Forfatter: Ole Alvik

Forskningsprosjektet HeaLS ønsker flere skoler velkommen

Posted on by Ole Alvik

Det er nylig sendt ut invitasjoner fra NIFU til grunn- og videregående skoler i Norge om å være med i forskningsprosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets hjemmeside.

Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan Folkehelse og livsmestring utføres i skoler i Norge, og hvilken effekt dette har på elevers skoleprestasjoner, psykisk helse, skolemiljø og frafall.

Egil Nygaard er professor ved UiO og leder for prosjektet. (Foto: Tron Trondal)

Skolelederforbundet har spilt inn en podcast med prosjektleder Egil Nygaard, professor ved UiO, der du får en presentasjon av prosjektet. Podkasten kan du lytte til her.

Skoleledere som ønsker at deres skoler skal være med kan blant annet sende epost til heals@nifu.no.

Nytt inntektssystem for kommunene: Vil det styrke skolen?

Posted on by Ole Alvik

Av Alf B. Aschim, rådgiver i Skolelederforbundet.

Store utfordringer innenfor kommuneøkonomien, og kommuner som ikke har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine lovpålagte primæroppgaver, har vært svært synlig i mediebildet så langt i år. Det er overføringene kommunene får over budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som i størst grad finansierer skole- og barnehage-Norge.

Kommuneøkonomien må være god nok til at kommunene kan sikre at barn og unge får en trygg og god oppvekst og opplæring. Dessverre viser en rapport fra Proba-samfunnsanalyse om etterlevelse av opplæringsloven, at det er mange brudd på opplæringsloven i kommune-Norge.

Samfunnsoppdraget for opplæring og oppvekst er allerede stort. Skal en tro mediebildet, vil dette også være voksende innen områder som ikke direkte hører hjemme i sektoren etter barnehageloven og opplæringsloven. Til tross for stor innsats innen sektoren, strekker ikke ressursene til ut fra de tilbakemeldingene vi får fra være medlemmer.

Det oppleves som utfordrende at nye gode tiltak fra nasjonale myndigheter innføres uten at det følges opp med tilstrekkelige ressurser. Forventningene til resultater fra sentrale og lokale myndigheter er mye større enn ressurser som stilles til rådighet for å løse oppdraget. Denne manglende balansen er blitt enda tydeligere den siste tiden. Vi ser at mange ledere i sektoren jobber på grensen av hva de makter.

Nye oppgaver på kommunenivå

Stortinget vedtok ny opplæringslov juni 2023, med ikrafttredelse fra 1. august 2024. Det nye lovverket er i stor grad en videreføring av det gjeldende, men med ny opplæringslov kommer det også flere oppgaver og tydeligere ansvar i laget rundt skolen og eleven. Dette innebærer endringer når det gjelder ansvar, oppgaver og kompetansebehov for skoleeier. Den skolefaglige kompetansen i kommunene skal styrkes, skoleeiers ansvar for elevenes skole- og læringsmiljø tydeliggjøres og PP-tjenesten og andre kommunale støttetjenester skal jobbe mer proaktivt og forebyggende.

Dette krever flere ressurser, og dette krever utbygging og satsing på kompetanse i kommuner og fylkeskommuner.

I tidligere statsbudsjetter har de frie inntektene til kommunene i realiteten nesten blir spist opp av pris- og lønnsvekst. At ressurstilgangen i realiteten er på stedet hvil, gjør det krevende for skolen å skape et trygt og godt skolemiljø for alle.

Det er de samme lovkravene til oppvekst og opplæring for samtlige Norges kommuner. Det er ønskelig at justeringen av inntektssystemet for kommunene justeres slik at det blir mulig å etterleve opplæringsloven, og barnehageloven. Ingen er tjent med at det lokale handlingsrommet blir så snevert at det går på akkord med lovpålagte oppgaver.

Rekrutteringsutfordringer

Vi erfarer også at færre ønsker å påta seg lederansvar i skoler og barnehager. Dette skyldes blant annet økende arbeidspress og begrensede ressurser. Dette fører til en bekymringsfull mangel på kompetente ledere, noe som igjen øker belastningen på de som allerede er i rollen. Nå begynner vi å se konsekvensene: en økende turnover og manglende rekruttering. Dette truer kvaliteten på oppvekst- og læringsmiljøet.

Vi har i de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser som underbygger denne utviklingen. Funnene peker mot en varslet krise. Rapportene dokumenterer utfordringene med rekruttering til lederstillingene. Det er også få unge ledere som ønsker å ta steget opp til rektornivå.  Nå står vi der hvor stadig flere kommuner har få eller ingen søkere til disse viktige posisjonene.

Våre forskningsrapporter peker på at skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet, og vi vet at det er avgjørende med god skoleledelse for å skape gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene. Vi håper på et inntektssystem for kommunene som vil bidra til å kunne gjøre dette mulig.

 

Russetiden bør flyttes til etter eksamen

Posted on by Ole Alvik

Nordtun bekreftet mandag overfor Nettavisen hun ønsker å framskynde skriftlig eksamen på videregående skoler fra og med 2026 av.

– Mitt inntrykk er at det kan være mulig å få til på en måte som gjør at elevene fortsatt lærer det de skal, og kanskje til og med får bedre sammenheng i læringen, sier Nordtun.

Fra før av jobber regjeringen med å flytte russefeiringen til etter eksamen. Overfor Stavanger Aftenblad forteller kunnskapsministeren at hun vil at russefeiringen skal starte på nasjonaldagen.

– Løsningsorienterte
Nordtun sier hun har hatt flere samtaler med Utdanningsdirektoratet og embetsverket i departementet om saken.

– Det er viktig for meg å understreke at det er mange hensyn og ulike interesser som må ivaretas for at vi skal få dette til. Eksamensavviklingen i Norge er svært kompleks, men jeg opplever at alle aktører er løsningsorienterte i de samtaler jeg har hatt hittil, sier Nordtun i en kommentar til NTB.

Med dagens regelverk trekkes elevene i videregående skole til skriftlig eksamen den 15. mai. Samtidig avsluttes russefeiringen 17. mai.

I 2017 fikk den forrige regjeringen gjennomført en utredning av skoleåret i videregående skoler. Ekspertgruppen frarådet å flytte eksamen til før 17. mai.

– En samlet arbeidsgruppe mener at det er feil å ta hensyn til russefeiringen når skoleåret og eksamensperioden skal planlegges og viser blant annet til at en tidligere eksamensperiode vil gi kortere opplæringstid og gjøre det vanskelig å utnytte hele skoleåret, skrev de i sin konklusjon.

– Har sklidd voldsomt ut
Støre-regjeringen har tidligere lansert flere tiltak for å stramme inn på russetiden. I tillegg til flytting av feiringen vurderer de forbud mot ekskluderende russeklær og har bedt Vegvesenet om å se på forbud mot enkelte typer russebusser.

Kunnskapsministeren har sagt at regjeringen må være litt festbrems.

– Det har sklidd voldsomt ut. De siste årene har vi sett mange eksempler på at mange blir ekskludert fra russefeiringen og fra fellesskapet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sa Nordtun til NTB før jul.

Regjeringen har satt i gang et bredt arbeid i fylkeskommunene med navnet «Endret avgangsmarkering 2026». Det er fylkeskommunene som har ansvar for de videregående skolene.

En gjennomgang NTB gjorde blant opplæringsledelsen i alle fylkene i mars, viste at mange av fylkene ønsker å flytte russetiden og gjøre flere endringer i feiringen.

Støttes av Skolelederforbundet

– Kunnskapsministerens beslutning om at skriftlig eksamen for VG 3 skal være gjennomført før 17. mai er en viktig og riktig beslutning som vi støtter fullt ut , sier leder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

– Skolen skal være et godt sted å lære og utvikle seg for alle. Avgangsmarkeringer bør ha en tydelig avslutningsdato, og den bør legges etter skriftlig eksamen. Det er også viktig å gjøre grep som gir en mer inkluderende avgangsmarkering, sier Stig Johannessen.

Han ser positivt på at Statsråden også varsler en helhetlig gjennomgang av eksamen og hvordan denne skal organiseres og gjennomføres.

– Skolelederforbundet har over mange år deltatt i ulike utredninger og pekt på behovet for å gjøre endringer. Utviklingen vi ser innen teknologi og KI forsterker behovet for å avklare eksamenens rolle. Et helhetlig og fremtidsrettet vedtak har vært ønsket i mange år og vi håper at en denne gang «tørr» å tenke helt nytt innen rammen av den vedtatte Overordnede del og LK 20!

 

Kommuneoppgjøret er i havn – reallønnsvekst og satsing på kompetanse!

Posted on by Ole Alvik

– Vi er glade for at vi har kommet i mål med et oppgjør som sikrer reallønnsvekst. I KS-sektoren ble resultatet på 5,2%. Av dette er det satt av 1,1 % til de lokale forhandlingene i Kap 4.  Dette resultatet gir gode rammer for de kommende lokale forhandlingene, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Det har vært viktig for Skolelederforbundet å sikre reallønnsvekst.

–  Ledere i skoler og barnehager har ikke fått reallønnsvekst de siste årene.  Vi lever i en dyrtid, og vi ser at ledere innen oppvekst, skole og utdanning har fått mindre igjen. Vi er fornøyd med at vi har fått til en forståelse for at det er nødvendig å prioritere de viktigste lederne, sier Johannessen.

Skolelederforbundet er også fornøyd med at partene er enige om å imøtekomme kravet om økt kompetanse i kommunene. Det er viktig at dette omfatter alle ansatte i kommunene, også skoleledere slik at de også får den samme muligheten til kompetanseheving med frikjøp.

– Den enigheten som er oppnådd gir oss et godt utgangspunkt for at skoleledere blir ivaretatt på lik linje med øvrige tilsatte i kommune Norge. Det stadig økende behovet for kompetanse betyr at også ledere trenger en kompetanseutviklingsplan.

– Det vil si kompetanseutvikling som bidrar til faglig påfyll og som motiverer ledere til å drive frem de prosessene som er nødvendige for å svare ut de krav og forventninger som stilles oss ledere – og til alle ansatte i barnehagene og skolene.

–  Vi må sammen arbeide for at dette fremforhandlede punktet realiseres og at det følges av midler, uttaler forbundsleder Stig Johannessen.

Skolelederforbundets forventninger om at lederne skulle få et løft i årets lønnsoppgjør er innfridd, men det er først i de lokale forhandlingene vi ser det endelige resultatet.

– Kommunene må gi ledere i oppvekstsektoren handlingsrom til å utøve godt lederskap. Vårt samfunnsoppdrag er stort – og vi må løse det sammen. Utfordringene vi nå står overfor, stiller store krav. Derfor er Skolelederforbundet glad for at ledere i skoler og barnehager får en bedre lønnsmessig uttelling som gjenspeiler kompleksiteten, ansvaret og kravene til lederjobbene.

Resultatet i kommunal sektor indikerer at KS  signaliserer at lønn og arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel for å forhindre at vi mister de beste lederne innen utdanning og oppvekst.

– Denne rammen er nødvendig for å unngå at vi mister dyktige ledere i skole og barnehage. De enkelte kommunene er nødt til å ta på alvor at ledernes lønn må styrkes og arbeidsvilkårene bedres for å forhindre lederflukt fra sektoren, Stig Johannessen.

Her finner du Protokoll fra Hovedtariffoppgjøret 2024

 

YS Stat har brutt forhandlingene med staten – oppgjøret går til mekling

Posted on by Ole Alvik

YS Stat har brutt forhandlingene med staten – oppgjøret går til mekling

Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed fortsetter oppgjøret med mekling.

YS Stats krav til staten i årets oppgjør er reallønnsvekst til alle medlemmer, og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten.

Partene har ikke oppnådd enighet om økonomien i årets oppgjør, og man kom heller ikke i mål når det gjelder fordelingen av lønnstilleggene. Her er det ikke enighet om hvor stor del av lønnstilleggene som skal gis sentralt, og hvor mye som skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Det har også vært vanskelig å bli enig om en ny felles hovedtariffavtale. I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO, og en tilsvarende for Akademikerne og Unio.

YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale, og staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene i fellesskap kunne stille seg bak.

– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jens B. Jahren.

Partene møtes hos Riksmekleren 2. mai, og fristen for å bli enig i mekling er 23. mai kl. 24.00.

Færre vil bli lærer: Vi må fremsnakke mulighetene dette yrket gir

Posted on by Ole Alvik

Ifølge tall fra Samordna opptak er det i år en økning i søkere til høyere utdanning på 4,7 prosent. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. og 5.–10. trinn er det derimot en betydelig nedgang. Det er henholdsvis 11 og 12 prosent færre som har disse utdanningene som sitt førstevalg i år enn i fjor.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

– Dessverre er det fortsatt en nedgang i søkningen til disse utdanningene. Det er en utvikling som gir grunn til uro. Siden 2018 har søkningen til disse utdanningene nesten blitt halvert. Jeg frykter at en del studieplasser kan ende med å stå tomme til høsten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet er svært bekymret over utviklingen.

Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet.

– Søknad til grunnskolelærerutdanningen er nesten halvert siden 2018. Dette er alarmerende. Vi vet at den beste, viktigste og krevende, men mest spennende jobben du kan ha er å være lærer. Det er en utdanning som gir store muligheter for fremtiden. Likevel ser vi at trenden med at unge velger bort lærerutdanningen og læreryrket fortsetter og i økende grad, sier Johannessen.

Vi må nå bruke tiden godt til å framsnakke den viktigste utdanningen vi har og de mulighetene en slik utdanning gir, mener Johannessen.

– Barna våre trenger dyktige og dedikerte lærere, og det er et givende yrke. Men samtidig må politikerne bevilge nok midler til at vi kan sikre et godt og trygt lag rundt elevene, slik at læreren ikke blir stående alene.

Regjeringen la i vår frem en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 som også Skolelederforbundet har bidratt til sammen med 10 andre organisasjoner. I strategien har organisasjonene og regjeringen blitt enige om å samarbeide for å utvikle utdanningene, jobbe for at barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser, og vise frem de gode sidene ved lærerutdanningene og læreryrket. Målet er å snu den negative utviklingen, og at flere starter på en lærerutdanning, og blir i yrket.

Når det gjelder søkere til barnehagelærerutdanningene og til lektorutdanningene, er disse omtrent på linje med fjoråret. Det er også positivt nytt at flere vil bli yrkesfaglærere og lærer i praktiske og estetiske fag.

Digitale verktøy i opplæringen: Hvem var det som mistet hodet?

Posted on by Ole Alvik

De senere årene har begrepet «hodeløs digitalisering» blitt flittig brukt i debatten om bruken av digitale verktøy i opplæringen. Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget og KS, ønsker en god og åpen debatt om bruken av digitale verktøy i opplæringen. Vi ønsker at alle som er kritiske til bruken av digitale verktøy i skolen også skal anerkjenne og berømme de gode, etiske og pedagogiske valgene som tas i bruken av digitale verktøy i opplæringen. Og vi ønsker at kritiske røster som peker på problematiske forhold som oppstår med digitaliseringen, skal lyttes til slik at implementeringen av ny teknologi blir best mulig for elevene.

For det ligger en strategi bak innføringen av digitale hjelpemidler i undervisningen. I stortingsmelding 23 (2012/13) ble «Digital agenda for Norge» vedtatt i Stortinget. Strategier og retning ble staket ut, og i st mld 27 (2015/2016) «Digital agenda for Norge» ble det presentert fem prinsipper for hvordan vi skulle arbeide med digitalisering. Det ble lagt en digitaliseringsstrategi for grunnskolen for perioden 2017 – 2021, og i 2023 fikk vi «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skole og barnehage for perioden 2023 -2030».

Dersom en tar innover seg at våre nasjonale politikere både har gitt overordnet retning for samfunnet, strategi og retning for skoler og barnehager, blir spørsmålet hvor det har vært «hodeløst»? Meldingen fra 2015/16 legger vekt på kompetanse, men kompetanse er ikke nok! Strategier må følges opp med ressurser. Vi burde særlig lagt vekt på kompetanse for de som skulle vedta og bidra til implementering av nye digitale ressurser. Det var mange kommuner som faktisk fulgte den nasjonale strategien i sin digitalisering av grunnskolen og videregående skole. De har i dag et fortrinn i motsetning til de som «kjøpte inn» og «delte ut», fordi de ikke har hatt tilstrekkelig finansiering eller kompetanse for en god implementering.

Det er mye i oppveksten til dagens barn og unge som kan trekkes frem som en «forklaring» på synkende PISA-resultater, eller til andre uheldige trender. Vi vet for eksempel at bare en tredjedel av foreldre leser for barna sine. Klassestørrelser, sammensetning av elevgrupper, skjerm og enheter hjemme, sosiale medier, stillesittende fritid, mindre lek og endret søvnmønster kan også innvirke på barnas leselyst og læring. Vi må ikke falle for fristelsen til å tro at skjermbruken i skolen kan forklare alt som ikke går rett vei.

Skole og barnehage må være trygge arenaer for ungene våre, også digitalt.  Og vi må sørge for tett dialog mellom skole, foreldre og myndigheter i valg og vurderinger for når og hva slags teknologi vi skal ta i bruk. Vi vil at barnehagen og skolen åpner dører mot verden og fremtiden, og at de ikke skal virke konserverende. Vi vil også at debatten om digitalisering skal tuftes på pedagogiske vurderinger om fagets egenart og barn og unges utvikling og læring.

Både lovverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter til å forstå og bruke teknologien, samt utvikle kritiske evner. Derfor kan ikke debatten bare handle om tekniske begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. I stedet må vi som skole og foreldre jobbe mer med våre barns holdninger og bidra til å gi dem god digital dømmekraft.

Kunnskapsministeren har den siste tiden minnet oss på å vise lærere og andre ansatte i skole og barnehage tillit. Det er lurt å heie på profesjonens gode, faglige valg, samtidig som det alltid må være rom for kritiske røster.

Vi trenger en nasjonal satsning på kompetanse og kvalitet i hele sektoren. Vi trenger også et merbalansert ordskifte om digitaliseringen i skolen. Vi skal ikke være naive, men skal heller ikke iverksette tiltak som gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen. Vi må sikre variasjon i opplæringen. Barnehagens og skolens mandat gir et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse – det må vi ivareta. Vi utdanner for fremtiden!

Skolelederforbundet: Mona Søbyskogen, 2.nestleder

Elevorganisasjonen: Madelen Kloster, påtroppende leder

Utdanningsforbundet: Thom Jambak, 2. nestleder

FUG: Ståle Kalkvik, utvalgsleder

KS: Kristin Weidermann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering

 

 

Ny workshop i ESHA Leadership Series: Fra visjon til strategi

Posted on by Ole Alvik

Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks frittstående virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.

Den fjerde workshopen i serien holdes den 29. april, klokken 13.00 – 14.30. Tittelen på workshopen er From Vision to Strategy. Kursleder er  Fons van den Berg fra Apple Professional Learning og forelesningen er på engelsk.
Du kan lese mer om workshopen og registrere deg som deltaker på denne lenken.

Landets viktigste ledere må prioriteres!

Posted on by Ole Alvik

– Ledere i skole og barnehage har ikke fått reallønnsvekst de siste årene. Vi lever i en dyrtid, og ledere innen oppvekst, skole og utdanning må også få reallønnsvekst. Barn og unges oppvekst må prioriteres i år! Det er rom for å prioritere de viktigste lederne, både når det gjelder lønn, arbeidsvilkår og etter- og videreutdanning, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Skolelederforbundet har klare forventninger til KS: Vi trenger et lederløft!

– Ledere innen oppvekst må i år prioriteres og gis handlingsrom til å utøve godt lederskap til det beste for barn og unge. Lederne som har ansvar for opplæringen for barn og unge har ikke blitt prioritert de siste årene. Derfor krever Skolelederforbundet at ledere i skoler og barnehager får en lønnsmessig uttelling som gjenspeiler kompleksiteten, ansvaret og kravene til lederjobbene.

Mange velger bort lederstillinger i skole og barnehage

Mange kommuner har store utfordringer med å finne kvalifiserte søkere til lederstillinger i oppvekst- og utdanningssektoren.

– Vi vet at halvparten av mellomlederne ikke ønsker å bli ledere. Hovedårsaken er en for stor arbeidsbelastning, et oppgaveomfang som vokser, lønn og forsvarlige arbeidsvilkår er også et svært viktig element i dette bildet, sier Johannessen.

Utviklingen i vår sektor er et utflytende oppdrag uten tydelige ansvarsavklaringer, uklare rammer og betingelser, utflytende arbeidstid og et stadig økende forventningspress fra samfunnet. Mange ledere forlater oppvekstsektoren og ser seg om etter andre oppgaver på grunn av den høye arbeidsbelastningen.

– En reallønnsvekst er et viktig element for å snu denne utviklingen. Det må ta på alvor at ledernes lønn må stå i forhold til kompleksitet og ansvar skal vi stoppe lederflukten, avslutter Johannesen.

YS Kommune krever solid lønnsløft i kommunene

Posted on by Ole Alvik

Dette er den klare beskjeden fra lederen av YS Kommune, Trond Ellefsen, når han mandag leverer kravet for lønnsoppgjøret 2024 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Mandag starter lønnsoppgjøret for 450.000 kommuneansatte.

‑ Vi krever et skikkelig lønnsløft i for våre grupper årets lønnsoppgjør. De siste årene har prisene økt mer enn lønnen. Det merker vi alle på lommeboka. I tillegg kommer de økte rentekostnadene. Det gjør at vi i årets oppgjør trenger reallønnsvekst, sier Ellefsen som også er leder for Delta som er det største forbundet i YS Kommune.

YS kommune krever blant annet:
Reallønnsvekst for medlemmene
Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
Reelle muligheter for kompetanseutvikling
Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
God oppgavedeling

Beholde og rekruttere
Kommuner landet rundt melder om store problemer med å rekruttere ansatte.

‑ Vi trenger å betale langt bedre for kompetansen hvis vi fortsatt skal ha dyktige ansatte i kommunal sektor. Lønnen må opp slik at kvalifiserte søker seg dit, sier Ellefsen.

Særlig trenger de viktige fagarbeidergruppene og de med treårig høgskoleutdannelse lønnsløft i år.

‑ Skal kommunesektoren vinne kampen om unge arbeidstakere må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold er vesentlige faktorer når unge skal velge yrke og yrkesliv.

Rammen for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men er ikke en fasit for oppgjøret, sier Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige
‑ Det er avgjørende at våre viktige grupper blir prioritert.  Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.