Asgeir Berg har jobbet i barnehage siden 1998: –Jeg synes at jeg har verdens beste jobb!

–Asgeir!!! Hvilken type blomst etter dette, spør en liten jente og holder frem en brun sopp.
–Det er en Rødskrubb. Legg den her, så kommer jeg og prater med dere etter at jeg har snakket med journalisten, svarer barnehagelektor Asgeir Berg tålmodig.

Han har ofte med seg barna på tur ut i skogen bak Torvbråten Kanvas-barnehage, en barnehage som ligger øverst i lia over Slemmestad i Asker kommune. Asgeir begynte å jobbe i barnehage da han var 22 år, i 1998, og på en solfylt sensommerdag på en stubbe i skogen, omgitt av blide og nysgjerrige barn, synes det som om Asgeir har landet drømmejobben, og det bekrefter han gjerne.

–Ja, det var litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe i barnehage, men jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt, sier han med et smil.

Selvfølgelig har han som folk flest vurdert andre muligheter i løpet av karrieren, men da han for noen år siden satte seg på skolebenken for å ta en mastergrad, var det for å videreutdanne seg innen barnehagefeltet.

I stillingen som barnehagelektor har han et større fagansvar enn andre barnehagelærere, men han er likevel en del av grunnbemanningen i barnehagen. Det er slik han gjerne vil at det skal være.

–Å jobbe med barn gir meg energi i hverdagen og jeg synes at det er en veldig meningsfull jobb, sier han.

Fortsatt få menn

Det er lenge siden noen løftet et øyenbryn hvis de møtte en mannlig barnehageansatt. Omtrent en av ti ansatte i norske barnehager er menn, og det et ganske høyt tall sammenliknet med de fleste andre land. Men ti prosent er langt under målet på 20 prosent, som Barne- og familiedepartementet besluttet allerede i 1997.

Og dessuten er det store variasjoner på landsbasis. Generelt er det en større andel mannlige barnehageansatte i storbyene, og færre i distriktene. I Oslo er nesten en av fem ansatte menn, og i noen barnehager utgjør menn rundt halvparten av de ansatte. I Møre og Romsdal, som har lavest andel menn i barnehagene, er det kun 6,5 prosent.

Fortsatt er det slik at i mange barnehager, både i byene og distriktene, jobber det kun kvinner. Men hvorfor er det viktig å ha kjønnsmessig balanserte barnehager?

–Barn trenger både kvinner og menn som rollemodeller, og generelt er det bra å ha et mangfold blant de ansatte. Det øker sannsynligheten for at vi møter barnas behov på en god måte, mener Asgeir Berg.

Mangfold gir mindre ensretting
Mangfold betyr også at man får frem flere perspektiver og erfaringer i faglige diskusjoner i barnehagen.

–Hvis det er bare menn eller bare kvinner på en arbeidsplass, blir det mer ensrettet. Et mangfold av ansatte gir mindre gruppetenkning.

Hva tror du er grunnen til at det er såpass få menn som jobber i barnehager?
–Det har vært et kvinneyrke i veldig mange år og det gjør nok at det færre unge menn tenker på dette som en karrierevei. Det er en holdning som er krevende å endre.

Han peker også på at det er et yrke som i stor grad er definert av kvinner, både fordi den store majoriteten av ansatte og ledere i barnehager er kvinner, og fordi det er flest kvinner som forsker på fagområdet, som underviser og som skriver fagbøker.

En positiv spiral

Hvis det er flere menn som jobber i en barnehage, øker sannsynligheten for å rekruttere og beholde flere mannlige ansatte. Hva tror du er grunnen til det?

–Det er flere grunner, men hvis du er den eneste mannlige ansatte, blir det du gjør ofte vurdert ut fra at du er mann. Hvis det er flere menn, unngår du dette. Da blir det tydelig at Morten og Lars er individer som handler og tenker forskjellig ut fra hvem de er som personer, ikke fordi de er menn.

– Har lønnsnivået også en betydning?

–Ja, det hadde vært lettere å rekruttere menn hvis det var et høyere lønnsnivå, men samtidig er det mange lavtlønnsyrker som er mannsdominert. Så lønn er en viktig forklaring, men det er ikke den eneste.

Må ikke lage stereotypier

Marte Melbye Kolsrud er styrer i barnehagen som Asgeir Berg jobber i. Tre av de fjorten medarbeiderne er menn. Hun skulle gjerne hatt flere.

–Mangfold er viktig i barnehager og menn kan selvfølgelig være gode omsorgspersoner, på lik linje med kvinner. Dessuten utøver kanskje kvinner og menn lek, omsorg og læring på litt ulike måter, sier hun, men legger vekt på kanskje. Hun vil ikke skjære alle over en kam.

–Ikke alle menn vil sparke fotball eller være ute i naturen. Noen vil heller lese bøker og være i de nære samspillene med barna. Det er også en del av mangfoldet. Vi skal være forsiktig med å lage stereotypier av hvordan menn skal være i barnehager.

–Jeg tror barnegruppen drar nytte av mangfold fordi det kan gi dem noen å identifisere seg med, men også oppleve at mennesker er ulike og verdien i det. Jeg tror det er nyttig for jenter å ha kvinner å identifisere seg med og gutter å ha menn, men også omvendt. Gutter har behov for kvinnelige rollemodeller og jenter har behov for mannlige rollemodeller. Alle barn er ulike, og vi trenger derfor ulike ansatte i barnehagen.

–Asgeir og jeg kan ofte tenke ulikt og tolke situasjoner på ulike måter. Det er positivt og lærerikt. Vi har de samme grunnverdiene, men et mangfold blant de ansatte gir ulike perspektiver på ting, og det kan komme barna til gode i form av et bedre tilbud.

Hva må arbeidsgivere gjøre for at flere menn skal se på det å jobbe i en barnehage som en aktuell karrierevei?

–Det er mange små grep, som for eksempel å være bevisst på hvordan man ordlegger seg i utlysningstekster. Men jeg tror det er vel så viktig å arbeide for å beholde de som allerede jobber i barnehagen. Jeg har tro på at barnehager som allerede har mannlige ansatte har lettere for å få flere.

Viktig med mangfold

Lene Kjeldsaas er leder for Kanvas kompetanse og medforfatter av den nye boken «Menn i barnehagen. Hvorfor og hvordan?».

Kanvas-barnehagene har en målsetting om 30 prosent mannlige ansatte. I dag er andelen 20 prosent. De ligger altså langt over landsgjennomsnittet, men det er et stykke igjen før de når sin egen ambisiøse målsetting.

Hvorfor har dere et mål om 30 prosent menn i barnehagene?

–Fordi vi vil at barn skal få møte et mangfold av ansatte som representerer det samfunnet de vokser opp i. Mangfoldet bidrar til at vi kan møte barn med ulike behov på forskjellige måter. Det kan være større forskjeller innad i et kjønn enn mellom kjønn, presiserer hun.

Det er først og fremst mangfoldet de er opptatt av, og en god kjønnsbalanse kan bidra til økt mangfold, enten det er hun, han eller hen.

–Det er ikke slik at alle menn løser arbeidsoppgavene likt, noe heller ikke kvinner gjør. Hvem vi er i møte med barn, og hvem vi er som kolleger, handler både om personlighet, interesser, holdninger, verdier og biologiske forskjeller. Men hvis barnehagen skal gjenspeile samfunnet, må det også gjelde de ansatte, sier hun.

–Men selv om menn er forskjellige, så har vi erfart at de kan være sammen med barna på en annen måte enn kvinner, noe som kan føre til økt variasjon i lek og aktivitet.

De ansattes kjønn kan også ha betydning for personalgruppen.

–I et mangfoldig miljø er det større sjanse for at vi utfordrer hverandre og er nysgjerrige på hverandres væremåter og måter å kommunisere på. Et godt arbeidsmiljø bidrar til å beholde både kvinner og barnehage, sier Lene Kjeldsaas.

Må jobbe langsiktig og systematisk 

Kanvas er Norges største barnehagestiftelse med ideelt formål. De driver 65 barnehager med 4 200 barn og 1 300 ansatte.

Hva gjør dere for å rekruttere og beholde menn?

–Det har vært en del av vår strategi i mange år. Vi har et konstant fokus på det og tar det opp med jevne mellomrom på forskjellige møteplasser i organisasjonen, blant annet i utviklingssamtalene med styrerne i barnehagene.

–Vi har også sett at selve rekrutteringsprosessen er viktig, at man henvender seg til menn i utformingen av stillingsannonsene, både gjennom tekst og bildevalg. Og det er viktig å ta inn menn til intervju, og
at de formelle kravene som stilles i utlysningsteksten ikke hindrer menn med mindre erfaring å søke.

–Vi hadde en periode hvor vi ikke hadde samme fokus på menn og mangfold, og da falt vi ned til 18 prosent menn. Da måtte vi intensivere arbeidet og vi nedsatte en arbeidsgruppe som har drøftet hva som er lurt å gjøre for å rekruttere og beholde menn. De har bidratt til å drive opp engasjementet igjen på samlinger, og de har laget film og podkast som tar opp problemstillingen.

Hva kan andre gjøre for å få en større andel menn i barnehager?

–Det bør bli mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne, slik at vi får flere menn til å fullføre utdanningsløpet. Et viktig virkemiddel er å tilby praksisplasser der studentene får jobbe sammen med andre menn. Jeg har inntrykk av at mange utdanningssteder har blitt mer bevisst på dette, og at de kanaliserer mannlige studenter ut til barnehager hvor det er mange menn.

–Fra myndighetenes side trenger vi en ny handlingsplan for menn i barnehager, og det må settes av midler til forskning og deling av kunnskap om temaet.

Et pluss med mannlige kolleger

Peder Emil Holm er 29 år og har jobbet i Tørtberg Kanva-barnehage i Frognerparken i Oslo siden 2018. Av de tolv ansatte i barnehagen er fem menn.

Hvorfor ville du jobbe i barnehage?

–Jeg ville jobbe med mennesker og hadde lyst til å jobbe enten i skolen eller i barnehage. Jeg kom inn på barnehagelærerutdanningen på OsloMet, som var førstevalget mitt.

Hva kan gjøres for at flere menn skal få lyst til å jobbe i barnehager?

–Man kan begynne å informere om dette allerede på ungdomsskolen, slik at flere gutter kanskje tenker at dette er et yrke som kan passe for dem. For eksempel ved at mannlige barnehagelærere holder foredrag om yrket for elevene.

Var det viktig for deg at det jobbet flere menn her, da du begynte i denne barnehagen?

–Jeg begynte her fordi jeg syntes at det var en fin barnehage, med god beliggenhet, at folkene som jobbet her virket hyggelige og at jeg ble tatt godt imot da jeg søkte jobb her. At det var andre menn som jobbet her, var ikke det viktigste, men det var absolutt et pluss, sier Peder Emil Holm.