Elevundersøkelsen 2023 viser at elevene som krysser av for kjønnskategorien «annet» skårer betydelig lavere på samtlige læringsmiljøindekser. De opplever også mer mobbing enn elever som betegner seg som jente eller gutt.
I all hovedsak rapporterer elevene gjennom Elevundersøkelsen 2023 at de har et godt læringsmiljø. Særlig opplever de et læringsmiljø preget av trivsel, støtte fra lærer, at foreldre og foresatte støtter opp om skolen, at de får faglige utfordringer, og at de voksne er samkjørte når det gjelder reaksjoner på brudd på ordens- og oppførselsreglementet («felles regler»). Læringsmiljøindikatorene elevene skårer dårligst på er «motivasjon», sammen med «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning». Imidlertid er det en svak nedgang over tid i hvordan elevene på 7. trinn, 10. tinn og vg1 skårer på nær sagt alle læringsmiljøindikatorer.
Elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori skårer betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Så mange som én av tre av disse elevene rapporterer at de opplever mobbing i grunnskolen. Selv om mobbingen avtar noe ved overgangen til videregående, er den fortsatt høy og betydelig høyere enn for elever som identifiserer seg som gutt eller jente.
Det er ingen vesentlige forskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer læringsmiljøet sitt. Jentene skårer imidlertid noe lavere enn guttene på læringsindeksene “vurdering for læring” og “mestring”. Analysene viser at elevenes vurdering av læringsmiljøet reduseres fra 5.trinn frem til 10. trinn. Det er en liten økning på vg1, før det igjen reduseres frem til vg3. De øvrige bakgrunnsfaktorene som det ellers er undersøkt for, har liten eller ingen innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike indeksene.
Tidligere analyser av Elevundersøkelsen har vist at det de siste 6- 8 årene er en svak nedgang i hvordan elever rapporterer sitt læringsmiljø. Analysen i denne rapporten viser at over 80 prosent av grunnskolene har hatt en negativ utvikling av læringsmiljøet, mens bare 9 prosent har hatt en positiv utvikling de siste fem årene. For videregående skole har 50 prosent av skolene hatt en negativ utvikling, mens 16 prosent har hatt en positiv utvikling. Det finnes også forskjeller i utviklingen av læringsmiljøet mellom kommuner og fylker, men da er det skolene som påvirker disse forskjellene.
Dette er Elevundersøkelsen
En nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen.
Obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og vg1. Frivillig å delta for øvrige trinn fra og med 5. trinn.
Gir lærere og rektorer informasjon om hvordan elevene opplever skolehverdagen, slik at skolen kan følge opp med riktige tiltak.
447008 svarte på undersøkelsen høsten 2023.
Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporteringen.
Jeg er styremedlem i sentralstyre i skolelederforbundet. Dette er en viktig oppgave for meg. Jeg er virksomhetsleder i barnehage og representerer derfor barnehage i styret. Det å være leder er en «profesjon» som er komplekst om du er i barnehage, skole eller et hvilket som helst annet yrke.
Kommuneøkonomien er under kraftig press, og dette har alvorlige konsekvenser for barn og unge – vår fremtid. Skoler og barnehager over hele landet står i fare for å mislykkes i sitt samfunnsoppdrag: å gi barna en trygg oppvekst og god utdanning. Forventningene øker, men ressursene blir stadig færre. Særlig laget rundt eleven – lærere, spesialpedagoger, rådgivere og andre støttespillere – svekkes, noe som kan føre til utenforskap, psykisk uhelse og ungdomskriminalitet. Fellesskolens rolle som sosial utjevner er dermed truet.
Militært Kvinnelig Nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.