Tekst og foto: Ole Alvik
Du har vært leder for Skolelederforbundet siden 2018 og går nå inn i ditt siste år som forbundsleder. Hva synes du er det viktigste Skolelederforbundet har oppnådd i denne perioden?
– Vi ha oppnådd anerkjennelse av betydningen av god ledelse i oppvekstsektoren og vi har kommet i en posisjon hvor politikere og andre beslutningstakere henvender seg til oss om saker som gjelder ledelse i skole og barnehage. Det gjør at vi i langt større grad får muligheten til å påvirke, samtidig som vi i får tilgang til informasjon på et tidligere tidspunkt i prosessene. Jeg vil påstå at vi har fått den posisjonen som vi fortjener.
Hva er grunnen til det?
– Det er en anerkjennelse av kvaliteten i måten vi påvirker på. Politikerne opplever oss som konstruktive og løsningsorienterte, og at vi har kapasitet til å være en god støttespiller for å få på plass gode modeller og løsninger. Som forbundsleder er det også svært viktig å bygge gode relasjoner på individnivå, både hos våre samarbeidspartnere, politikere og andre beslutningstakerne.
Forskningsbaserte argumenter
Som nyvalgt forbundsleder var du på møte hos daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Da sa han noe som ble viktig for deg som forbundsleder: Det er viktig å kunne dokumentere, ikke bare argumentere.
– Ja, det var den 14. februar 2018 klokken 14.30. Jeg var på mitt første møte med kunnskapsministeren og følte meg trygg på mine argumenter etter 9 års erfaring som rektor i videregående skole. Men Sanner etterlyste dokumentasjon for argumentene våre. Da bestemte jeg meg for at dette måtte vi gjøre noe med det. I etterkant har vi knyttet oss til dyktige forskningsmiljøer og utgitt nye forskningsrapporter hvert år.
– Rapportene har fått stor oppmerksomhet og det at vi kan forankre våre meninger i forskning, har gitt oss et solid grunnlag for vår politikk og styrket Skolelederforbundets posisjon.
– Da jeg møtte Jan Tore Sanner på Arendalsuka i fjor, hadde jeg gleden av å overrekke ham alle rapportene. Ja, nå har vi kommet så langt, sa jeg, og det syntes han var morsomt.
Et forbund i vekst
Skolelederforbundet har vært et forbund i vekst i din periode som forbundsleder, og vi ha nå 4 500 medlemmer. Hva tror du er grunnen til veksten?
– Vi har mange dyktige fylkes- og lokallag som har gjort en svært viktig og god innsats og profilert Skolelederforbundet lokalt over lang tid.
– En annen viktig grunn er at vi har blitt veldig tydelige. Byråkrater, politikere og pressen vet at de kan ringe til oss for å få svar på saker som er relatert til skole- og barnehageledelse spesielt og oppvekstsektoren generelt. Tidligere var det nok Utdanningsforbundet som oftere ble kontaktet.
Ingen åtte til fire-jobb
Hva synes du har vært mest utfordrende i din periode som forbundsleder?
– Det er utfordrende å få tid til alt. Det er ingen åtte til fire jobb. Du er på jobb hele tiden og du må holde deg oppdatert på alt som skjer. Men det hjalp veldig da vi fikk muligheten til ytterligere frikjøp. Mona Søbyskogen har gitt oss ytterligere handlinsrom.
Hva gir deg den gode følelsen i rollen som forbundsleder?
– Det er de mange møtene med medlemmene, enten det er på medlemsmøter, på arbeidsplasser eller i andre sammenheng. Det å høre deres historier, at de har tro på oss som forbund og at de setter pris på den jobben vi gjør, det er det som motiverer meg når jobben oppleves som mest krevende.
– Jeg får også en god følelse av å se at vi oppnår stadig mer av det vi arbeider for. Jeg opplever at vi har en viktig stemme og at vi blir hørt, og det motiverer meg.
Startet i 2014
Hvordan var din vei inn i Skolelederforbundet?
– Da jeg jobbet i Forsvaret, var jeg tillitsvalgt i Befalets fellesorganisasjon i mange år, og da jeg begynte som rektor i videregående skole, meldte jeg meg inn i Skolelederforbundet. Jeg ble nominert som kandidat til sentralstyret fra Hedmark og valgt inn i 2014. Arbeidet i sentralstyret, og de mange interessante utvalgene jeg fikk delta i som forbundets representant, motiverte meg til å drive med politikk på fulltid. Og så ble jeg valgt som forbundsleder på landsmøtet i 2018.
Internasjonalt arbeid
Du sitter også i styret i ESHA, European School Heads Association, som er en organisasjon for de nasjonale europeiske skolelederorganisasjonene. Hva har vært din motivasjon for å engasjere deg der?
– Ja, jeg sitter i styret og nestleder Mona Søbyskogen er valgt inn i ESHA s valgkomite samt at hun representert oss i generalforsamlingen. ESHA er en veldig nyttig arena, både med hensyn til samarbeid mellom landene og fordi vi sammen har en viktig lederstemme inn mot EU og andre viktige aktører i utviklingen av utdanningspolitikk.
Viktig å bygge relasjoner
Etter sju år som forbundsleder har du lært mye om hva som er viktig og riktig å gjøre i denne jobben. Hvilke råd har du til den som skal ta over vervet etter deg?
– Det er viktig å bygge gode relasjoner til beslutningstakerne på politisk nivå og administrativt nivå, samtidig som det er veldig viktig å prioritere egen organisasjon og delta på medlemsaktiviteter.
– Som forbundsleder rekker du ikke å være med på alt, men det er viktig å være til stede, kjenne på pulsen og forventningene i organisasjonen, og dermed få en riktig forståelse for hvordan du skal oversette det vedtatte programdokumentet til medlemmenes hverdag. Folk må oppfatte deg som en viktig representant for lederne i vår sektor og du må opptre slik at både medlemmer og beslutningstakere har lyst til å ta kontakt med deg. Relasjoner er det viktigste av alt.
Hva er de største oppgavene den nye lederen må ta fatt på?
– Vi har satt i gang en intern organisasjonsutviklingsprosess som har vært omfattende og må finne sin form. Vedkommende må også sette seg godt inn i programdokumentet og vedtektene som landsmøtet skal vedta i 2025.
– Men egentlig handler det om å få oversikt over hele feltet, og sammen med sentralstyret bli enige om hvilke prioriteringer som skal gjøres. Vi kan mene noe om alt, men hva skal være kjernen i arbeidet vi gjør for medlemmenes arbeids- og rammevilkår og for oppvekstsektoren i de kommende årene.
Veien videre
Du blir 63 år i år. Hvilke planer har du etter neste landsmøte?
– Det er foreløpig ikke helt avklart. Jeg har en stilling igjen i fylkeskommunen som jeg kan gå tilbake til. Jeg har også et enkeltmannsforetak innen lederutvikling, som jeg har lyst til å jobbe litt med. Og jeg har nylig blitt fremmet, av styret i ESHA som kandidat til presidentvervet hvor valget skjer i oktober 2025. Men når jeg fratrer dette vervet har jeg vært i pensjonsgivende arbeid siden jeg var 19 år, så det jeg gjør skal være lystbetont, avslutter forbundslederen, som trolig får mer enn nok å fylle dagene med også etter landsmøtet i 2025.
