Blant barnehagelærere som har vokst opp i Troms og Finnmark er det vanlig å bosette seg i oppvekstkommunen etter fullført utdanning. Utdanningsinstitusjoner i fylket betyr mye for å beholde arbeidskraften.
SSB har nylig publisert rapporten «Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark«, som følger velferdsstudenter som er oppvokst i Troms og Finnmark og som fullførte utdanningen sin i 2017. Med velferdsstudenter menes de som har studert til lærer, barnehagelærer, sykepleier, sosialarbeider, psykolog og lege.
Av totalt 852 personer fra Troms og Finnmark som fullførte en velferdsutdanning i 2017, bodde 52 prosent i oppvekstkommunen eller en nabokommune to år etterpå. 20 prosent var bosatt i en annen kommune i Troms og Finnmark. Totalt vil det si at 72 prosent av alle velferdskandidatene var bosatt i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning.
Jo lenger unna hjemkommunen de flyttet for å ta utdanningen, desto færre flytter hjem.
Av de velferdsstudentene som tok utdanningen i Oslo, var det kun en fjerdedel som flyttet tilbake til Troms og Finnmark. 44 prosent av dem som studerte i Trondheim flyttet hjem, og 60 prosent av de som studerte i Bodø.
Hele 88 prosent av velferdsstudentene som studerte i Troms og Finnmark ble boende i fylket. Dette bekrefter at lokale utdanningsinstitusjoner er viktig for å beholde arbeidskraften i fylket.
Det er barnehagelærerne som oftest flytter tilbake til hjemkommunen. Nærmere seks av ti som fullførte barnehagelærerutdanning i 2017 bodde i oppvekstkommunen sin i 2019. I tillegg bodde i underkant av 6 prosent i en nabokommune, skriver SSB på sine hjemmesider. Kun 23 prosent bosatte seg utenfor Troms og Finnmark.
Blant lærerne er det færre som bosetter seg i hjemkommunen, men majoriteten blir boende i fylket. Det vil si at 40 prosent bosatte seg i hjemkommunen, 10 prosent i nabokommune og 18 prosent i en annen kommune i Troms og Finnmark, mens 32 prosent flyttet fra fylket.
Skoleleders rettsvern er et tema som ofte kommer opp fra våre medlemmer. Med rettsvern menes den beskyttelsen og de rettigheter en skoleleder har i sitt virke. Denne artikkelen tar for seg tre ulike temaer relatert til skoleleders rettsvern: retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skolemiljøsaker og stillingsvernet.Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
En ettermiddag i mars tikket det inn en melding fra en av rektorkollegaene i en chattekanal på Teams. Det var spørsmål om hvilke vikarrutiner vi naboskolene praktiserer. Vedlagt lå utklipp av opplæringslovas §17-7; Krav om at skolane har tilgang på vikarar. I loven heter det at skoleeier skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved både vanlig og ventet fravær. Jeg kjente at jeg ble stresset, veldig stresset.
Regjeringen har like før påsken setter inn, lagt frem forslag om individ – og fraværsregister. Skolelederforbundet er positive til forslaget, men understreker viktigheten av at barnets beste, høy personvernstandard og minimal administrativ belastning alltid må stå i sentrum. Forbundet tror at individregistre vil gi nødvendig kunnskap for å utvikle en mer treffsikker, inkluderende og kunnskapsbasert barnehage- og skolepolitikk.