitt barn utenfor det sosiale fellesskapet. For foreldre er dette en vanskelig situasjon. Vi overbeviser oss selv om at det er greit, men kjenner på ubehaget fordi vi vet at det er masse uheldige konsekvenser ved at ungdommen vår deltar i en russebussgruppe.

–Som foreldre må vi ta ansvar for grensesetting og skape gode holdninger hos den oppvoksende generasjonen. Men dette er ikke et problem som avgrenses til den enkelte familie. Det har blitt et samfunnsmessig problem som påvirker hele ungdomsgenerasjoner og som må reguleres.

Hva mener russen selv?

Elias Kindberg Midtgarden og André Bjørnstad er henholdsvis elevrådsformann og russepresident ved Eiker videregående skole. De er på russebuss sammen med fem andre gutter fra skolen. Totalt er det 24 medlemmer på russebussen, men resten kommer fra andre skoler i distriktet.

–Vi er en kompisgjeng og jeg synes at vi har et godt miljø, sier russepresident André Bjørnstad.

Det kan virke som om tiltakene for å skape et inkluderende russemiljø ved skolen har hatt effekt. Midtgarden og Bjørnstad er godt kjent med det negative som skrives om russen i media, men de synes ikke at russemiljøet ved Eiker videregående skole er ekskluderende.

–Det er flere som har fått tilbud om å være med på bussen vår, men som har valgt å prioritere andre ting. Det koster en del å være med på russebuss og ikke alle vil bruke så mye penger på det, sier elevrådsformann Elias Kindberg Midtgarden.

André Bjørnstad tror også at det er mindre press for å være med på russebuss enn tidligere og at kostnadene er en medvirkende forklaring til dette. Det krever en betydelig innsats å være med på en russebuss.

–Vi har jobbet for å tjene penger til russebussen siden vg1. Alle har deltidsjobber og vi har salgsdugnader hvor vi selger forskjellige varer, forteller André Bjørnstad.

De opplever ikke at russebussgruppene ekskluderer de som ikke er med på bussene.

–Det er jo slik at ulike vennegrupper sitter sammen i kantinen, men det er ikke slik at andre ikke er velkomne til å sette seg der vi sitter, sier Elias og André sier seg enig.

–Alle avgangselevene inviteres til arrangementene som vi i russestyret arrangerer og vi synes at det er veldig viktig at ingen føler seg utenfor. Vi har nylig hatt russeball og det kommer flere arrangementer når russetiden nærmer seg.

Hva er det positive med å være på russebuss?

–Det er veldig sosialt. Du blir kjent med folk fra andre skoler og får en stor vennekrets, sier Elias.

Opplever dere mye kjøpepress som russ?

–Det er klart at når du er på buss, da legger du mye tid og penger i det. Men det er man klar over før man blir russ, sier André.

Føler dere at russen har fått et dårligere rykte enn tidligere?

–Ja, jeg føler det, sier Elias.

Er det urettferdig?

–Jeg tror at folk glemmer at de også har vært unge og russ selv. Og i dag er det slik at alt som skjer kommer raskt i media eller spres på sosiale medier, og dessverre er det oftest det negative som får oppmerksomhet, sier Elias.

Har dere et godt råd til rektorer for å få til en god russefeiring?

–Ha god dialog med russen og la oss finne løsninger sammen, gi oss en sjanse og ikke døm oss før det har begynt, sier Elias og André.

Russetiden er ikke en lovløs tid

De samme regler som gjelder ellers i samfunnet gjelder også for russen. Det er viktig å starte tidlig med informasjon og holdningsarbeid – og både elever og foreldre må inkluderes i det forebyggende arbeidet.

Av Hilde Pettersen, jurist i Skolelederforbundet

Russetiden bør være en morsom tid og noe man husker tilbake på med glede. Sånn er det dessverre ikke for alle, og mange mener at russekulturen utvikler seg i en uheldig retning. Vi hører om utestengelse av enkeltelever, opptaksprøver på russebusser og mangel på inkludering. Historiene er vonde å høre om og svært ille for dem som utsettes for dette. Dette er en ukultur, som mange, inkludert russen selv, jobber for å bekjempe.

Mange bruker også svært mye penger på russetiden, og noen bruker mer penger enn de har råd til. Andre kan ikke delta, selv om de har lyst til det, fordi det blir for dyrt. Vi vet også at det er mange aktører som tjener svært mye på salg av effekter til russetiden, og kjøp og salg av russebusser innebærer inngåelse av kontrakter og kontakt med biltilsynet? Kan russen nok om avtalerett og vegtrafikklov? De er myndige, men er de modne nok til å overskue konsekvensene av dette?

Må følge lover og regler
Russetiden innebærer mye festing for mange. Bruk av alkohol og andre rusmidler kan få store konsekvenser. Mange gjør ting de ellers ikke ville ha gjort når de er fulle eller ruset. Noen ganger medfører det alvorlige lovovertredelser som kan få konsekvenser for dem på lang sikt. Både besittelse og bruk av narkotika er dessuten ulovlig og kan straffes med bøter eller fengsel. Det som er helt klart er at russetiden ikke er en «lovløs» tid. De samme regler som gjelder ellers i samfunnet gjelder også for russen. Økonomiske forpliktelser må overholdes og straffbare handlinger får konsekvenser.

Hva kan skolen gjøre innenfor gjeldende regelverk?
Opplæringsloven kapittel 9 A gjelder også for russen og i russetiden. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det gjelder russen, og det gjelder medelevene. Opplæringsloven kapittel 9A er dessuten tydelig på at forhold utenfor skolen som har innvirkning på elevenes trygghet og trivsel på skolen, er skolens anliggende. Dette legger et stort ansvar på skolen, særlig de forholdene som skjer utenfor skolen, men som griper inn i skolehverdagen.

I opplæringsloven § 9A-8 er det regler om elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet og informasjonsplikt om skolemiljøsaker.

I opplæringsloven kapittel 11 er det regler om skoleutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og allmøte. Russetiden er et naturlig og viktig tema i disse utvalgene og elevrådet.

Holdningsarbeidet bør stare tidlig
For mange starter russetiden allerede i vg1, og kanskje allerede på slutten av ungdomsskolen. Er kommende russetid og holdninger til dette et tema på ungdomsskolen? Elevene må involveres og utfordres på hvordan de ønsker at russetiden skal feires. De bør få informasjon, og de må utfordres på egne holdninger.

I tillegg bør foreldregruppen utfordres på sine holdninger til russetiden. Opplæringsloven § 1-1 sier at skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet, og i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 er det regler om foreldresamarbeid. Russetiden bør være tema i foreldresamarbeidet på ungdomsskolen og i vg1 og vg2.

Ordensreglementet er laget for å brukes
Etter opplæringsloven § 9A-10 skal skoler ha et ordensreglement som skal legge grunnlaget for et trygt og godt skolemiljø for alle og innebære rettigheter og plikter, regler om orden og atferd og regler om hvordan skolen vil reagere ved brudd på reglene.

Ordensreglementet gjelder i skoletiden, på skoleveien og ved forskjellige arrangementer i skolens regi. Reglementet gjelder også utenom skoletiden for saker som har klar sammen heng med skolegangen.

Vi har regler om fravær og fraværsgrensen. Ungdom i Norge har rett til videregående opplæring, det følger av opplæringsloven § 3-1. Det er kjedelig om russefeiringen innebærer at russen ikke får godkjent vitnemål.

Samarbeid mellom russen og skolen, skolen og foreldre, samt f.eks. politi og andre instanser er viktig. Russen kan ikke overlates til seg selv. Russen trenger mye og god informasjon, og også hjelp til holdningsskapning og grensesetting. Vi voksne har et stort ansvar.