Innovative læringsmiljøer vinner frem i Danmark

Tekst: Maja Plesner

I århundrer har utformingen av klasserommene, med små variasjoner, stort sett vært den samme. Det typiske klasserommet har vært innredet med tomannsbord med tilhørende stoler, en tavle eller skjerm på endeveggen og et kateter. Da demokrati og gruppearbeid gjorde sitt inntog i barneskolen, begynte mange å flytte rundt på bordene slik at elevene kunne sitte i hestesko og grupper. Men i utgangspunktet var klasserommet det samme de fleste steder.

Først i de senere år har det vært et markant økende fokus på å eksperimentere med utformingen av det fysiske rommet, med tanke på å styrke alt fra læring, motivasjon og trivsel til kreativitet og inkludering.

– I forskningsmiljøene kaller noen det en «material turn», som innebærer en fornyet oppmerksomhet rundt læringsmiljøet, sier Lene Tanggaard, som er rektor ved Designskolen i Kolding i Danmark og professor i pedagogisk psykologi.

I dag er det mange danske skoler som har blitt med på denne bølgen og som utfordrer det tradisjonelle klasserommet med innovative læringsmiljøer som inkluderer alt fra auditorier, skyvedører, læringstrapper og soneinndeling, til kosekroker, kafémiljøer og utstillinger. Den nye bølgen skyldes blant annet at innovative læringsmiljøer i større grad kan inkludere alle elever, og at det i større grad er tilpasset et fremtidig arbeidsliv som vi foreløpig kun ser konturene av.

Hjelper det?

Vi vet i hvert fall at et godt samspill mellom fysiske rammer, pedagogikk, atferd og inneklima, skaper gode forutsetninger for trivsel og læring. Men det er relativt lite forskning du kan støtte deg på hvis du vil finne ut nøyaktig hva som fungerer og ikke. De fleste skoler rådfører seg derfor enten med bedrifter som har kompetanse på feltet, eller prøver seg frem.

Men det er likevel en del lokale studier og erfaringer med innovative læringsmiljøer som tegner noen konturer, forteller Ulla Kjærvang, som er fagkonsulent ved Dansk Center for Undervisningsmiljø (DCUM). Det er et statlig kunnskapssenter som jobber for å fremme elever og studenters fysiske, psykologiske og estetiske undervisningsmiljø.

– Ut fra det vi vet kan vi se at rommet, i samspill med det didaktiske og pedagogiske, helt klart har betydning for å skape et godt lærings- og undervisningsmiljø for elevene, sier hun, og nevner blant annet soneinndelinger.

– Det er helt klart motiverende for elevene at de har mulighet til å gjøre noen skift i løpet av dagen. Det at «læreren bestemmer hvilken stol jeg skal sitte på, og de sitter hele dagen», er derimot ganske demotiverende for noen elever, sier Ulla Kjærvang.

– Det betyr ikke at elevene alltid skal kunne sitte akkurat der de vil. Men det å ha ulike soner som kan brukes etter behov, bidrar til å skape ro og arbeidsro både for elever og lærere. For eksempel at her er det godt å være når vi skal fordype oss, her er vi samlet for å ha faglig undervisning, her er det greit å ha samtaler og samarbeide og så videre.

Og når vi snakker om det fysiske arbeidsmiljøet, så har også luftkvalitet og støy stor betydning for læringsmiljø og konsentrasjon. Det stiller for eksempel krav til ventilasjonsanlegg og støydempende elementer. Godt inneklima og mindre støy bidrar til bedre konsentrasjon.

Bedre læring

Når det gjelder det fysiske læringsmiljøets betydning for elevenes faglige prestasjoner, er forskningen sparsom. Det er vanskelig å skille de mange faktorene som påvirker en elevs faglige muligheter. Men for noen år siden var det et britisk forskerteam som ville finne ut av akkurat dette. Studien, som var svært omfattende, involverte 27 skoler, 153 klasserom og 3 766 elever mellom 5 og 11 år. Forskerne fant at klasserommet isolert sett hadde stor innvirkning på elevenes fremgang i lesing, skriving og matematikk. Forskerne brukte en modell som tok hensyn til både sosioøkonomiske faktorer, elevenes intelligens og en rekke andre faktorer, og fant at klasserommet sto for hele 16 prosent av variasjonen i læring.

Peter Barret, som er britisk professor emeritus ved University of Salford og en av forskerne bak klasseroms-studiet, forklarer:

– Vi brukte en matematisk modell som gjorde at vi kunne flytte et gjennomsnittlige barn fra det verst designede klasserommet til det mest veldesignede klasserommet, og se hva det ville bety. Og vi fant at ville forbedre elevens faglige fremgang med 65 prosent av en årlig gjennomsnittlig fremgang.

Det mest veldesignede klasserommet i Peter Barrets undersøkelse, har mange av de samme karakteristika som de danske innovative læringsmiljøene eksperimenterer med.

– Det er et klasserom hvor det er adskilte områder med forskjellige muligheter for læring. Det er lyst og luftig og med møbler av god kvalitet som er designet for barn. På veggene henger det arbeider som elevene selv har laget og det er et klasseværelse som de går inn i og sier «dette er mitt klasserom», sier Peter Barret og oppsummerer:

– Det er et klasserom som gir elevene fleksibilitet til å velge hvordan de ønsker å lære, og mulighet til å føle eierskap til rommet.

Undersøkelsen fant også at det er en grense for hvor alternativ innredningen skal være.

– Det var veldig interessant. Det vil si at det hverken bør være for kaotisk eller kjedelig, men helst et sted midt imellom. Det er helt klart vår konklusjon med hensyn til optimal læring.

Grafen gikk slik, sier Peter Barret og tegner en bue i luften for å illustrere at det optimale læringsmiljøet befinner se der hvor buen peaker – midt på.

Gjør rommet aktivt

Det er flere ulike årsaker til at skoler starter arbeidet med å skape innovative læringsrom. Ofte skyldes det at man skal renovere, modernisere eller bygge nytt, men det er ikke en forutsetning, understreker Ulla Kjærgaard i DCUM:

– Størstedelen av landets skoler er allerede bygget og innredet med klasserommet som basisrom. Det kan selvfølgelig brukes som et fleksibelt rom, og det kan hende at man må endre på møbleringen eller tenke gjennom og revurdere hvordan man bruker rommet. Men først og fremst må man være bevisst på hva man vil oppnå pedagogisk og didaktisk. Deretter kan man vurdere hvordan rommet kan støtte opp om dette på best mulig måte, sier Ulla Kjærgaard.

– Det er for eksempel flere steder man gjerne vil jobbe med mer variasjon i læringsprosessene og for eksempel ha prosjektbasert undervisning og lignende, og det passer dårlig med det klassiske oppsettet i klasserommet, sier hun.

Lene Tanggaard er enig:

– På designskolen i Kolding er vi for tiden i gang med å bygge om, fordi vi holder til i et bygg som ikke er designet for det formålet vi har i dag, og man skal ikke holde fast ved noe som faktisk ikke fungerer.

– Men jeg er også veldig klar over at det i seg selv ikke vil skape den endringen vi ønsker. Hvis vi tror det, da kommer vi ingen vei. Vi må selv gjøre rommet aktivt for å gjøre det til et godt læringsmiljø, sier Lene Tanggaard og utdyper:

– Det er det samme i grunnskolen. Et godt læringsmiljø krever at interaksjonen og pedagogikken lever. Det er det lærerne gjør, det elevene gjør og det vi gjør sammen som skaper det læringsmiljøet vi ønsker, understreker hun og legger til:

– Rommet gjør det ikke alene, men det har betydning. Rom, lekeplasser, natur og så videre, kan være mer eller mindre godt tilrettelagt for det vi ønsker å oppnå.

Lene Tanggaard kommer med et eksempel:

– Om en liten stund skal jeg stå på en scene og holde et foredrag for 200 mennesker som sitter på stoler og ser på meg. Og så spiller vi de rollene som denne iscenesettelsen gir anledning til. Men noen ganger fjerner jeg alle bordene og lager en sirkel og sier at nå skal vi snakke sammen. Jeg skal ikke stå her og preke. Og da skjer det noe helt annet enn hvis jeg holder foredrag. Så rom og innredning, og hvordan vi bruker det, har betydning.

Lavthengende frukter

Men hvordan kan man i det hele tatt begynne å tenke på oppussing og fysiske læringsmiljøer hvis økonomien er presset og de løpende oppgavene allerede er overveldende nok i seg selv?

– Du kan begynne med de lavthengende fruktene, som ikke trenger å koste så mye. Begynn gjerne i det små, men jobb langsiktig og kontinuerlig, og kanskje trenger pedagogene et kompetanseløft for å bruke det aktivt i sin hverdag, sier Ulla Kjærgaard og fortsetter:

– Men utgangspunktet har selvfølgelig betydning. Hvis du har en skole med dårlig ventilasjon og akustikk, og hvor det er lite plass og vanskelig å møblere, altså at utgangspunktet er virkelig negativt, da skal det en del til for å løfte det. Men hvis man prioriterer dette arbeidet over en årrekke og får bevilget midler til det, så er det en god investering fordi det rett og slett støtter elevenes trivsel, læring og utvikling.