Det er ett av flere tiltak kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) foreslår i en ny strategi, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Målet er at flere skal søke seg til lærerutdanningen, og at flere skal ha lyst til å bli i yrket.
Bakgrunnen er at én av tre lærerstudieplasser sto tomme i høst til tross for at det i dag mangler 5400 kvalifiserte lærere i norske barnehager og skoler.
– Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Derfor er det alvorlig når færre søker lærerutdanning samtidig som det er lærermangel mange steder, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i pressemeldingen.
Kunnskapsministerens strategi er utarbeidet i samarbeid med elleve organisasjoner i barnehage- og Skole-Norge.
Skolelederforbundet er glad for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringen tar på alvor den store utfordringen vi har til å rekruttere nok lærere til barnehager og skoler.
Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet.
– Vi har hatt en god dialog og vi har blitt lyttet til. Men nå må dette følges opp med økonomi, slik at barnehagene og skolene kan gjennomføre dette. Våre skole- og barnehageledere i hele landet opplever nedskjæringer. Dette kan ikke fortsette. Vi må bruke pengene våre der de unge er; i barnehagen og skolene, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Et av de sentrale punktene i strategien er å styrke laget rundt barn og unge. Dette vil også gjøre at læreren kan bruke tid på opplæring samt at vi får flere yrkesgrupper inn i skolen.
– Å være leder innen oppvekstsektoren er verdens beste yrke. Å jobbe for at barn og unge skal oppleve mestring, trygghet og læring er givende. Men, for å sikre et godt lag rundt alle elevene er det nødvendig å styrke økonomien til barnehager og skoler. Jeg håper at dette blir en sentral debatt på regjeringens budsjettkonferanse nå i mars og at det bevilges mer penger til barnehage og skole, avslutter leder i skolelederforbundet Stig Johannessen.
– Ledere innen oppvekstsektoren blir ikke anerkjent og verdsatt så mye som de fortjener. De er heltene som står på for barn og unge morgen, dag og kveld, og jobber steinhardt for at barn og unge kal ha det bra, trives og lære. De er landets viktigste ledere, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Med Viktigste Leder-prisen vil Skolelederforbundet rette oppmerksomheten mot god ledelse i barnehage og skole.
– Gode ledere er avgjørende for at barn, elever og lærlinger utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, sier Stig Johannessen.
Prisen er basert på Skolelederforbundets verdier: Kompetent – Handlekraftig og fremtidsrettet, og blir for første gang delt ut i forbindelse med Skolelederforbundets konferanse Viktigste Leder den 25. september 2024.
Nils & Ronny har produsert film verden rundt. Målet har alltid vært å komme nært på folk, forstå og formidle deres opplevelse av egen situasjon. Denne gangen har de laget film om Guttas Campus, som er en intensiv læringscamp for gutter i 10. klasse.
Guttas Campus er en to ukers intensiv læringscamp med oppfølging på mentorsenter i ett år etter campen. Målet med Guttas Campus er å holde dem i skolen og motvirke de konsekvensene et skolefrafall kan medføre. Etter campen blir guttene fulgt opp med gruppementoring to ganger i måneden gjennom året i 10. klasse, og individuelt etter behov gjennom første året på videregående skole.
Nils og Ronny bor med gutta, kommer tett på og tapper inn på guttas innerste tanker om skole, opplevelse av utenforskap, skam over å feile og bekymringer for fremtiden. Samtidig er dette en film med driv og mye positiv energi, humor og overraskende vendinger.
Filmen heter Gutter på randen. Det er en film om å se ungdommer med nye øyne, åpne dører til uutforskede muligheter og gi dem verktøy for endring og utvikling. Filmen vises på NRK kl. 20 på mandag den 12. februar, men den er også tilgjengelig på NRK nett. Her kan du se en kort video om programmet.
– Skolelederforbundet mener at dette er en for lettvint løsning. En anbefaling om forbud er ikke veien å gå. Det løser ikke utfordringene vi har i skolen. Mobilen får for stor plass i debatten. Vi mener at politikerne behandler symptomer og ikke årsaker når beslutningene fattes, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Vi vet at de aller fleste skoler har gode og lokale regler på dette. Skolene har ulik praksis, men de har gode lokale ordninger for å begrense bruk av mobiltelefon. Skolelederforbundet mener at det er viktig at de enkelte skolene finner sin egen måte å håndtere dette på.
– Det er dyktige skoleledere, lærere og elever som tar sitt ansvar og finner lokale måter å løse ting på. Nå snakker vi om mobiltelefoner og smartklokker. Hva er det neste som man skal anbefale å forby i skolen, spør Mona Søbyskogen.
Skolelederforbundet vil oppfordre skoleeier og skolene til å ha en grundig prosess som involverer rektor, foreldre, elever og ansatte, og hvor de sammen kan bli enige om hvilke regler skolen skal ha.
– Det er viktig at en har ordensreglement som passer inn lokalt, på den enkelte skole. Vi vet at mobilen kan være nyttig i deler av undervisningen, og det må være greit, sier Mona Søbyskogen.
Det er nødvendig å styrke skoledemokratiet mener Skolelederforbundet.
– Reguleringen av mobilbruk må være et lederansvar ved den enkelte skole. Det for å sikre elevene, foresatte og medarbeidernes stemme i skoledemokratiet.
Mona Søbyskogen mener også at regjeringen burde ha ventet med anbefalingene til konklusjonen fra Skjermbruksutvalget foreligger.
– Skolen må ligge fremst i arbeidet med danning og utdanning, og dette er et område der skoledemokratiet må lage kjørereglene. Tillit til profesjonen, Læreres posisjon i klasserommet som profesjonelle pedagoger og ledere styrkes ikke med nasjonale retningslinjer for mobilbruk, sier Mona Søbyskogen.
Direktoratet mener at også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.
– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til NTB.
Kort tid etter at hun tiltrådte som statsråd, ba Nordtun direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.
Anbefalingen og veilederen som nå er på plass, skal hjelpe kommunene, fylkeskommunene og skolene å lage regler for sine elever. Regler for elevenes mobiltelefonbruk skal være en del av ordensreglementet lokalt og fastsettes i lokal forskrift.
– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.
Statsråden peker på at mobilbruk på skolen kan få negative konsekvenser for barns læring. Hun viser til at resultatene fra undersøkelsene PISA, PIRLS og Elevundersøkelsen tyder på at mange skoler har utfordringer med læringsresultater, lesing, konsentrasjon i klasserommet og fallende motivasjon.
– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. For mange piler peker i feil retning i skolen. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, men er bare ett av flere grep som må gjøres i norsk skole, sier Nordtun til NTB.
Må finne gode lokale løsninger
I en kommentar til statsrådens uttalelser til NTB påpeker Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, at regjeringen burde ha ventet med anbefalingene til konklusjonen fra Skjermbrukutvalget foreligger.
– Skjermbrukutvalget er regjeringens faglige alibi i dette spørsmålet og det er synd at kunnskapsministeren ikke venter til utvalgets arbeid er ferdigstilt.
Hun påpeker at reguleringen av mobilbruk må være et lederansvar ved den enkelte skole.
– Dette arbeidet må ligge på skoleledernes bord for å sikre elevene, foresatte og medarbeidernes stemme i skoledemokratiet. Tillit til skoleledere og lærere styrkes ikke med nasjonale retningslinjer for mobilbruk.
– I forbindelse med ny opplæringslov skal det utarbeides nye lokale ordensreglementer. Det vil vært klokt å se disse retningslinjene i sammenheng med ny opplæringslov og det lokale arbeidet med denne. Da har vi tid til å finne gode lokale løsninger som er godt forankret, sier Mona Søbyskogen.
Skolelederforbundet er medlem av ESHA, som er medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.
I samarbeid med Apple Professional Learning, tilbyr ESHA en serie med seks workshops om skoleledelse spesielt for ESHA medlemmer. Som medlem av Skolelederforbundet kan du delta kostnadsfritt på disse workshopene.
Du kan delta på alle seks workshopene, eller bare på de som du synes passer best for deg.
Du melder deg på ved å logge den inn på våre medlemssider på Skolelederforbundet.no. Velg deretter lenken Webinarer og videoer. Du får da opp hele vårt utvalg av webinarer og velger ESHA leadership series. Du kommer da til hjemmesiden for ESHA Leadership Series og melder du deg på de workshopene som du ønsker å delta på. Workshopene holdes på engelsk.
Tema og tider er som følger:
Leading Change. Tirsdag 20. februar. 13.00 – 14.30
Elements of Leadership. Tirsdag 19. mars. 13.00 – 14.30
Vision for Teaching and Learning with Technology. Torsdag 11. april. 13.00 – 14.30
From Vision to Strategy. Mandag 29. April. Kl. 13.00 – 14.30
Developing a Culture of Sustained Professional Learning. Torsdag 16. mai. 13.00 – 14.30
Measuring Growth and Impact. Tirsdag 4. juni. 13.00 – 14.30
Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er nordsamisk nå regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse.
Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er mange grunner til at et urfolkspråk blir kategorisert som utrydningstruet.
Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo.
— Hvis tallet på brukere og talere av et urfolkspråk går ned over tid, skyldes det at færre lærer og bruker språket. At antall talere går ned, betyr at det skjer et språkskifte i det samiske språksamfunnet. Når anvendelsesområdene for et språk blir færre og færre, og den oppvoksende generasjonen ikke får mulighet til å bruke sin urfolkstospråklighet, påvirker dette urfolkspråkets framtid, sier han.
Fraflytting og frafall i samisk undervisning
I 2023 leverte Øzerk en rapport bestilt av Karasjok kommune. I rapporten fremkommer det blant annet at:
Folk flytter fra Karasjok, og folketallet er på det laveste siden 1987
50 prosent av elevene har forsvunnet fra skolen siden år 2000
Skolene deler elevene i norske og samiske klasser, og et stort antall elever bytter fra samisk til norsk klasse i løpet av skolegangen.
— Dette påvirker et allerede truet språk. Per i dag er det flere familier, barn og ungdommer som vil ta vare på, og ta tilbake, de samiske språkene. Derfor er kvaliteten på opplæring i og på samisk som førstespråk og andrespråk viktige faktorer for bevaring, beskyttelse, videreutvikling og spredning av samisk, sier professoren.
Unik studie
I Stortingsmelding 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv skriver Kunnskapsdepartementet at det er helt avgjørende at barn og unge bruker språket i hverdagen for at et språk skal leve, og at «det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det». Videre beskrives barnehager og skoler som de viktigste arenaene for å utvikle og bevare språkkompetanse.
Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.
SpedAims Hjertespråk er et samarbeid mellom fem norske universiteter, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.
— Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå. Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Kunnskapen som utvikles gjennom studien vil gi innsikt om språkbruk i et stort antall barnehager og skoler over en lang periode. Dette er kunnskap som kan styrke språkstøtte og urfolkspedagogikk i barnehagen og grunnopplæringen, og i lærerutdanningene, sier hun.
Vil styrke samisk språkopplæring
Som rapporten levert av professor Øzerk, peker også Stortingsmelding 13 (2022-2023) på et stort frafall blant elever som får samisk opplæring.
— Det er flest elever på tredje eller fjerde trinn som har samisk som første- eller andrespråk. Deretter reduseres antall elever som får opplæring i samisk. Flere elever skifter også fra første- til andrespråk i videregående opplæring, forteller Olsen.
Noe av årsaken antas å være at mange elever opplever det som vanskelig å få gode karakterer i samisk som førstespråk. Forskerne bak studien mener dette indikerer at det er viktig å styrke kvaliteten på den samiske språkopplæringen.
— Dette er viktig forskning
Bærtua barnehage i Lakselv har to avdelinger som er definert som språk- og kulturbærere, en samisk og en kvensk. I den samiske avdelingen er det 13 samisktalende barn.
Daglig leder i Bærtua barnehage, Mona Skanke, har store forventninger til forskningen i SpedAims Hjertespråk.
— Tidligere hadde vi 17 barn, men på grunn av manglende samiskspråklig arbeidskraft har vi måttet redusere antall plasser for å ivareta språket på avdelingen, sier daglig leder, Mona Skanke.
Lakselv ligger i Porsanger kommune, som er en trespråklig og trekulturell kommune — norsk, samisk og kvensk. Barnehagen var tidlig ute med å melde interesse for forskningen i Hjertespråk.
— Vi er positive til denne forskningen fordi vi ønsker å være med å bidra til kunnskap om samisk språkutvikling. Vi er en pedagogisk virksomhet med en viktig rolle i barns språklige utvikling, og vi ønsker å være en god fremtidig tilrettelegger basert på den erfaringen vi kan hente ut av undersøkelsen. Språket er en identitetsbekreftelse, og vi tilbyr et viktig språkmiljø i barnas oppvekst, sier Skanke.
Hun har en klar oppfordring til andre barnehager med samiske avdelinger.
— Dette er viktig forskning, og alle burde være med å bidra. Barnehagene representerer språklige miljøer med forskjellige forutsetninger, og kunnskapen fra dette prosjektet vil hjelpe oss å se hvordan vi best kan tilrettelegge for språklig utvikling i oppveksten, fra barnehagen og inn i skolen, sier Skanke.
Starter i barnehagen
Prosjektet er en såkalt longitudinell studie, noe som betyr at forskerne ønsker å følge en stor gruppe barna over en lengre periode. I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til å delta.
— Jo flere deltakere vi har, desto sterkere og bedre blir studien, sier førsteamanuensis Kathrin Olsen.
Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med flere foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020.
— Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, oppfordrer Olsen.
Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge.
(Pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet/UiO)
Én av ti ungdommer utestenges fra russegrupper, og én av fem ikke vet om de skal feire i det hele tatt, skriver Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold i en pressemelding.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2023 og omfattet alle elevene på VG1, VG2 og VG3 i daværende Viken, nå Akershus, Buskerud og Østfold.
– Slik det er nå, har russefeiringen vokst ut av alle proporsjoner og mange opplever et stort utenforskap. Østfold skal i 2024 se hvordan vi som skoleeier kan bidra til at russefeiringen blir bedre for alle, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) i Østfold fylkeskommune.
Leder for hovedutvalget for opplæring i Buskerud Simen Murud (H), er også blant politikerne som har kommentert funnene.
– Samtlige fylkesdirektører for utdanning i Norge har blitt enige om å jobbe for en ny feiring i 2026. I tillegg har regjeringen foreslått flere tiltak for å endre feiringen, sier han.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) varslet desember i fjor at regjeringen vil oppfordre skoler til å flytte russetiden, samt å forby russeklær der det fører til ekskludering.
Les også artikkelen fra Skolelederen nr. 2/2023 om hvordan ombudet for barn og unge i Viken, i samarbeid med videregående skoler, jobber for å få en mer inkluderende russetid.
Høringsfristen er 20. februar. Skolelederforbundet skal grundig drøfte og behandle sin høringsuttalelse før den leveres.
– Skolelederforbundet mener at enhver måling og vurdering i skolen bør bidra til å inspirere lærelyst, mestring og motivasjon hos barn og elever og innsikt for lærere og ledere, sa forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen på høringskonferansen.
Skolelederforbundet mener at et kvalitetssystem skal brukes for å forbedre elevenes læringsutbytte, og det må underbygge kommunens omforente eierskap til den lokale skolepolitikken.
– Skolelederforbundet fikk høsten 2023 en forskningsrapport fra UIA hvor en så på rektors handlingsrom. I denne undersøkelsen kommer det frem at om lag 50 prosent av kommunene ikke har en skolepolitikk, og dette er alvorlig, sa Johannessen.
Han la også vekt på at det er viktig å få ned rapporteringsarbeidet og gjennomgå hele systemet. Rapportering tar tiden bort fra pedagogisk utviklingsarbeidet i skolen.
I 2024 har regjeringen satt av 393 millioner kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. Dette gir blant annet rom for at om lag 1 850 lærer i barnehagen og 5 400 lærere i grunnopplæringen kan få tilbud om videreutdanning fra høsten 2024, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
– Barna skal møte lærere med relevant og oppdatert kompetanse. Derfor fortsetter regjeringen satsingen på videreutdanning, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun .
Studiekatalogen finner du her på Udir sine hjemmesider. Her finner du også rektorutdanningen og styrerutdanningen, som har samme frist, altså 1. mars.
Det er fortsatt stort behov for lærere i barnehage og skole med kompetanse i spesialpedagogikk, heter det i pressemeldingen fra departementet. Minst 800 lærere i skolen kan få tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i år. Fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk er også prioritert. Praktiske og estetiske fag prioriteres også. I 2024 kan minst 600 lærere få tilbud om videreutdanning i disse fagene.
– Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant fordi barn og unge lærer best på ulike måter. I en mer praktisk og variert skole, vil motivasjonen øke og elevene vil kunne lære mer. Da må også lærerne få den kompetansen de trenger, sier Nordtun.
Det samme gjelder for ledere i skoler og barnehager, påpeker forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Forbundsleder Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)
Å ha en god plan for etter- og videreutdanning er like viktig for ledere som det er for lærere. For å sikre kvalitet og utvikling i skolen må skoleledere får faglig og pedagogisk påfyll.
Samtidig understreker han at skolelederutdanningene bør gi faglig innsikt i hele det brede spekteret av lederoppgaver, og praktisk trening som kan styrke den enkelte leder i utøvelsen av sitt lederskap. Ledere må også få tilstrekkelig avlastning med andre oppgaver, slik at de får tid til å jobbe med utdanningen.
– Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid, og er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress, sier han.
