Gir svømmeopplæring ute for å redde liv

På kanten av badebrygga på Hestsjøen i Trondheim står de første spente elevene fra fjerde trinn på Kattem skole. Det er ikke en varm og skyfri sommerdag. Det er ikke sol, deilig badetemperatur og badeshorts. Isen har akkurat gått på sjøen, det er kaldt regn i lufta og elevene stiller fullt påkledd og i redningsvester. I dag skal elevene nemlig trene på noe stadig flere skoler tilbyr: Svømme- og livredningsopplæring ute. Tradisjonell opplæring i innebasseng er byttet ut med opplæring der de fleste drukningsulykkene skjer: i vann ute, etter fall fra land, brygge og båt.

Ute i det kalde vannet venter lærer og ildsjel Ronny Fjelldalselv i våtdrakt. Inne på land heier resten av elevene.

– Kom igjen, Hassan, kom igjen! Kom igjen, Sofie, kom igjen!

Hassan og Sofie er i den første gruppa som skal hoppe. Jubelen går til himmels inne på land da en etter en hopper uti.

Men ute i det kalde vannet kommer sjokket. Noen gråter, andre blir kortpustet.

– Pust, pust, pust! Dype åndedrag. Du flyter. Du kommer ikke til å synke, beroliger Ronny.

Ronny stiller elevene spørsmål. Regnestykker de skal løse. Hvordan de skal utføre livredning. Målet er å få dem til å tenke klart og roe seg ned.

– Nå kan du svømme inn, sier Ronny når elevene har fått kontroll over situasjonen.

Inne på land venter en varm lavvo som omkledningsrom for de dyvåte elevene. Smilet kommer tilbake. Og den gode følelsen av å ha bestått opplæringen. Ilddåpen i utendørs svømme- og livredningsopplæring er gjennomført.

Autentisk læringsmiljø er viktig

Tidligere på morgenen. Lærerne gjennomfører tørrmarkstrening med elevene før de skal kaste seg ut i vannet. Elevene deles inn i grupper. Noen skal gi hjerte- og lungekompresjon på dukker. Andre kaster redningsbøyer for å trene på å redde andre. Og livredningsdukkene Ulf og Vidar er klare til innsats. Alt for å være forberedt den dagen ulykken inntreffer.

Ronny er kontaktlærer på Kattem skole og har i tillegg videreutdannet seg innen utendørs svømme- og livredningsopplæring. Nå har han stått i bresjen for den nye svømme- og livredningsopplæringen ved skolen i tre år. Når læreren ikler seg våtdrakten, forteller han engasjert om hvor viktig det er å gi barn autentisk opplæring.

– Det står nedfelt i Kunnskapsløftet at barna skal komme ut av skolen med en kompetanse på ferdsel i, på og ved vann. Svømme- og livredningsopplæringen i Trondheim kommune er lagt opp til opplæring i basseng innendørs. Men all statistikk viser at drukning skjer utendørs. I fjor var det 79 drukninger i Norge. Bare to av drukningene skjedde innendørs, resten skjedde ute. Da må vi legge til rette for det i skolen med å bruke nærmiljøet til å gi svømme- og livredningsopplæring ute, forteller Ronny.

Viktig å øve i autentiske miljøer

Hestsjøen ligger 4 km fra skolen. Om sommeren sykler elevene hit, gjerne uten foreldre, for å bade fra brygga. Ronny forteller at 26 av drukningsulykkene i fjor skjedde etter fall fra land eller fra brygge og 23 fra fritidsbåt. Derfor trenger elevene realistisk opplæring for å bli klar til å møte farene.

I dag har Kattem skole et progresjonsløp fra fjerde til sjuende trinn. Gradvis utvikler elevene en kompetanse på å håndtere situasjoner som kan oppstå når man er ute i vann, som det å takle sjokk, lære seg å flyte, kameratredning, redning etter fall fra båt og brygge og kanovelt. I sjuende trinn går elevene til og med gjennom isen på vinteren.

– Barna tilegner seg ulike ferdigheter på de ulike trinnene. Men målet er at de skal få den samme kunnskapen om vann, kuldesjokk og hjerte- og lungeredning. Dette vil gi dem en kompetanse i utendørs sjøl- og livberging.

Så viktig er opplæringen at skolen på sikt også ønsker å koble på de tre første trinnene.

– Det er viktig at de også blir tilvent vannet og opplever mestring i det. Men da må vi øve i autentiske omgivelser for at barna skal sitte igjen med den kompetansen. Gi dem kunnskap om vann, temperaturforskjeller og årstider, forteller Ronny.

Overvinner frykten

I skolekretsen kommer det barn fra mange ulike etnisiteter. Det gjør det bare enda viktigere å gi elevene riktig kunnskap.

– Opplevelsene med vann er så ulike. Noen har vært på flukt over vann som har innebåret drukning. Og da tenker de at vann er kjempefarlig. Vi må vise dem at det er ikke det. De må tilegne seg noen ferdigheter som de kan ta med seg videre i livet.

Ronny opplever at mange elever, og også foreldrene deres, har frykt for vann.

– Foreldrenes frykt er at barna deres ikke har vært med på dette før, og da blir det farlig. Og så holder de barna hjemme. Men det er veldig dumt. For hvis du kommer hit, vil du lære masse av de andre. Frykten hos elevene er at det er kaldt når de skal hoppe uti. 90 prosent får sjokk og vil bare på land. Men vi tvinger dem til å stå litt i det, stille dem noen kontrollspørsmål, få kontroll på pusten. Og så må de komme opp på land og få i gang varmekilden. Og de lærer først disse tingene når de får kjent det på kroppen. Det er det som er autentisk.

I halvannet år forsøkte Ronny å rekruttere flere lærere til å bli med på å gi denne opplæringen. Læreren tror at også at frykten hindrer mange av lærerne.

– Det har vært vanskelig å få med flere. Det handler nok både om lærernes frykt for at noen drukner, en manglende faglig kompetanse og viljen til å gjøre HMS-arbeidet som kreves for å gjennomføre slik opplæring.

Ronny oppfordrer derfor flere lærere til å skaffe seg den nødvendige kompetansen.

– Gjennom Kunnskapsløftet er skolelederne pålagt til denne opplæringen. Så snakk med nærmeste skoleleder og ta diskusjonen. Det handler om å ufarliggjøre opplæringen og se på mulighetene. Vi ønsker ikke bare lukke øynene og håpe at alt går bra, men gjøre barna trygge på å ferdes i vannet.

Utviklet en ny læreplan 

Egil Galaaen Gjølme, førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, kommer innom Hestsjøen for å se på svømme- og livredningsopplæringen. Gjølme er ikke hvem som helst i denne sammenheng. Trønderen, som opplevde tsunamien i Thailand i 2004, begynte å engasjere seg i god opplæring etter å ha vært vitne til flere drukningsulykker. Fire år senere reddet han blant annet en mann fra å drukne mens han var utendørs. Samtidig merket Gjølme at han manglet kompetansen til å gjøre de riktige tingene i situasjonen som oppsto. Det fikk ham til å reflektere over behovet for å få rett svømme- og livredningsopplæring i de rette miljøene.

I 2015 skjedde det flere ting som kom til å stake ut kursen for denne opplæringen i norske skoler. I forbindelse med friluftslivets år fikk lektorutdanningen ved NTNU midler til å utvikle opplæringen. Og samme år ble læreplanen endret. Utdanningsdirektoratet ga NTNU og samarbeidspartnere fra Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap og Norges Idrettshøgskole i oppdrag å lage en handlingsplan for bedre svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen.

– Mange følte at den gamle svømmeundervisningen som foregikk i basseng, var for ulik det barna møter når de er på skolen og i fritiden. Folk flest drukner ikke i bassengene, de ramler fra båten, fra land eller i disse omgivelsene, sier Gjølme og ser utover Hestsjøen.

– Jeg ivret for at vi skulle få svømmeopplæringen til å ligne mer på de omgivelsene man ferdes i til vanlig. Bassenget blir et laboratorium der du lærer deg de grunnleggende ferdighetene. Men for å håndtere naturen så må du ut.

Handlingsplanen skulle gjelde for fire år (2016–2020), og i 2020 kom det så en helt ny læreplan for svømme- og livredningsopplæringen. Opplæringen som skjer på Hestsjøen, er et direkte resultat av arbeidet.

– Nå skal ikke barna bare lære seg å svømme i basseng, men de skal også trene i et mer autentisk læringsmiljø, der det oftest skjer ulykker. Det er det skolen handler om. Elevene skal bli klare til samfunnet.

Det har vært en lang prosess å innføre den nye opplæringen i norske skoler. Hvert år gir Gjølme og teamet hans opplæring til 40–60 lærerstudenter på NTNU. De har også reist rundt til alle landets lærerutdanninger og gitt lignende opplæring. Kommuner som ønsker det, får dessuten et såkalt DEKOM-tilbud (Desentralisert kompetanseutvikling i skolen), som delfinansieres av Statsforvalteren. Her får lærere med gammel lærerutdanning opplæring i tråd med den nye læreplanen. Senest dagen før har Gjølme kurset alle lærerne i Melhus kommune. Førstelektoren ved NTNU mener norske skoler aldri har hatt et så godt rammeverk for å gi elevene god svømme- og livredningsopplæring.

– I læreplanverket er det en progresjon som starter med vanntilvenning på andre trinn. I fjerde trinn skal du være svømmedyktig, i sjuende trinn skal du lære å ta vare på deg selv, og i tiende trinn skal du lære å redde andre. Andre nordiske land har ikke det samme læreplanverket som oss. Jeg tør å påstå at vi har verdens beste læreplan.

Men det er fortsatt utfordringer i den norske skolen.

– Så lenge dette er en del av læreplanverket, må lærerne følge planen. Men lærere som ikke føler seg trygge, tør likevel ikke å gjennomføre denne opplæringen. Så utfordringen blir å få lærerne til å føle seg trygge nok.

Opplæringen på Hestsjøen har strenge sikkerhetstiltak. Skolen har utarbeidet en omfattende HMS-plan som foreldrene får på forhånd. I tillegg er det brukt noen titalls tusen kroner på utstyr. Gjølme mener likevel at gevinsten veier opp for kostnaden og innsatsen.

– Noe utstyr må investeres. Men det koster også å være i bassenget, og dette utfyller det som foregår der. Når du har investert i utstyret, er jobben gjort.

Gjølme mener derfor at rektorene har et ansvar for at opplæringen blir gitt.

– Når lærerne ikke har blitt lært opp til å gi denne svømmeopplæringen, trenger de faglig påfyll. Så rektorene må gi lærerne nok tid og kompetanse og penger til å kjøpe inn de ressursene som trengs.

Noen skoler har ønsket å få ytterligere opplæring. Da reiser Gjølme ut for å kurse lærerne.

– Det er ikke sikkert at lærerne føler seg trygge selv om de har fått et DEKOM-tilbud. De vil ha noe mer. Og da må rektor ta ansvar. Det er han som er pedagogisk ansvarlig på en skole, sier Gjølme.

Førstelektoren ved NTNU mener likevel at mange norske skoler har kommet langt på vei med å oppfylle den nye læreplanen. Han brenner for at skolene og lærerne selv skal ta ansvaret.

– Jeg er skeptisk til at det skal komme inn eksterne aktører med kommersielle interesser. Jeg syns lærerne skal gjøre dette sammen med elevene sine. Det er de som kjenner elevene, og det er de som er utdannet som pedagoger. Lærerne bør absolutt ha denne kompetansen, sier Gjølme, som liker det han ser når han skuer utover utendørsarenaen som Kattem skole har skapt.

– Barna elsker dette. De heier på hverandre, det er latter og liv. Og så får de presset grensene sine, og kanskje kommer det noen tårer. Og så blir læreren som ligger uti der, en spesialist på dette når han fortsetter å øve seg. Det skjer noe her som er utrolig viktig. Det må vi holde i skolen, avslutter Gjølme.

Rektor ser verdien

Rektor Morten K. Strand på Kattem skole besøker også opplæringen på Hestsjøen. Som øverste leder på skolen har han hovedansvaret for at opplæringen foregår på en trygg måte. Morten har stor tillit til Ronny og de andre lærerne.

– Ronny har bidratt med en kompetanse som har løftet oss på områder som svømming og livredning. Engasjementet til han og de andre lærerne er veldig viktig. For vi må ta på alvor det som står i læreplanen om å ferdes i, på og ved vann og selvberging. Og dette er et viktig steg på veien.

Rektoren har derfor lagt til rette for at lærerne får nok midler, bemanning og tid til forberedelser.

– Det er ikke gitt at vi skulle satse på dette. Men det handler om en interesse og vilje og det å se betydningen av noe. Dette er så essensielt i livet til barn og unge. Det er ikke mulig å få denne erfaringen i et basseng. Når vi begynner med dette så tidlig som mulig, er vi med på å redde liv og bygge mer robuste mennesker, sier Morten, og får støtte av Ronny.

– Min motivasjon som lærer er at vi kan gi barna kompetansen mens de er på skolen. Da gjør vi dem tryggere på å ferdes i, på og ved vann enn før de fikk opplæringen. Den kunnskapen de tilegner seg her, vil være nok til å ta gode vurderinger og håndtere uhell senere i livet.

– Kan være til nytte resten av livet

Inne på land har elevene fått igjen varmen. De sitter igjen med forskjellige opplevelser av å hoppe ned i det kalde vannet med klær på.

– Det var gøy å hoppe. Men da hodet kom under vannet, klarte jeg ikke å tenke ordentlig. Så da spurte Ronny meg om regnestykker, sier Hassan, som forteller at han ble raskt kald på kroppen og hendene. Da spurte han om å få svømme inn til land.

– Jeg prøvde å svømme så fort jeg kunne, men det føltes som jeg svømte i 0,1 km/t, forteller han engasjert.

– Hva tror dere Ronny ville lære dere?

– Vi lærte å roe oss ned med pusten. Og vi lærte at vi må reagere ved å holde oss flytende.

– Han ville lære oss hva vi skal gjøre hvis vi får sjokk, legger Ada til.

Nå skal barna ta med seg lærdommen de har fått, ut i sommerferien.

– Hvis lillebroren min holder på å drukne, har jeg lært meg hva jeg skal gjøre. Jeg kan hoppe uti med klær, og når jeg tar ham med opp på land, vet jeg hvordan jeg skal utføre hjerte- og lungeredning, forteller Hassan.

– Jeg fikk en god følelse etterpå. For når jeg gjør dette, kan det være til nytte resten av livet, avslutter Ingrid.