Mens noen skoleledere og lærere kvier seg for å innføre KI i undervisningen, er andre godt i gang med å skaffe seg den digitale kompetansen. Bardufoss videregående skole reiste helt til IKT-konferansen NKUL i Trondheim for å møte morgendagens KI-hverdag.
Tekst: Anders Ildstad Foto: Trude Witzell
Utviklingen av KI raser av gårde med en gjennomslagskraft selv et godstog ville misunne. KI har kommet for å bli, også i den norske skolehverdagen. Men landets kommuner og skoler har kommet svært ulikt i innføringen av KI i undervisningen. Mange skoleledere og lærere har ennå ikke tatt i bruk KI, både fordi de selv mangler den digitale kompetansen, og fordi de frykter at elevene skal bruke KI til å jukse.
Men stadig flere våkner opp. Engelsklærer Frode Heichelmann ved Bardufoss vgs er blant dem som har tatt fatt på nybrottsarbeidet. Læreren har begynt å bruke språkmodeller, eller prateroboter, til å lage historier på engelsk for elever innen bygg- og anleggsteknikk.
Frode har fått robotene til å lage episodefortellinger fylt av fiktive karakterer, skildringer og dialoger. Han har også bedt robotene om å legge inn faguttrykk på engelsk og relevante stillingsannonser i historien. Målet er å dra elevene inn i et fiktivt univers som både gjør det spennende å følge historien, gir dem spesialrettet engelskundervisning og hjelper dem til å forberede seg på yrkeslivet.
Nå vil Frode lære mer. Assisterende rektor Harald Martin Svendsen har derfor tatt med seg engelsklæreren og andre lærere til NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i skole og utdanning) på NTNU i Trondheim. Troms fylkeskommune finansierer reisen, og konferansen gir kollegene tid og rom til å fordype seg i bruken av KI i skolen.
–Vi er fem personer her fra skolen, men vi skulle ønske vi var flere, sier Harald Martin, som mener at bruken av KI oppleves som utfordrende i undervisningssammenheng.
– Frode er langt framme i skoene. Men så har vi flere lærere og medarbeidere i skoleledelsen som har en del å gå på for å mestre utfordringen som KI gir. Det vi har gjort i mange år, er trygt og godt. Men det som er nytt, kan være skremmende. Jeg håper derfor at vi kan ta med ting herfra som kan hjelpe oss til å utvikle en kompetanse i skoleledelsen. Da kan vi også støtte lærerne bedre i bruken av KI.
Engelsklæreren fra Bardufoss vgs er særlig interessert i seminaret med Odin Nøsen. Nøsen jobber som rådgiver i Randaberg kommune og har utviklet en praterobotside for skolene i kommunen. Siden har vekket nasjonal oppmerksomhet, spesielt fordi disse praterobotene ikke samler inn noen persondata. Nøsen har blitt en stjerne i KI-miljøet, og det er ikke rart at auditorium R1 på Realfagsbygget på NTNU er fylt til randen av kunnskapshungrige skoleledere og lærere fra hele landet.
Frode og kollegene ser fram til å få lære mer om hvordan de kan bruke språkmodeller i undervisningen og de blir ikke skuffet. Gjennom halvannen time belyser Odin Nøsen en rekke sider ved språkmodeller som lærerne fra nord kan dra nytte av; hvordan de fungerer, hva de er gode til, hva de ikke er så gode til, hvordan de kan fungere som utjevnende verktøy for elevene, og hvordan de kan brukes i fag som engelsk og KRLE.
Nøsen røper også at han har utviklet en ny praterobotside, Tenkemotoren, som blir tilgjengelig for alle på cc.tenkemotoren.no.
På Tenkemotoren finnes det språkmodeller for lærere og for elever i ulike aldre, deriblant en sokratisk praterobot som svarer på spørsmål med å stille nye spørsmål, og en helt ny praterobot som inviterer til saklig og høflig diskusjon ved å alltid velge motsatt synspunkt.
Praterobotene kan brukes til alt fra å undersøke et tema, produsere eller oversette tekster, utvikle kritisk tenking eller til å bare ha det gøy.
I en workshop får deltakerne testet ut den nye praterobotsiden. De andre lærerne ved Bardufoss vgs samler seg rundt PC-ene til Harald Martin og Frode, fascinert over mulighetene som byr seg.
Utvikleren av den åpne praterobotsiden avslutter med å oppfordre deltakerne til å lære seg å bruke verktøyene selv:
– Kom i gang, prøv dere fram og ta de utfordringene som er. Og se hvordan dere kan bruke disse verktøyene til noe som er læringsfremmende, både for elevene og for læreren, sier Nøsen, og får en lang klappsalve fra inspirerte skoleledere og lærere fra hele landet.
Etter seminaret er det behov for å fordøye inntrykkene. Over en lunsj forteller Frode begeistret om de nye KI-verktøyene som han har fått tilgang til.
– Happeningen var veldig inspirerende. Men minst like verdifullt var de ressursene vi fikk. Det at Odin har gjort Tenkemotoren tilgjengelig for alle, som et verktøy vi kan bruke opp mot elevene uten å bryte GDPR-reglene, er veldig verdifullt. Og så har han laget forslag til oppgavetekster som vi kan få elevene til å teste ut. Vi kan bruke dette for å gjøre elevene bevisste på hvordan praterobotene fungerer, hva de er gode til og hva de er dårlige til, sier Frode.
Læreren ser raskt for seg hvordan han kan integrere språkmodellene i sin egen undervisning.
– Vi kan lage et undervisningsopplegg som har en høyere kvalitet enn det vi ellers ville hatt. I engelskfaget har jeg for eksempel fått KI til å generere 20 problemstillinger og lagt dem inn i oppgaven, sier Frode, noe som vekker rektorens nysgjerrighet.
– Kan du da ha ulike problemstillinger med ulik vanskelighetsgrad for å kunne tilpasse opplæringen? spør Harald Martin.
– Det har vi ikke prøvd, men det går kanskje an. Men til muntlig eksamen, hvor vi tar utgangspunkt i en problemstilling, har jeg sagt til prateroboten: ‘Gi meg spørsmål som kan fungere i en samtalesituasjon rundt denne problemstillingen. 3 spørsmål for hvert taksonominivå. Og fra Blooms taksonomi’. Og da setter den opp spørsmålene! Dette er kjempefint å ha foran seg når vi skal ha en samtale under muntlig eksamen eller i en annen vurderingssituasjon. Det tar vanligvis ganske mye tid å lage gode spørsmål. Men med prateroboten tar det bare ett minutt, og jeg får flere spørsmål å velge mellom.
– Hva kan dere bruke den tida dere vinner, til?
– Det gjør at vi kan ha mer kontakt med elevene en-til-en og ha kontinuerlige samtaler med dem. Lærerne befinner seg i en tidsklemme, så med bruken av KI kan vi få løst opp i den tidsklemma.
Nå vil Frode bruke Tenkemotoren til å videreutvikle de historiene han allerede har innført i engelskundervisningen.
– Jeg har vært nysgjerrig på storyline-metodikken, men ikke fått brukt metodikken så mye tidligere. Så dette kan være inngangsporten min. Ved hjelp av praterobotene kan jeg lage et univers som elevene vil få nytte av når de kommer ut i yrkeslivet, forteller læreren engasjert.
For Harald Martin Svendsen har det vært nyttig å overvære seminaret med Nøsen i et skolelederperspektiv.
– I læreplanen står det mye om undervisning. Jeg liker ikke det ordet. Skolen blir et sted hvor man konkurrerer om å få de beste karakterene. Og så prøver elevene å finne den minste motstands vei for å gjøre læreren fornøyd. Vi må heller skape et sted for læring. Og det snakket Odin Nøsen om i dag: Vi må gjøre elevene bevisste om hva de skal lære hver dag. Og at de skal bruke KI for å lære. Da tror jeg det også blir mindre fokus på juks i framtida.
Svendsen forteller at han tok studiet Digitalisering og ledelse på NTNU for et par år siden. Da var ikke KI engang et tema. Utviklingen går fort. Han innser at skoleledelsen må jobbe hardt framover.
– Jeg tviler på at skoleledelsen vår har en god nok forståelse i dag om bruken av KI. Så det viktigste jeg kan ta med tilbake, er at vi må forstå de utfordringene som lærerne møter, og hjelpe dem til å takle utfordringene.
Odin Nøsen fikk mange spørsmål fra nysgjerrige deltakere etter seminaret. Rådgiveren i Randaberg kommune ser at mange av landets skoler fortsatt har en lang vei å gå på KI-feltet.
– De store kommunene har ikke kommet helt i gang ennå. Men noen kommuner har startet å utvikle ting selv. Det største problemet er at kommunene ikke har tilgang til gode løsninger som man kan ta enkelt i bruk i skolen. Det er heldigvis i ferd med å endre seg, blant annet med Sikt som kommer med et tilbud over sommeren, og et par andre løsninger.
Nøsen ønsker å gjøre det lettere for skolene å bruke prateroboter i undervisningen. Hans åpne løsning kan derfor være en god inngangsport til KI.
– For det første vil min løsning være enkel å ta i bruk. Og for det andre har jeg lagt vekt på at den skal være veldig imøtekommende og se hyggelig ut, og at du som skole og kommune eier den selv. Så hvis du vil gjøre endringer som passer deg, kan du gjøre de endringene, i motsetning til de løsningene du kjøper av andre.
Nøsen anbefaler dem som er i startgropen, til å teste ut Tenkemotoren.
– Det er tilgjengelig for alle som har lyst til å prøve det ut. Og der vil det være en oppskrift på hvordan du relativt enkelt kan sette det opp selv, hvis det er det du har lyst til. Det koster ikke mye heller.
– Hvordan bør skoleledere forholde seg til KI i undervisningen i årene som kommer?
– KI er en del av hverdagen, derfor bør det også være en del av skolen. Og derfor må lærerne bli trygge på hva det er, og hva det ikke er, slik at de kan ta det inn i den ordinære undervisningen. De kan vise elevene de gode måtene å bruke KI på, men også hvordan de ikke bør bruke det. For det er viktig at elevene ikke kortslutter sin egen læring og bare lar KI gjøre jobben for seg.
– Og hvordan kan skolelederne skaffe seg den kompetansen de trenger?
– Utdanningsdirektoratet har fått en helt ny kompetansepakke for skoleledere som handler om hvordan man driver et digitalt utviklingsarbeid på skolen. Så det er et godt sted å begynne. Samtidig må skoleledere sette seg inn i hva KI er for noe. Så jeg anbefaler dem å gå inn på Tenkemotoren, bli kjent med verktøyene, leke med dem og se hvordan de kan bruke dem i sin egen jobb, for eksempel til å formulere brev og spørre om ting de trenger hjelp med.
Odin Nøsen hviler ikke på laurbærene. Nå ønsker han å videreutvikle praterobotene.
– Vi skal se om vi klarer å finne løsninger som er enda bedre, enda større, enda billigere, alt etter hvordan teknologien utvikler seg og hvordan vi kan integrere det i vår løsning.
Harald Martin og Frode haster tilbake gjennom universitetets campus for å rekke et nytt seminar om KI. Der skal førstelektor Magnus Nohr, som selv er dyslektiker, snakke om hvordan man kan bruke KI til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevens behov. Rektoren og læreren er like nysgjerrig på det temaet.
Bare noen timer senere skal Harald Martin sette seg på flyet hjem til Bardufoss. Han tar med seg mange spørsmål og færre svar. Men rektoren tenker allerede på hvilken kurs skolen skal stake ut.
– Jeg må ta med inntrykkene hjem, og så må vi ta en diskusjon i skoleledelsen. For ikke å komme bakpå må vi finne ut hvordan vi skal jobbe videre med dette.
– Men før han lander på Bardufoss, har han nok planen klar, ler Frode.
– Jeg har noen ideer, innrømmer Harald Martin. – Men man må være sikker på at man har med seg alle før man tar neste steg. Hvis vi tar alt på en gang, er det mange som faller av. Så vi må lage en strategi for hvor vi skal begynne. Vi må i alle fall jobbe oss gjennom den nye kompetansepakken fra Udir.
Frode vet i alle fall hvor han skal begynne.
– Fra teorier om språklæring vet jeg at det å lese fortellinger er en veldig fin måte å lære språk på. Jeg tror det vil bli en veldig god metodikk å bruke i en byggfagklasse også neste år, og at det også kan være en god måte å lære fagspråk på. Jeg ser også for meg at man kan lage et storyline-opplegg ut av historien. Man kan gå tilbake i tid og fortelle bakgrunnshistorien til en av karakterene og hvordan han havnet i jobben. Da kan KI lage en historie om at han er på et jobbintervju. Og så kan man se for seg at det er behov for flere ansatte innenfor ulike områder. Da kan man få KI til å generere noen stillingsannonser, og man kan be elevene om å velge en av de stillingene og skrive jobbsøknad, fabulerer Frode.
Læreren ønsker også å hjelpe elevene til å bli klar over farene.
– Med KI har behovet blitt enda større for å lære å vurdere ting kritisk. Er det fakta, eller er det noen som prøver å lure meg? Så det at disse språkmodellene har kommet, gjør det bare enda mer aktuelt å lære om dem.
Harald Martin mener det er viktig at skoleledere og lærere forholder seg til at KI har kommet for å bli.
– Samfunnsoppdraget vårt er at vi skal gjøre elevene klare til videre utdanning og til arbeidslivet. Vi må ta den verden de vil møte senere, inn i skolen, avslutter rektoren, før han forsvinner inn til det neste spennende seminaret.
KI har forlatt perrongen. Nå gjelder det å kaste seg på.
På cc.tenkemotoren.no finner du et veldig nyttig og spennende verktøy som er utviklet av Odin Nøsen, og som han har gjort åpent og gratis for alle. Denne praterobotsiden er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens i form av en stor språkmodell kan hjelpe både lærere og elever på en rekke ulike måter. Verktøyet har allerede vært testet ut ved Randabergskolen i lengre tid.
Lesson study er en japansk metode for å forbedre undervisningen i skolen. Ved Hummeltoft skole i Danmark har de jobbet etter denne metoden i mange år. Det har både forbedret elevenes resultater og skaffet dem engasjerte og dyktige matematikklærere.
Det har vært stort fokus på elevenes skolemiljø de siste årene, men få studier har undersøkt hvordan rektorer opplever det å stå i langvarige skolemiljøsaker. I denne teksten er fokuset på hvem rektorer samarbeider med i slike saker, og hvordan dette samarbeidet erfares, basert på dybdeintervju med 18 rektorer.
Innovative læringsmiljøer har som mål å fremme læring, trivsel, motivasjon og kreativitet. Det skal forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked og i økende grad sikre at skolen kan ta imot alle barn.