På Vika videregående i Oslo er skoledagen preget av både kunstig og naturlig intelligens. Hva er erfaringen?
Tekst og foto: Henrik Sørlie
Vika videregående skole er en av pilotskolene for bruk av kunstig intelligens i undervisningen. Skolen er bare tre år gammel, og den profilerer seg på vektlegging av teknologi, innovasjon og entreprenørskap. De 450 elevene har fått tilgang til en GDPR-vennlig utgave av ChatGPT 3.5, omtalt som «KI» blant elevene. Da vi besøkte skolen var Skolelederens førsteinntrykket at KI har blitt en naturlig del av hverdagen til elevene. Samtidig er det litt uklart hvordan og hvor mye de benytter det.
– Det var kanskje mer utbredt i fjor. Nå blir folk lettere oppdaget hvis de jukser, og det er færre som bruker det til innleveringsoppgaver. Men vi bruker det mye i timen for å bli hjulpet på vei. ChatGPT er nyttig til å få ramset opp ting, og så kan du sjekke det videre, sier elev Stefan Eldar Thunes.
Han går i tredje klasse med blant andre Selma Arnesen og Philip Torrissen. De tre er samstemte om at KI på skolen bør fortsette, selv om de tror det er ulike meninger og ulik bruk blant elevene.
– Majoriteten av elevene bruker KI. Jeg synes det er dumt hvis et bra verktøy ikke kan brukes fordi noen jukser, sier Philip, og blir supplert av Selma:
– Vi kan kombinere det skriftlige med å diskutere og forsvare oppgaven muntlig.
Philip tror at de fleste velger å bruke Osloskolens versjon av ChatGPT både på skolen og hjemme.
– Jeg synes den er bedre. ChatGPT gir deg mye info du ikke trenger, mens KI Osloskolen er mer konkret. Den er nyttig til å gi inspirasjon, men jeg synes at du bør lete andre steder hvis du er på jakt etter faktaopplysninger, sier Philip.
– Ja, KI kan hjelpe deg til å fortsette tankeprosessen, og den er flink med formuleringer. Alle elever bruker KI i dag, sier Selma.
– Vi har jo uansett ChatGPT privat. Det er bra at vi kan bruke KI på skolen, for da lærer vi mer om hva som er bra og dårlig bruk, sier Stefan.
Elevene tror at mange kan mer om KI enn lærerne, og de synes ikke det har vært så aktiv bruk av KI i undervisningen hittil.
– Men nå begynner en del av lærerne å bli gode. Det har vært litt slik at de mest brukte KI til å sjekke om elevene har brukt KI, sier Philip.
Storefri nærmer seg slutten, og inn kommer historielærer Aras Halil Turan. Han medgir at han ikke har brukt KI så aktivt i timene.
– Jeg bruker det mest til inspirasjon når jeg forbereder undervisningen. KI er viktig, og jeg har som mål om å bruke det mer i undervisningen. Men akkurat i dag skal vi ha skriveøkt i historie, og jeg har planer om å stenge KI den neste timen. Når det gjelder lærernes kunnskap og holdning til KI, tror jeg du får like mange svar som det finnes lærere, sier historielæreren.
Rektor Stine Jeppesen forteller at Vika var blant de første skolene som ble med i piloten, og allerede i august hadde de personalseminar om kunstig intelligens i skolen.
– Jeg tror det var viktig med dette seminaret for å involvere personalet fra starten. Målet var å øke kompetansen og skape trygghet. Vi hadde foredrag, debatter og workshops. Det var naturligvis mye usikkerhet om KI-bruk i undervisningen, og fortsatt er det ingen som har alle fasitsvarene, sier Jeppesen.
Skolen har en arbeidsgruppe med lærere og en leder som jobber kontinuerlig med å lage gode systemer og helhetlige planer for digital kompetanse.
– Utviklingen går fort, og vi må hele tiden evaluere og justere planene. Vi kan i hvert fall ikke lukke øynene. Kunstig intelligens er en del av virkeligheten, og skolen må jobbe aktivt for å møte dette. Vi plikter å hjelpe elevene til å bli kritiske brukere av all teknologi, og da kan vi ikke bare la elevene drive med KI på egenhånd.
Det er en rekke utfordringer på veien. Hvordan unngå at elever tar minste motstands vei? Hvordan unngå at KI tar over all tenking? Hvordan sikre en god og rettferdig evaluering?
– Det er mange problemstillinger å ta tak i. Lærerne må utfordre seg selv og tenke utenfor boksen når de planlegger undervisning. De jobber med ulike opplegg for at KI kun skal være en assistent for elevene, og ikke gjøre hele jobben, sier Jeppesen.
Hun tror ingen lærere på Vika ønsker å forby KI, men hun opplever at noen omfavner det og andre er mer skeptiske.
– Dette er en helt normal skepsis, men holdningene endrer seg etter hvert som man får mer kunnskap og trygghet om fordeler og begrensinger. Jeg tror at lærerne som har brukt det en del, ser at det er mange muligheter, sier rektor Stine Jeppesen på Vika videregående skole.
Det er 24 av 187 skoler i Oslo som nå deltar i piloten. Av disse er det 16 videregående skoler og åtte ungdomsskoler. Det benyttes en variant av ChatGPT 3.5 der Microsoft har utviklet en KI-tjeneste som ikke bruker eller lagrer personopplysninger. Denne har fått navnet «KI Osloskolen»
– Vi skal jobbe systematisk med evaluering fram til sommeren. Før neste skolestart skal vi gi en anbefaling om ytterligere bruk, sier Trond Ingebretsen, som er divisjonsdirektør tjenesteutvikling, digitalisering og analyse i Osloskolen.
Ingebretsen vil ikke spå hva anbefalingen kommer til å bli, men han minner om at alle elever har tilgang til ChatGPT og andre språkmodeller privat.
– Det er noe alle lærere må forholde seg til. KI kan bli en fantastisk ressurs, men det er også fare for at det kan redusere læring hvis det brukes som snarvei. Vi jobber for å teste ut disse tingene på en gradvis og trygg måte. Det er naturligvis slik at elevene fortsatt skal lære å forme en tanke og være kritiske. Jeg tror KI kan bidra til å realisere visjonen i LK20 om mer vektlegging av prosesser og refleksjon, framfor kun sluttresultat, sier Ingebretsen.
Det ble mye debatt i mediene da pilotprosjektet ble allment kjent i vinter. Det skyldes blant annet misforståelser om lisenskjøp og omfang av prosjektet, og ikke minst bekymring blant enkelte om å slippe til KI på skolen før det finnes mer forskning.
– KI Osloskolen er en sikker og fornuftig løsning som tar vare på personvernet. Vi kunne valgt andre språkmodeller, men Utdanningsetaten har allerede lisens for bruk av Microsoft. Nå betaler vi et tillegg for KI Osloskolen uavhengig av antall brukere. Noen er kritiske til at vi ikke benytter 4.0-versjonen av ChatGPT, men det ville sprengt alle budsjetter, sier Ingebretsen.
Til piloten hadde Osloskolen utarbeidet veiledere for ansvarlig bruk av KI, og litt senere kom også Udir med «Råd om KI i skolen». Disse veilederne har mye til felles, og ganske sikkert vil det komme justeringer. Trolig er det mange av landets kommuner som er i ferd med å starte sine egne pilotprosjekter.
– Det er en rekke råd som kan gis til de som er i startgropa. Bruk tid. Gjør deg kjent med teknologien, lag en plan, engasjer lærerne og tillitsvalgte. Prøv ut lokalt på en mindre gruppe for å høste erfaringer. Det er mye sammenblanding og uvitenhet om KI, så både elever og lærere må prøve ut teknologien i praksis, råder Trond Ingebretsen i Osloskolen.
Trond Ingebretsen i Osloskolen deler sine råd om hvordan andre kan komme i gang med bruk av KI i undervisningen.
Kilde: Divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten i Oslo.
The European School Heads' Association (ESHA) har nådd slutten av et spennende prosjekt som hadde som mål å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende, engasjerende og deltakende for alle elever. Dette prosjektet fokuserte på å gjøre STE(A)M-undervisning mer inkluderende og engasjerende gjennom en modell kalt Creative Writing Laboratory (CWL).
Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.
Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.