Hvordan tette gapet mellom vgs og høyere utdanning?

Av: Marianne Siksjø Brevig og Tale Birkeland Engebretsen

Elevene på VGS bør kunne forvente at et valg om å gå på studieforberedende linje, gjør dem studieforberedt. Likevel er det mange elever som etter videregående opplæring, synes det er vanskelig å skrive akademiske oppgaver. Overgangen fra videregående til høyere utdanning blir brå, og læringskurven blir bratt. Her har videregående skole et ansvar – et ansvar som vi må ta på alvor. NIFUs rapport Studieforberedt etter studieforberedende?[…] (NIFU, 2015), understreker at elever som går direkte videre på studier etter videregående, ikke har den akademiske skrivekompetansen som kreves. I en annen studie gjennomført av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen  i 2013-2014, trekkes det fram at et manglende metaperspektiv på den fagspesifikke tekstkulturen kan være årsaken til utfordringene ved overgangen fra vgs til høyere utdanning (Greek & Jonsmoen, 2016).

Med formål om å tette gapet mellom vgs og høyere utdanning, åpna Porsgrunn vgs høsten 2018 et Skrivesenter som tilbyr veiledning av alle teksttyper i alle fag. Elever kan booke time når det passer dem. Skrivesenteret tilbyr også digitale og analoge skriveressurser og skrivekurs for hele klasser.

Alle skriver forskningsoppgave

For at elevene våre skal være mest mulig studieforberedt, med innføringen av LK-20 og med vekt på dybdelæring, planla Skrivesenteret i samarbeid med skolens ledelse at alle Vg3 elever skulle skrive en forskningsoppgave skoleåret 2020-21. Tanken er at forskningsoppgava skal struktureres opp som en bacheloroppgave, hvor elevene selv velger fag og problemstilling.

Til tross for Covid, leverte de aller fleste av våre Vg3 elever sin forskningsoppgave våren 2021. De som ønsket det sendte inn oppgava si, og Skrivesenteret valgte ni gode oppgaver som blei publisert (Alsø, et al., 2021).

Hjelper det?

Selv om både ledelsen og vi ved Skrivesenteret mener at elevene våre blir bedre studieforberedte når de skriver en forskningsoppgave, ønska vi ved Skrivesenteret å forske på om Forskningsoppgava virkelig gjør elevene mer studieforberedte. Dette gjorde vi ved å gjennomføre en spørreundersøkelse med et utvalg elever som leverte forskningsoppgave ved PVS skoleåret 2020/2021, og å skrive en forskningsrapport om Forskningsoppgava ved PVS (Brevig, Engebretsen og Tvegård, 2022). Vi forsøkte å få svar på følgende problemstilling:

Hvordan kan arbeidet med Forskningsoppgava bidra til å gjøre elevene på VG3 studieforberedt, og hvilken rolle spiller Skrivesenteret i dette arbeidet?

Blir elevene mer studieforberedte av å skrive forskningsoppgave?

Utvikler relevante ferdigheter

På spørreundersøkelsen svarte elevene at arbeidet med forskningsoppgava har gitt dem ferdigheter innafor korrekt kildeføring, særlig referansestilen APA. Videre trekker elevene fram at de har blitt bedre på å forholde seg kritisk til kilder. De oppgir også at de har blitt bedre på å vurdere hvilke kilder som er troverdige og ikke. Dette er ferdigheter elevene ser som nyttige i overgangen til høyere utdanning og som de mener de har fått bruk for videre.

I spørsmålet om eksempler på hva Forskningsoppgava har lært elevene om akademisk skriving trekkes struktur, akademisk språk, skriveprosessen og avgrensing av problemstilling fram som sentrale områder. Videre skriver flere at arbeidet har lært dem viktigheten av god planlegging i arbeidet med en stor oppgave.

Sammenligner vi ferdighetene elevene oppgir å ha utvikla og hva studenter synes er utfordrende i oppstarten av nye studier, kan vi anta at Forskningsoppgava er studieforberedende. Greek og Jonsmoen trekker for eksempel fram at elevene som starter på høyere utdanning generelt, synes det er utfordrende med struktur og referanser  (Greek & Jonsmoen, 2016). I sin rapport fra 2015 skriver Lødding og Aamodt at studentene ofte mangler ferdigheter i akademisk skriving, struktur og evnen til å vurdere informasjon og argumenter  (Lødding & Aamodt, 2015). Dette er i kjernen av hva våre elever oppgir at de har lært i arbeidet med Forskningsoppgava. På bakgrunn av spørreskjemaet kan vi derfor konkludere med at elevene utvikler ferdigheter som er relevante på høyere utdanning. Samtidig har vi på Skrivesenteret flere utviklingsområder i arbeidet med Forskningsoppgava i årene som kommer.

Brukte elevene Skrivesenterets ressurser?

Noe annet vi ønsket å finne ut var i hvilken grad elevene benyttet seg av Skrivesenterets ressurser. I arbeidet med å planlegge en felles forskningsoppgave ved skolen vår, utarbeida vi ved Skrivesenteret et veiledningshefte der formål, innhold og skrivetips er beskrevet. Da vi i undersøkelsen vår spurte fjorårets Vg3 elever om de hadde benytta seg av veiledningsheftet fra Skrivesenteret, svarte alle 11 ja. Dette resultatet bekrefta vår antakelse om at alle elevene kjente til veiledningsheftet og svara deres bekrefter at de anså ressursen som relevant og anvendbar i skriveprosessen.

Fordi vi høsten 2020 gjorde oss noen erfaringer med elever som ikke kom i gang med skrivinga eller som ikke skjønte hvordan en rapport skulle skrives, laga vi ved Skrivesenteret en rapportmal.  Da vi spurte Vg3-elevene om de hadde brukt malen på forskningsrapporten fra Skrivesenteret aktivt, svarte 10 av 11 ja på spørsmålet.

Som en del av skriving som prosess kunne alle elever ved Vg3 booke veiledning på Skrivesenteret når som helst i skriveprosessen av Forskningsoppgava. Da vi spurte om elevene hadde benytta seg av muligheten for veiledning på Skrivesenteret, svarte en elev en gang, to svarte at de hadde booket veiledning flere ganger, men hele åtte hadde ikke oppsøkt Skrivesenteret for veiledning. Nå skal det være sagt at nedstenging av skolen blei en utfordring, men det var overraskende at ikke flere av de vi spurte hadde benytta seg av veiledningstilbudet. Dette blir et viktig utviklingspunkt for oss videre.

Veien videre

Av spørreundersøkelsen kan vi lese at mange av elevene ikke har søkt om veiledning på Skrivesenteret. Det er viktig at Skrivesenteret gjennom å tilby veiledning på Skrivesenteret, jevner ut sosiale skiller i samfunnet. Erfaringa vår tilsier at elever med høy måloppnåelse og de flerspråklige elevene, i større grad søker veiledning på Skrivesenteret enn andre elevgrupper ved skolen vår. Et viktig utviklingsområde blir å få enda flere av elevene til å benytte seg av tilbudet.

Videre skal vi fortsette å utvikle skrivestøtte til både elever og lærere ved skolen. I uke 5 arrangerte vi en ettermiddag med skriving på forskningsoppgava som vi kaller «Hold kjeft og skriv», der vi serverte suppe og organiserte press-skrivingsøkter. I tillegg ga vi også litt påfyll om hvordan rapportens analyse- og drøftingsdel kan skrives og til slutt hvordan elevene kan revidere egen tekst eller gi respons til en medelev. Etter tilbakemelding fra elevene, skal vi arrangere flere slike kurs for elevene til neste år. I høst arrangerte vi også egne kurs der lærere kunne melde seg på, med tema tekstveiledning, oppgaveskriving og teori og metode. Etter kursa opplever vi stadig at lærere kommer med spørsmål om skriveopplæring og tekst, og dette er noe vi vil fortsette med.

Perspektivet vårt med en forskningsoppgave er bredere og mer langsiktig enn at skriving må til for å lykkes til eksamen. Elevene våre trenger å være gode til å skrive for å lykkes videre med studier, og i neste omgang for å lykkes godt i samfunnet og for å kunne delta i demokratiet. På bakgrunn av dette har ledelsen ved Porsgrunn videregående skole bestemt at våre Vg3-elever også de neste åra skal skrive en forskningsoppgave som en del av vårt oppdrag med å gjøre våre elever mer studieforberedte og for å tette gapet til høyere utdanning.

Bibliografi

Alsø, S. A., Brakstad, E., Conradsen, N. M., Kåss, D. E., Lunde, H., Mosebekk, V. R., Rosenkilde, I. (2021). Forskningsrapporter 20/21 Vol 1. Porsgrunn videregående skole. Porsgrunn: Wera.

Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.

Gilje, Ø., Landfald, Ø., & Ludvigsen, S. (2018). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Hentet 01 18, 2019 fra utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole/debatt/2018/november/dybdelaring–historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnarminger/

Greek, M., & Jonsmoen, K. M. (2016, September 8). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Idunn, VOL 39. Hentet fra https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-03-06

Ivanič, R. (1998). Writing and identity: the discoursal construction of identity in academic writing. John Benjamins Publishings.

Ivanič, R. (2004). Discourses of writing and learning to write.

Kvithyld, T. (2021). Argumenterende skriving i norskfaget – bidrar bruken av læringsressurser til bedre skriveopplæring? Norsklæreren, 57.

Ludvigsen, S. (2016, 10 20). Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole. Hentet 2019 fra Aftenposten.no: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oa33j/Dybdelaring-er-forutsetning-for-fremtidens-skole–Sten-Ludvigsen

Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Lødding, B., & Aamodt, P. O. (2015, 11 6). Studieforberedt etter studieforberedende. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/studieforberedt-etter-studieforberendende/

Låg, T. (2018, Mars 25). Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Hentet 2020 fra Psykologisk.no: https://psykologisk.no/2018/08/statistisk-svakhet-er-en-utfordring-i-forskning/

Rijlaarsdam, G. (2004). Effective Learning and Teaching of Writing. New York: Springer-Verlag .

Thaalgard, T. (2011). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2021, 10 27). Grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Udir.no: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/

Wood, D., Brune, J. S., & Ross, G. (1976). The role of tutoring in problem solving. Nottingham: Oxford and Haward Universites.