– Fiskeriene har stor betydning for folk og lokalsamfunn langs hele kysten. Å engasjere ungdom i denne sektoren er ikke bare en investering i deres fremtid, men også i bærekraften og kontinuiteten av næringen selv, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding fra departementet.
Kommuner over hele landet oppfordres til å søke om tilskudd på inntil 200 000 kroner for å realisere ungdomsfiskeprosjekter sommeren 2024. Den totale rammen for tilskuddet er på 2 millioner, og flere kommuner kan motta støtte.
I fjor fikk 242 ungdommer fra 17 forskjellige kommuner sommerjobb i fiskerisektoren gjennom kommunale prosjekter. Det er en dobling fra 2022. Da deltok 112 ungdommer fra syv kommuner.
Sammen med eksisterende ordninger, slik som ungdomsfiskeordninga, tildeling av skolekvoter, lærlingekvoteordningen, ungdomstillegg og ekstra kvotebonus for enkelte fiskere under 30 og 40 år, bidrar ungdomsfisketilskuddet til å styrke rekrutteringen til norsk fiskerinæring.
Mål om enda større deltakelse
I 2022 ble tilskuddene utlyst i april, med tilsagn gitt den 2. juni. Mange kommuner etterlyste en tidligere start for prosjektene, noe departementet imøtekom ved å lansere utlysningen allerede i januar 2023, med søknadsfrist 28. februar.
På grunn av en økning i søknadene, og et politisk ønske om en større økonomisk ramme, måtte departementet vente med å gi tilsagn til etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble presentert i mai 2023. Tilsagnsbrevene ble sendt ut den 5. mai, med forbehold om Stortingets godkjenning av den foreslåtte økningen på 1 million kroner for ordningen i 2023.
– Vi har som mål å dele ut pengene tidligere i år enn hva vi gjorde i fjor. En tidligere start gir kommunene bedre planleggingstid og øker mulighetene for å engasjere flere unge, sier fiskeri- og havministeren.
Elevundersøkelsen som ble presentert i dag viser at de fleste elevene har det bra på skolen. 8 av 10 elever sier at de trives godt på skolen. Det er bra, men for mange barn og unge blir mobbet og føler utenforskap. Mobbetallene øker for andre år på rad.
– Slik kan vi ikke ha det. Vi må ta elevene på alvor og det er vi som voksne som må ta ansvar. Sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Skolelederforbundet vil være med på å gjøre et ekstra løft mot mobbing og utenforskap i skolen. Organisasjonene er invitert til et ledermøte i Partnerskap mot mobbing om en uke og da er det viktig at vi diskuterer de tiltakene som er satt i verk og nye tiltak som kan hjelpe skolene med arbeidet.
– Vi vet at det jobbes knallhardt med læringsmiljø og oppfølging av elever på skolene våre. Men, nå må vi gå grundig til verks og vi må få til en god dialog og samarbeid med skoleledere, lærere, ansatte, elever og foresatte! Vi ser at det er forhold i samfunnet for øvrig som gjør at skolen alene ikke kan løse disse utfordringene.
– Det viktigste vi må gjøre er få til en skole der alle blir sett, hørt og inkludert. Alle skal glede seg til å gå på skolen, hver dag. Det viktigste grunnlaget for læring er trygghet og tilhørighet, fastslår Mona Søbyskogen.
Undersøkelsen viser at det er en økende andel elever som blir mobbet av voksne.
– Elevene skal ha voksne de stoler på. Vi må greie å lage denne tryggheten i skolen. Alle skal bli sett og hørt. Vi har et stort ansvar og det følger vi opp, sier Søbyskogen
Den årlige undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet «Spørsmål til Skole-Norge» ble fremlagt sist uke. Den viser at skoleledere mener det er behov for økt kompetanse i skolen i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. Undersøkelsen viser også at det er behov tilstrekkelige ressurser, kvalifisert personell og god rådgivning.
– Vi må styrke laget rundt eleven. Det er nødvendig å øke kompetanse til alle skoleledere og lærere og vi må satse på flere yrkesgrupper i skolen som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere. Avslutter Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet.
Skolelederforbundet har i dialogen med Utdanningsdirektoratet de siste årene etterlyst at også tallene for om skolen har gjort noe for å hjelpe blir publisert. Dette oppfølgingsspørsmålet ville gitt oss et bilde på om aktivitet og tiltak i skolen øker tilsvarende mobbetallene.
– De aller fleste barn og unge trives godt på skolen. Det er likevel svært bekymringsfullt at så mange forteller om mobbing. Dessverre er dette en utvikling i samme retning som i fjor. Derfor er vi allerede i gang med tiltak som skal få ned mobbetallene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Etter flere år med relativt stabile tall har de siste to årene vist en markant økning i andelen elever som opplever mobbing. Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse gjennomføres fra 5. trinn til og med siste året på videregående skole.
2023-tallene viser at økningen skjer på alle trinn i grunnskolen. 13 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de har vært utsatt for mobbing, mens på 10. trinn er andelen 11 prosent.
De fleste trives
Også andelen som opplever mobbing fra voksne, har hatt en klar økning de siste to årene. Elevundersøkelsen viser at 4,9 prosent av elevene på 10. trinn oppgir å ha blitt mobbet av en voksen på skolen, noe som er en økning på 1,9 prosentpoeng fra i 2022.
Av elevene på 7. trinn som oppgir at de blir mobbet, svarer likevel halvparten at de trives godt på skolen. Tilsvarende andel på 10. trinn er fire av ti.
I gruppen elever som svarer at de ikke blir mobbet, er det 90 prosent på 7. trinn som svarer at de trives godt på skolen. På 10. trinn svarer 87 prosent det samme.
Trenger bred mobilisering
Etter Elevundersøkelsen i 2022 har regjeringen gjort flere grep etter anbefalinger fra både skolesektoren, mobbeombud, statsforvaltere og Utdanningsdirektoratet.
I årets statsbudsjett viet regjeringen 35 millioner kroner til arbeidet mot mobbing i skolen. Dette innebærer blant annet penger til veiledning og tettere oppfølging, i tillegg til at statsforvalternes arbeid med å sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø styrkes.
– Vi trenger en bred mobilisering rundt skolen for at elevene skal ha det bra og lære. Her må vi spille på lag med både foreldre og andre yrkesgrupper, sier Nordtun.
Resultatene fra undersøkelsen på videregående skole publiseres neste uke. Til sammen har omtrent 450 000 elever svart på undersøkelsen i 2023, med en svarprosent for alle trinn på 85 prosent.
Solakonferansen, som arrangeres av Skolelederforbundet Rogaland, ble avholdt 18. og 19. januar.
Det ble en interessant og lærerik konferanse med kunnskapsrike foredragsholdere og motiverte deltagere.
Pål Roland har utviklet og ledet store innovasjoner som De utfordrende barna (tidlig innsats) og Være sammen (landsomfattende kompetanseløftprosjekt).
Pål Roland hadde et interessant og engasjerende innlegg om kapasitetsbygging i egen organisasjon. Rune Todnem By snakket om den viktigste lederen: «Ledelse som gjør en forskjell».
Avtroppende fylkesleder Sven Fandrem og Dr. Nashater Deu Solheim.
Vi lærte mye av Dr. Nashater Deu Solheim – «The Leadership PIN Code».
Morten K. Strand og Anne Berit Emstad avsluttet konferansen med å snakke om «3xU – Profesjonelle lærende nettverk for skoleledere».
Takk til skolelederforbundet i Rogaland for en fantastisk konferansen og en viktig møteplass for ledere i barnehage og skole.
– Det er kritikkverdig at forskningsdata ikke er tilstrekkelig sikret mot angrep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Riksrevisjonen har den siste tiden gjennomført inntrengingstester mot tre forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet.
Formålet har vært å sjekke informasjonssikkerheten hos 10 av i alt 24 universiteter og høyskoler.
– Ikke bra nok
– Testene ga oss full kontroll over IT-infrastruktur ved to av dem og kontroll over forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje, opplyser Schjøtt-Pedersen.
På den tredje institusjonen klarte de også å hente ut eller manipulere lagret informasjon, opplyser riksrevisoren.
– Våre tester viser at mange forskningsinstitusjoner ikke er godt nok beskyttet mot dataangrep, sier han.
Forskningsdata på norske universiteter og høyskoler er ikke tilstrekkelig beskyttet mot dataangrep, konkluderer Riksrevisjonen. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)
– Alvorlig
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier funnene er svært alvorlige.
– Riksrevisjonens funn og anbefalinger tar jeg på stort alvor. Vi har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet høyt over flere år, men det er åpenbart krevende å holde tritt med stadig nye og mer kompliserte trusler, sier hun til NTB.
Borch understreker at Kunnskapsdepartementet skal fortsette å styrke informasjonssikkerheten på norske universiteter og høyskoler.
– Nå skal jeg gå grundig gjennom rapporten og vurdere hvilke tiltak som bør settes inn, i tett dialog med sektoren, sier hun.
Samtaleopplegget rundt opplæringslovens § 9A er utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), KS og Skolelederforbundet som en del av vårt arbeid i Partnerskap mot mobbing.
Vi ønsker at dette skal være et verktøy som kan bidra til gode samtaler om skolemiljøet , de rettighetene opplæringsloven gir elevene, og de kravene og pliktene som skolen har. Samtaleoppleggets formål er også å bidra til en forventningsavklaring mellom de ulike partene i skolen.
Opplegget er i hovedsak beregnet på skolenes skolemiljøutvalg (SMU).
Lærere og foreldre i Oslo-skolen kan nå få tilgang til verktøyet Jamf. Verktøyet kan styre elevenes tilgang til apper og nett både på skolen og i fritiden.
Pilotprosjektet begynte høsten 2023, og i slutten av november ble det åpnet for at alle lærere og foreldre i Osloskolen kunne få tilgang. 1. januar hadde 46 grunnskoler bedt om det, melder Utdanningsnytt.
Bakgrunnen for at Oslo-skolen testet ut Jamf er den pågående debatten blant lærere, politikere og foreldre om elevers bruk av teknologi.
Jamf er et internasjonalt Apple-verktøy som er utviklet for å gi lærere og foreldre mer kontroll over hva barna bruker nettbrettene sine til.
Verktøyet gir blant annet lærerne muligheten til å bestemme hvilke apper og nettsider som skal være tilgjengelige for elevene i skoletiden. Formålet er å beskytte elevene mot skadelig innhold og redusere forstyrrelser i timen.
Jamf er todelt slik at både lærere og foreldre kan bruke det.
Foreldredelen lar de foresatte for barn under 13 år styre nettbrettet mellom klokken 15 på ettermiddagen til klokken 8 om morgenen og i helger og ferier.
Renteradar har sammenlignet snittrentene på boliglån for 2023 for de største fagforeningene i Norge. Hovedorganisasjonen YS, som Skolelederforbundet er tilsluttet, er den arbeidstakerorganisasjonen som har lavest rente, sammen med Unio og Econa. De som har dårligst avtale er LO og Norsk Sykepleierforbund.
– Dette er enn kjempenyhet for oss i YS og medlemmene våre, og viser at vi har greid det som er vårt mål, nemlig å gi YS-medlemmene den beste renta. Det er ikke minst viktig i en tid da rentene øker og mange sliter, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Alle arbeidstakerorganisasjonene har avtaler med ulike banker. I Renteradars undersøkelse er snittrentene basert på ukentlige listepriser fra Finansportalen. Dette er de rentene bankene selv rapporterer inn. Prinsippet i disse avtalene er ganske enkel. Jo flere mennesker som forhandler sammen, jo større blir rabattene hos bankene.
Fant ingen bedre banker enn Nordea
– Det er viktig for YS å tilby våre 240 tusen medlemmer best mulig betingelser. For å få til det har vi hatt en god dialog med ledelsen i Nordea hele veien, forteller Skjæggerud.
– I fjor spurte vi andre banker om de kunne konkurrere med Nordeas tilbud. Det kunne de ikke. Ingen var i stand til å gi YS-medlemmene bedre betingelser. Dermed gjorde vi en ny avtale med Nordea ut 2026, opplyser YS-lederen.
– YS-medlemmene skal ha de beste bankbetingelsene over tid. Avtalen YS og Nordea ble enige om før jul er om mulig enda bedre enn før, sier Skjæggerud.
Han mener nøkkelen til suksessen med Nordea handler om gode relasjoner over lang tid. YS kjenner Nordea og deres medarbeidere, og Nordea kjenner YS og våre medlemmer.
Viktig for YS-medlemmene å ha en solid bank
– Vi merker at det er i tider som nå det er viktig å ha en solid samarbeidspartner. En samarabeidspartner som vet hva YS-medlemmene er opptatt av, kjenner markedet og gir god service, sier Randi Marjamaa, leder av privatmarkedet i Nordea.
– Mange YS-medlemmer er allerede kunder hos oss, men vi er klare til å ta imot enda flere, erklærer hun.
– Undersøkelsen fra Renteradar viser at det lønner seg mest å være YS-medlem. Og det er ikke bare lavere rente du får med YS. Gjennom vårt fordelsprogram YS Fordel har vi også gode avtaler på forsikringer, drivstoff, reiser og mye annet. Vår strømavtale er også en av markedets beste, sier Skjæggerud.
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på samarbeid. Større som mindre initiativ og bidrag, er svært viktige om vi sammen fortsatt skal klare å redusere tallet på omkomne og skadde i trafikken. Alle som har et godt prosjekt som kan gjøre trafikkhverdagen tryggere, oppfordres til å søke om midler.
– Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og lokale tiltak bidrar til å øke bevisstheten og sikkerheten over hele landet. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å støtte gode lokale initiativ for økt trafikksikkerhet i en felles innsats for nullvisjonen, sier Nygård.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Foto: Fredrik Naumann/Felix Features)
Fem millioner kroner skal deles ut i 2024
I 2024 deler Samferdselsdepartementet ut totalt fem millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak gjennom tilskuddsordningen. Dette er en økning på én million kroner.
Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Søknadsfristen er 1. mars. Tilskudd skal benyttes i 2024.
Søknadsvurderingen
Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.Søknader blir behandlet først etter utløp av søknadsfristen. Siste frist for å søke for 2024 er 1. mars.
I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:
hvordan tiltaket som det søkes tilskudd til, vil bidra til måloppnåelsen for ordningen
om tiltaket er egnet til å bidra til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken
om tiltaket samsvarer med de overordnede nasjonale satsingsområdene innen trafikksikkerhet
om tiltaket har et lokalt nedslagsfelt og om søker har kunnskap om lokale
trafikksikkerhetsutfordringer og -behov
om prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører
om tiltaket er rettet mot barn og ungdom.
I 2023 fikk blant annet disse tiltakene midler:
FAU Stangaland skole i Karmøy kommune fikk 40 000 kroner til kjøp av refleksvester.
FAU Kurland barneskole i Sarpsborg fikk 157 000 kroner i støtte til trafikksikkehetsuke og støtte til programmet TrafikkSmart. Målet med trafikksikkerhetsuka er å gjøre barna tryggere i trafikken gjennom fokus på trafikkregler, sykkelferdigheter, reparasjon av sykler og at barna er mer synlige i trafikkbildet.
Lindesnes kommune fikk 100 000 kroner til prosjektet «Ungdomsmedvirkning – trygg trafikk Lindesnes». Bakgrunnen var at kommunen sliter med uansvarlig kjøring på skolens og SFOs område, til tross for økt patruljering. Målet var å endre atferd i trafikken for å forebygge skade eller dødsulykke med unge sjåfører.
FAU Skjervengan barnehage i Vefsn kommune fikk 30 000 kroner i støtte til vår/sommerfest med fokus på trafikksikkerhet og midler til vedlikehold av sykkelbane i barnehagen.
Drammen kommune fikk 300 000 kroner i støtte til mobilt sykkelverksted ved skoler i Drammen, der skoleelevene skal tilbys gratis sykkelservice og sikkerhetssjekk av sykler.
Kringler-Slattum skole i Nannestad kommune fikk 130 000 kroner i tilskudd til trafikksikkerhetsuke og sykkelverksted.
FAU Avaldsnes skole i Karmøy fikk 170 000 kroner til å arrangere sykkeldag for tredje- og fjerdeklassinger ved Avaldsnes skole.
Innsatte i norske fengsler har lik rett til opplæring som befolkningen ellers, men svært mange har mangelfull skolegang og mange strever med å lese og skrive.
SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved Universitetet i Oslo, lager en podkast-serie som heter Det virker. I podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere problemstillinger innen spesialpedagogikk.
I den nyeste episoden har de besøkt 24 år gamle «Isak» som jobber med utdannelsen sin mens han sitter inne i Oslo fengsel.
«Isak» har sittet inne i snart ett og et halvt år og slipper ut igjen tidligst i 2025. På grunn av en oppvekst preget av kaos, uro og kriminalitet, har han ikke fullført skolegangen sin. Han er også en av mange innsatte som strever med oppmerksomhet og lesevansker. Dette prøver han å gjøre noe med, samtidig som han soner dommen sin i Oslo fengsel.
— Jeg skal prøve å fikse livet mitt. Få et A4-liv. Det var det jeg prøvde på hele tiden. Jeg drev med kriminalitet for å få et A4-liv.
Gjester i studio er professor Lise Øen Jones ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og Trude Alver Moen, spesialpedagogisk koordinator ved Grønland voksenopplæringssenter. I podkasten diskuterer de hvordan opplæring og utdanning foregår bak murene og svarer på spørsmål om opplæring i kriminalomsorgen.
