Hva er nytt i ny opplæringslov?

Av advokat Christian Lohne Aanes, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

I ny opplæringslov er bestemmelser som naturlig hører sammen i samme kapittel. Det er vesentlig at loven er oversiktlig og klar når den regulerer rettigheter og plikter for en så heterogen gruppe som elever, lærere og foresatte.

Hva er nytt?

Den nye opplæringsloven viderefører i det vesentlige tidligere regler. Loven regulerer de samme områdene som tidligere – grunnskole og videregående skole.  Selv om loven i det vesentlige viderefører den gamle, er det gjort presiseringer og tydeliggjøringer i stor grad. I proposisjonen til opplæringsloven er det presisert når det er tale om presiseringer av gjeldende rett, og når bestemmelsen representerer en endring.

Det er flest endringer innen videregående skole. Retten til videregående opplæring er utvidet, ved at retten til opplæring gjelder helt frem til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dagens begrensing på tre år gjelder dermed ikke lenger. Elevene som ikke består, får derfor en rett til opplæring frem til de faktisk består.

Elevens rett til omvalg er styrket. Tidligere kunne elevene bare foreta ett omvalg, noe som var upraktisk for ungdom som gjerne ikke visste hva de ville bli og angret seg. I ny opplæringslov vil elevene få en ubegrenset rett til omvalg frem til de er 19 år.
I tillegg til retten til omvalg, vil elevene ha rett på yrkesfaglig rekvalifisering for de som har studiekompetanse eller yrkeskompetanse fra før. Dette innebærer at eleven som er elektriker kan bli snekker i tillegg, og at en som har studiekompetanse kan ta yrkesfag i tillegg.

Oppfølgingen av elevene styrkes

I den nye loven er det nedfelt en plikt for fylkeskommunen til å sørge for en trygg og god overgang fra ungdomsskole til videregående skole. I forrige opplæringslov gjaldt plikten kun overgangen fra barnehage til grunnskole. Skoleeier har også fått en lovfestet plikt om å følge opp elever med fravær.

Elevens rettigheter er blitt tydeliggjort

I ny opplæringslov skal hva som er best for eleven være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser og handlinger som angår eleven. Tidligere var elevperspektivet forankret i regelverk utenfor opplæringsloven. Formålet med å få hensynet til elevens beste inn i opplæringsloven, er å øke bevisstheten og etterlevelsen av prinsippet om elevens beste.

Prinsippet om elevens beste etter opplæringsloven går lenger enn Grunnloven og barnekonvensjonen, da opplæringsloven viser til «elevens beste», ikke «barnets beste». Prinsippet om elevens beste vil derfor gjelde også etter at eleven er fylt 18 år, i motsetning til prinsippet om barnets beste etter Grunnloven og barnekonvensjonen.

Hensynet til elevens beste skal være et grunnleggende hensyn, men ikke nødvendigvis et avgjørende hensyn. Andre hensyn kan være så tungtveiende at hensynet til eleven må vike, men det skal mye til da hensynet til eleven skal gis stor vekt.

Videre er eleven gitt en eksplisitt rett til medvirkning i alt som gjelder dem etter loven. Meningene til barnet skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Nytt kap. 12 om elevenes skolemiljø (Tidligere Kap. 9A)

Krenkelsesbegrepet er blitt tydeliggjort i ny opplæringslov. Tidligere ble elevenes subjektive oppfatning tillagt stor vekt. Det er presisert i proposisjonen til ny opplæringslov at krenkelsesbegrepet er objektivt, og at elevens subjektive oppfatning skal inngå i en helhetsvurdering av om det foreligger en krenkelse.

Fjernundervisning

Det har kommet til nye regler om fjernundervisning som åpner opp for mer bruk av fjernundervisning sammenlignet med tidligere. Formålet med bestemmelsen er å gi elevene fagtilbud som elevene ellers ikke ville fått. Det er ikke den type fjernundervisning som det var under koronapandemien det åpnes for. Elevene skal som hovedregel være samlet i et klasserom på skolen, mens læreren skal gi undervisning fra et annet sted på skjerm.

Generelt forbud mot forkynning
I tidligere opplæringslov var det i grunnskolen et forbud mot forkynning i KRLE-faget. Ifølge ny opplæringslov gjeldet det et generelt forbud mot forkynning, og forbudet gjelder for både grunnskolen og videregående skole.

PP-tjenestens arbeid
I ny opplæringslov tydeliggjøres det at PP-tjenesten skal støtte skolene i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med tidlig innsats.

Det stilles lempeligere krav til sakkyndige vurderinger i ny opplæringslov i forhold til den gamle. Etter tidligere opplæringslov var det krav om en sakkyndig vurdering før kommunen eller fylkeskommunen fattet vedtak om spesialundervisning. I ny opplæringslov er spesialundervisning delt inn i tre rettigheter; individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

Det er krav om at kommunen eller fylkeskommunen innhenter en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om at eleven har krav på individuelt tilrettelagt opplæring. Det er ikke et krav om sakkyndig vurdering før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om personlig assistanse. Det er heller ikke et krav om at det innhentes en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.