Av Dorothea Blix og Sigrun Bones Olsen

Det er mye som gir grunn til bekymring i verden i dag. Ser vi bort fra klimaendringene, som kan true selve eksistensen vår, er det kanskje de ulike truslene mot demokratiet som bekymrer mest. Å jobbe i skolen innebærer å jobbe for og med fremtiden og fremtidens demokrati. Seksåringen som tropper opp første skoledag vet kanskje lite om dette. Trettenåringen som skal inn i ungdomsskolealderens kaotiske identitets- og gruppeprosjekter har nok av andre ting å tenke på. For sekstenåringen som har valgt seg en retning på videregående kan det være at forståelsen for dette har begynt å manifestere seg. Det er disse som skal utgjøre og utøve det norske demokratiet i fremtiden. Vi som jobber i skolen får være med på formingen av dem. 

Den nye opplæringsloven, tilhørende forskrift og overordna del av læreplanen gir oss tydelige juridiske rammer og en etisk retning i det vi jobber med daglig. Vi forvalter formålsparagrafen som er grunnpilaren for at skolen fortsetter å være den institusjonen i vårt demokratiske samfunn den skal være. Loven og læreplanene danner grunnlaget for at vi kan oppfylle vårt samfunnsoppdrag, og at skolen er (den eneste) plattformen der vi kan motvirke negative faktorer som sosiale forskjeller, radikalisering og utenforskap uten noen form for ideologi, partipolitikk, tro eller sosioøkonomisk slagside. Det er vårt ansvar å legge til rette for at denne plattformen finnes i klasserommet der lærerne underviser i fag, i lunsjpausen i kantina, i friminuttet i akebakken og på langballbanen. Det er selvsagt en overveldende tanke og i praksis ikke alltid enkelt å implementere, men også her kan vi kjenne på at vi er gitt tilliten av samfunnet til å ta ansvaret! 

Å delta i tett elevoppfølging som skoleleder betyr ofte langvarig og kompleks oppfølging. Og det betyr noe. Vi betyr noe for eleven. Når det har stormet lenge og vi har bidratt med dokumentasjon, møter, samtaler, koordinering mellom enheter og enda flere møter og flere samtaler, og så ser at eleven har lyktes med de målene vi har satt i lag, så er det ikke mye som slår blandingen av stolthet og mestringsfølelse når vi ser verdien i hver time som ble investert i prosessen. For vi har betydd noe. For noen. Og det vi i disse tilfeller har gjort er å anvende og tolke våre grunnlagsdokumenter. Å bli positivt emosjonelt berørt av en lovtekst eller læreplanen, krever en ganske høy grad av nerdefaktor, men du verden så deilig! 

Som skoleleder kan vi sette retningen og tilrettelegge for dette viktige arbeidet. Skolelederjobben handler i stor grad om å jobbe med folk, først og fremst lærerne som igjen jobber med elevene, men også foresatte og ansatte i støttefunksjoner.  Som vi var inne på i forrige artikkel betyr det å jobbe med egne og andres emosjoner. Skoleledere får brukt hele seg i jobben – hode, hjerte og hender – hele tida. Vi jobber med både individer og fellesskap. Skolesamfunnet vi leder er nettopp det – et lite samfunn, i tett kontakt med storsamfunnet rundt, og en betydelig del av oppveksten til alle barn og unge.  

Til tider er det krevende å få dette lille samfunnet med stort og smått til å henge sammen og fungere, men vi kan kanskje si at vi jobber med selve livet? Det er mulig stort å påstå, men vi jobber i hvert fall med barn og unge i mange av de formende årene i livet deres – og vi jobber og samarbeider med de menneskene som barn og unge lever med i disse årene: lærere, miljøarbeidere og foresatte. Jobben vi gjør er av stor betydning for storsamfunnet, lokalsamfunnet og for enkeltindivider, både nå og i fremtiden – og det er et privilegium.  

Vi har i artiklene tidligere dette året skrevet noe om hvor kompleks, sammensatt og heseblesende skolelederjobben er, og det er kanskje nettopp fordi vi har ansvar for et helt lite samfunn med mange aktører og nettverk. Vi leder ikke bare en bedrift med ansatte og kunder, vi leder en del av samfunnet, og er ansvarlig for et samfunnsoppdrag med betydning for alle. Der bedriftslederen har en visjon å lede etter har vi overordnet del av læreplanen – med alle grunnleggende samfunnsverdier. 

Vi må heller ikke glemme at vi har mulighet til å påvirke rammene for jobben vår. Skolelederforbundet jobber med politisk påvirkning slik at vi kan praktisere vårt oppdrag slik det er tenkt. Som ledere i utdanningssektoren har vi også andre ulike arenaer der vi kan si fra og kan påvirke. Vi har våre nettverk i kommuner og fylkeskommuner, og som medlemmer i et forbund for ledere, er vi del av en gruppe som påvirker. Det finnes flere plattformer å engasjere seg: i rektorkollegiet overfor skoleeier, i skoleledernettverk i kommunen, som medlem av lokallaget, i et lokalt styre, eller som tillitsvalgt i egen kommune eller fylkeskommune. Når det er vi som utøver lover og forskrifter, så er det også vi som har den største integriteten når vi sier fra at noe ikke fungerer. Som det møysommelige arbeidet med oppfølging av elever og ansatte, er også dette prosesser som krever tid. Men også her: du verden for en følelse når en har fått til noe. 

Det kommer øyeblikk da alt faller på plass og vi kjenner på meningen i den jobben vi gjør. Når vi har sørget for tiltak og det går bra med eleven som strevde, når vi går forbi et klasserom og ser engasjert aktivitet hos både lærer og elever, når teamlederen er oppglødd fordi teamet kom med gode pedagogiske innspill og planen fremover er blitt solid. Og når vi står bakerst på skolekonserten før juleferien og ser ut over foresatte, ansatte og elever i et herlig kaotisk og samtidig koordinert fellesskap samlet om det skolen er og gjør. 

Takk for følget i denne spalten gjennom 2024. Det er noen skoledager igjen til jul, og vi runder av med ønsker om gode julekonserter, trivelige avslutninger, julepyntede skoler og forventningsfulle ansatte og elever. Og vi ønsker et godt skolelederår i 2025. Du gjør en viktig jobb.