Frem til 2005 omhandlet prisen kun likestilling mellom kjønnene, men fra og med 2006 ble den utvidet til å gjelde kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og andre diskrimineringsgrunnlag.
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling menes alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
Du kan foreslå kandidater til prisen på denne lenken. Fristen for å melde inn kandidater er 21. august. Prisen blir utdelt på YS-konferansen den 22. oktober.
Forslagene bør være godt begrunnet, slik at juryen får et best mulig faktagrunnlag når den skal gjøre sine vurderinger.
Tidligere prismottakere er blant annet:
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen 1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter
Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og
dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent og LHBT-ildsjel
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen,
Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) for deres arbeid for kvinnehelse
2021: Big Enough Global v/Kimiya Sajjadi
2022: Lise Klaveness, fotballpresident
2023: Abida Raja, Nadia Ansar og Abid Raja
Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 820 000 barn og unge. Fra 1. august gjelder en rekke endringer i loven, blant annet nye regler som skal bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet:
Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis man stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har man rett til opplæring helt til du har fullført. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger man vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har man bare rett til ett omvalg.
Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før, eller man har fullført med studiekompetanse. I dag har man kun rett til å ta ett fagbrev, og man har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis man har tatt studieforberedende.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Foto: Kunnskapsdepartementet)
– Vi åpner en viktig dør som har vært lukket. Nå kan du ta et nytt fagbrev, og de som har tatt studieforberedende kan velge yrkesfag etterpå. Det vil gi flere kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Fylkeskommunen skal tilby mer opplæring
Med den nye loven følger også en ny forskrift. De største endringene i forskriften handler om hvordan de utvidede rettighetene til videregående opplæring skal fungere i praksis.
– Hvis du stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil du med de nye reglene ha rett til opplæring helt til du har fullført og bestått videregående. Det veldig viktig for den enkelte, og det er lønnsomt for samfunnet, sier Nordtun.
De som stryker til fag- eller svenneprøven som lærlinger i bedrift, og som ikke har fått forlenget lærekontrakten sin eller fått ny kontrakt, får også rett til mer opplæring. Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de får mer opplæring i samme lærefag som de har vært lærling i.
Opplæring i moduler for voksne
Mange av de utvidede rettighetene skal også gjelde for voksne. I tillegg kan voksne som mangler skolegang fra høsten ta opplæringen i fleksible moduler.
– Regjeringen vil at enda flere voksne skal komme i jobb og bli en del av arbeidslivet. Når opplæringen kan tas i mindre deler gir det en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring for voksne, tilpasset deres bakgrunn og livssituasjon. Det er viktig at man kan ta fagbrev selv om man har utgifter til hus, bil og barn i barnehage, sier Nordtun.
Det blir opplæring i moduler for voksne som mangler hele eller deler av grunnskolen, og i 13 lærefag på videregående nivå. Personen starter på det nivået hun eller han er på i de ulike fagene og kan ta både grunnskolen og utvalgte lærefag i sitt eget tempo. Målet er å utvide til flere lærefag etter hvert.
– Nå blir det enklere å bygge videre på den kompetansen du har, fullføre noe du har startet på, eller få ny kompetanse på et område du ikke har fra før. Det er ekstra viktig fordi dagens arbeidsliv stiller større krav til ansattes kompetanse, sier Nordtun.
Høringen om forslag til nye fraværsregler for videregående skole er avsluttet. De nesten 400 høringssvarene viser at det er vanskelig å finne fraværsregler som ivaretar alle hensyn, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Direktoratet anbefaler derfor å videreføre dagens fraværsgrense på 10 prosent, med mulighet til å unnta enkelte typer fravær. Samtidig mener Udir at flere innspill til fraværsreglene bør utredes nærmere. Skolelederforbundet er enig i dette.
– Det viktigste for Skolelederforbundet er at vi får et fraværssystem som fungerer godt for elevene, lærere og skolen. Et system som styrker skolen og tilliten i skolen og som ikke krever mye byråkrati. Derfor er vi glad for at Utdanningsdirektoratet vil kommet tilbake med en utredning om en egenmeldingsordning for elevene. Det gir ingen mening at en skal bruke fastlegene til slikt. Det er viktig at en slik ordning har en høyere grense for de små fagene, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Skolelederforbundet oppfordrer kunnskapsministeren til følge forslaget og sikre en ubyråkratisk modell for skolene.
– Vi ser frem til at Kunnskapsministeren kommer tilbake med et forslag der vi sikrer at vi lager en ordning som ikke lager mer byråkrati for skolene. Våre rektorer og skoleledere drukner i rapportering og nå må vi ha fokus på å lage en ordning som bygger opp under tillit og samarbeid i skolen.
I pressemeldingen uttaler Morten Rosekvist, direktør i Udir, følgende:
– Basert på høringen, anbefaler vi å videreføre dagens fraværsgrense på 10 prosent. Etter viktige innspill og bred støtte til enkeltdeler i høringsrunden, konkluderer vi med at det bør utredes nærmere en egenmeldingsordning med kvote for helsefravær, en øvre grense for fravær som kan unntas, og om det bør forskriftsfestes en rutine for oppfølgingssamtale med elever med fravær, sier Morten Rosenkvist som er direktør i Udir.
Udirs forslag legger vekt på nærvær, og at elevene skal være på skolen for å få god oppfølging både faglig og sosialt. Fraværsreglene skal ivareta dette. Samtidig er det viktig å følge opp de elevene som av ulike årsaker er mye borte. Evalueringer viser at dagens fraværsregler har redusert fraværet, men de har ikke fungert for elever i sårbare situasjoner.
– Hensynet til de mest sårbare elevene er viktig for oss, og de får ikke hjelpen de trenger gjennom fraværsreglene alene. Men endringene i ny opplæringslov om utvidet rett til videregående opplæring, og fylkeskommunens plikt til å følge opp fravær, kan bidra til økt nærvær og fullføring i videregående opplæring, sier Rosenkvist.
Fra Stortingets talerstol har Kari Nessa Nordtun høyt og tydelig uttalt at «Målet er klart! Vi skal ha verdens beste skole i Norge, både i læringsresultater og trivsel». Sitat slutt!
Samtidig som vi i barnehage og skole legger kabaler for nytt skoleår, jobber våre politikere med sine partiprogram og budsjettprioriteringer. Det hadde vært gull om dette arbeidet gjorde vår planlegging forutsigbar og enkel, og la alt til rette for å nå statsrådens hårete mål. Dessverre er det ikke sånn. Fra mitt perspektiv har vi politisk iver etter å «reparere» og styrke vår sektor ved å styre på detaljnivå.
Det er mange eksempler på detaljstyring. Her er ett: Arbeiderpartiet ønsker i sitt partiprogram å forskriftsfeste fysiske bøker i skolen. Det samme vil KrF få gjennomslag for i et forslag som i april ble lagt frem for utdannings- og forskningskomiteen.
Vi trenger ikke detaljstyring. Det er forskriftsfestet at skolen skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Vi har et solid læreplanverk for skolen vår. Det er på tide at våre politikere anerkjenner dette, og gir oss tillit og solide rammer til å jobbe godt etter denne forskriften. Vi må anerkjenne bestillingen på utdanning og danning som ligger i læreplanverket og overordnet del og støtte arbeidet med å sette dette mandatet ut i livet.
Det skal være sammenheng mellom begynneropplæring og arbeidet med avanserte tekster. Dette innebærer variasjon! Valg av læremidler ligger til profesjonen, til pedagogen. Det er nydelig at boken fremsnakkes! Leseferdigheter er ikke bare å avkode tekst og skape sammenheng i den. Det er å relatere tekst til hverdagen vår, til andre fagområder, til andre medier. Vi må lese- og ikke bare på skolen!
Andreas Schleicher -Pisageneralen- holdt et innlegg på Nordiska Skolledarkongressen i slutten av mars. Han presenterte kompleksiteten i Pisa. Det måles så mye mer enn læringsresultater. Han trekker frem hvor viktig foreldres engasjement er for elevers læring. Det er sammenheng mellom foresattes synkende engasjement og elevers synkende læringsresultater i Norden. Hvor mye leses det hjemme? Hvordan ville det gått på fotballbanen om fotballspillere bare øvde i gymtimen? Vi må styrke samarbeidet mellom barnehagen, skolen og hjemmene, slik at foresatte opplever å bli involvert, tatt med på råd, får forståelse for og eierskap til læringsarbeidet. De må oppleve at de faktisk gjør en reell forskjell for barns læring.
Schleicher trekker også frem hvor avgjørende lærers relasjon til elevene er. Relasjoner skapes ikke over natten, det må forutsigbarhet og stabilitet til. Vi ledere må ha rammer til å rigge organisasjoner som gir alle en trygg og givende hverdag. Dette vil gjøre at våre kloke, kompetente medarbeidere blir i jobben sin, i drømmejobben. Barnehagen og skolen skal være et sted barn og unge ønsker å komme tilbake til som yrkesaktive voksne.
Vi må prioritere fremtiden, og gi ledere og lærere i skolen tilliten til å ta de pedagogiske og etiske valgene de er utdannet til, og som de får betalt for, å ta. Med politikere, media og foresatte som involverte, engasjerte støttespillere og heiagjeng!
(Teksten har tidligere vært publisert i Skolelederen nr. 2/2024)
I webinaret vil Kjell Ljøstad fortelle historien om da han etter lang tid med høy belastning møtte veggen og ble sykmeldt.
Ljøstad jobbet i IT-bransjen i nesten 30 år, og har vært leder i nesten 20. Han har ikke bare møtt veggen selv, han har også jobbet tett med ansatte som har vært utbrent. Han har tatt aktiv del i å få dem tilbake på jobb med overskudd og pågangsmot.
I webinaret forteller han om faresignalene for utbrenthet, hva som gjør at folk møter veggen og hvordan han selv gikk fra å være utbrent til å starte to nye selskap.
Webinaret bygger på samtaler med erfarne psykologer, og vil i tillegg til råd til dem som er i faresonen for utbrenthet, også inneholde råd om hvordan ledere kan håndtere ansatte som er på vei inn i, eller som har møtt veggen.
– Det har vært krevende forhandlinger. Vi er glade for at vi er kommet i mål og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som sikrer reallønnsvekst, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Oppgjøret sikrer ansatte i Oslo kommune et generelt tillegg på minimum 20.000 kroner. For første gang siden 2018 er det også satt av en god pott til lokale forhandlinger i Oslo.
– Vi er fornøyd med den økonomiske rammen, men kunne også ha ønsket oss mer, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Her kan du høre en ny episode av Skolelederforbundets podkast Viktigste leder, hvor temaet er lønnsforhandlingene (teksten fortsetter under podkasten):
Det har vært viktig for Skolelederforbundet å sikre reallønnsvekst. Ledere i skoler og barnehager har ikke fått reallønnsvekst de siste årene.
– Vi er fornøyd med at vi har fått gjennomslag for endringer av innplassering av ledere på lønnskriterietabellen.
– Vi er også glade for at vi har fått forståelse for at ledere i oppvekstsektoren må prioriteres. Det er likevel en vei å gå før vi sikrer at ledere i Osloskolen tjener mer enn dem de er satt til å lede. Det er et mål vi vil fortsette å jobbe mot, sier Mona Søbyskogen.
Gode lønn og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere gode ledere til barnehage og skole.
– Dette lønnsoppgjøret er nødvendig for å unngå at vi mister dyktige ledere i skole og barnehage. Kommunene er nødt til å ta på alvor at ledernes lønn må styrkes og at arbeidsvilkårene må bedres for å forhindre lederflukt fra sektoren, sier Mona Søbyskogen avslutningsvis.
YS Stat-leder Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.
– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han.
Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.
– Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS Stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier YS Stat-lederen.
Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten. UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.
YS Stat mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.
– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.
Vi er kommet ut av en pandemi der de unge betalte den høyeste prisen, og hvor det er behov for å styrke oppvekstsektoren. Men situasjonen er at ledere i barnehager og skoler må håndtere kutt og nedskjæringer, og at dette går ut over de mest sårbare barna. Derfor er det behov for å øke ressursene til barnehager og skoler, mener Skolelederforbundet.
– Vi opplever at flere barn og unge i barnehage og skole trenger tettere oppfølging. Derfor hadde vi håpet at det ville komme en ekstra satsning i revidert budsjett 2024. De midlene som er satt av er ikke tilstrekkelig, sier Stig Johannessen som er leder for Skolelederforbundet.
Skolelederforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å gi skolene mer penger til skolebøker.
– Det er ikke symbolpolitikk vi trenger nå. Det vi trenger er flere kompetente folk i skolene og barnehagene våre. Vi trenger en opptrappingsplan på midler til barnehage, skole og SFO, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Skolelederforbundet mener at det er viktig at endringene som gjøres i inntektssystemet fører til tydelig styrket satsing på barn og unge.
– Vi hadde håpet at regjeringen kom med tydelige tiltak og ressurser for å løse de store utfordringene vi ser i skole og barnehage. Vi trenger å styrke skolene og barnehagene, ikke kutte, sier Stig Johannessen.
Når vi møter rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole i slutten av januar, er det et drøyt halvår siden han sto fram i TV2 under overskriften «Rektor slår alarm om skolevegring: – Det er krise i norsk skole».
Hele 20 prosent av elevene ved skolen hadde et bekymringsfullt høyt fravær. 80 av de 400 elevene hadde mer enn ti fraværsdager det siste semesteret. Av disse var det 20 elever som nesten ikke var på skolen i det hele tatt.
– Kommunen har en fraværsveileder som vi alltid har fulgt. Men etter pandemien ble omfanget av fraværssaker så stort at det ikke lot seg gjøre å jobbe på den måten som fraværsveilederen legger opp til. Vi hadde ikke folk nok til å håndtere alle sakene som hopet seg opp, forteller rektoren.
Frem til pandemien var det i gjennomsnitt åtte fraværsdager per skoleår per elev. Det vil si rundt fem prosent fravær.
– Jeg kunne telle på en hånd hvor mange fraværssaker vi måtte jobbe med. Men det eksploderte etter pandemien, forteller han.
Samspillet har endret seg
Johannessen har jobbet i skolen i mer enn 20 år og vært rektor ved Nittedal ungdomsskole siden 2018. Han opplever at det ikke bare er fraværet som krever en ekstra innsats etter pandemien. Det sosiale samspillet mellom elevene har også endret seg.
– Vi må jobbe mer med helt grunnleggende ting som å ha respekt for hverandre og for utstyret på skolen. Vi merker også at det faglige nivået er lavere enn det vi har vært vant til.
Har skolefraværet normalisert seg?
– Det er for tidlig å si. Vi er i januar og vi har allerede passert det gjennomsnittlige årlige fraværet som vi hadde før pandemien. Vi ser også en økning i fraværet på tvers av skoler i kommunen. Men det er bedre enn på samme tid i fjor, så kanskje vi er på riktig vei, sier han.
Ved skolen har de tatt flere grep for å få ned skolefraværet. Både skolen og kommunen har styrket laget rundt eleven. Nittedal kommunen har opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam og ansatt tre nye rådgivere til teamet. Ved Nittedal ungdomsskole har de doblet antall miljøveiledere og iverksatt flere prosjekter for å få ned fraværet. Mer om dette senere. Men noe av det første de gjorde, og som utvilsomt har hatt effekt, er at de fikk foreldrene på banen.
Må si det som det er
Morten Valestrand Gudbrandsen er trinnkoordinator for 8. trinn ved Nittedal ungdomsskole.
Det var sensommer 2023 og et nytt skoleår hadde startet. Foreldrene hadde fått med seg at skolens rektor hadde varslet om høyt skolefravær, og foreldrene på 8. trinn hadde mottatt en invitasjon til allmøte fra trinnkoordinator Morten Valestrand Gudbrandsen. I innkallingen var han ærlig om hvordan han opplevde situasjonen. Det var han også på allmøtet. Skolens auditorium var stappfullt.
– Se for dere at vi deler inn elevene i tre grupper. En rød, en gul og en grønn. I den røde gruppen finner vi elever med utfordringer som krever mer oppfølging enn kontaktlærer klarer på egen hånd. Dette er elever som strever med skulking, voldsproblematikk eller rus og som vi frykter kan ende opp med fraværsproblematikk, enten hos oss eller når de møter økte krav til fag og oppmøte på videregående skole. Denne gruppen har hatt en skremmende utvikling fra normalt 5 prosent av elevene til nesten 15 prosent på årets 8.trinn, sa han.
– Da gikk det et gisp gjennom salen.
Har kommet langt
Gudbrandsen opplevde at det var mer uro og mindre fokus på skolearbeidet enn han var vant til på 8. trinnet, i tillegg til at det var mye fravær.
– Målet vårt var å realitetsorientere foreldrene, gi dem et ufiltrert bilde av virkeligheten og få dem med på laget.
– Vi hadde møtt foreldrene to ganger tidligere og visste at vi hadde en veldig positiv og ressurssterk foreldregruppe. Da de ble klar over situasjonen, engasjerte de seg i mye større grad. Når foreldrene blir bedt om å komme på banene, da gjør de aller fleste det. Nå har vi intensivert skole hjem samarbeidet. Vi har blitt flinkere til å holde dem oppdatert og involvere dem i hva som skjer.
De har også økt bruken av karakterer på 8. trinnet.
– Vi har hatt en policy på å tone ned karakterfokuset på 8. trinnet, men så merket vi at disse elevene i stor grad er ytre motivert. Derfor har vi økt bruken av karakterer, og vi ser at det gir økt fokus på skolearbeidet.
– Jeg opplever at vi har kommet langt i løpet av dette halvåret og det er et betydelig større faglig fokus hos elevene, sier Gudbrandsen.
Problemløsning gjennom samarbeid
At foreldrene setter pris på skolens engasjement, er det liten tvil om. Rektor Sverre Johannessen forteller at foreldrene blant annet startet en facebook-gruppe for å støtte lærerne på 8. trinnet.
– Vi jobber etter en PGS-metodikk. Det vil si Problemløsning Gjennom Samarbeid. Læring handler om elevens innsats, ganger lærerens innsats, ganger foreldrenes innsats. Derfor var det viktig å erkjenne for foreldrene at vi har et problem, tydeliggjøre at vi måtte heve terskelen for å la elevene være hjemme og at vi måtte samarbeide om dette.
– Det er vanskelig å jobbe med fraværsproblematikk hvis ikke foreldrene bidrar til at barna kommer på skolen, sier Johannessen.
Doblet elevtjenesten
Frem til høsten 2023 hadde Nittedal ungdomsskole to miljøveiledere. Høsten 2023 ble det ansatt to nye. Disse fire utgjør i dag elevtjenesten ved skolen.
Marthe Frantzen er en av de to miljøveilederne som ble ansatt for å styrke elevtjenesten ved Nittedal ungdomsskole.
– Vi så at lærerne måtte få konsentrere seg om klasseledelse og bygge gode læringsmiljø, og at vi trengte et team med trygge voksne som kunne jobbe med det sosiale både i skoletiden og etter skoletid, sier Johannessen.
Av de fire miljøarbeiderne er det to som jobber mest med elevaktiviteter i skolebygget og to som jobber med aktiviteter utenfor skolen. På skolen driver de blant annet kantinen og biblioteket, hvor elever kan søke om å få jobbe i perioder. Målet er, i tillegg til bibliotek- og kantinedrift, å jobbe elevterapeutisk. De har også startet en rekke prosjekter utenfor skolen som de ikke hadde kapasitet til tidligere.
– Noen elever trenger alternative læringsarenaer. Derfor har vi for eksempel etablert praksisplasser i samarbeid med lokale bedrifter, som barnehager, eldrehjem, butikker og bensinstasjoner, forteller Johannessen.
En dag i uken har de et naturprosjekt, hvor de er ute i naturen. Men det som har fått størst oppmerksomhet er et motorsportprosjekt i samarbeid med Norges motorsportforbund og Gjerdrum motorklubb. Alle elever kan søke om å få delta og de fleste deltar i åtte uker. Noen får delta enda lengre, fordi skolen ser at elevene har stort utbytte av det.
Både teori og praksis
På motocrossprosjektet deltar elever frå 8. – 10. trinnet. I mars fikk de for første gang prøve skolens nyinnkjøpte el-motorsykler.
Når vi på nytt besøker Nittedal ungdomsskole i midten av mars, skal de seks elevene i motorsportprosjektet teste ut skolens nyinnkjøpte el-motorsykler for aller første gang. At motocrossbanen fremdeles er islagt, legger ingen demper på entusiasmen. Kjøreklær, hjelmer og sikkerhetsutstyret er på plass, og elevene er mer enn klare til å omsette motorsykkelteori til praksis.
– I teoridelen har de lært om trafikksikkerhet, hvordan syklene fungerer teknisk og mye annet. På den måten får vi inn både norsk, matematikk og engelsk som en naturlig del av undervisningen, forteller miljøveileder Marthe Frantzen, som i tillegg til en sikkerhetsansvarlig og en annen miljøveileder er med elevene på motocrossbanen.
Hun er utdannet pedagog med tilleggsutdanning i psykisk helse og livsmestring, og har jobbet ved skolen siden høsten 2023.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for en miljøveileder ved Nittedal ungdomsskole?
– Det er veldig variert. Min jobb er å være sammen med ungdommene, ha individuelle samtaler og gruppesamtaler, følge dem opp i de ulike prosjektene vi har og ikke minst møte elevene der de er i livet. Vi er opptatt av å skape et godt miljø og arenaer der elever opplever mestring, læring og tilhørighet. Det er en fellesnevner for prosjektene våre, sier hun.
I spagat mellom budsjett og utfordringer
Tilbake på skolen møter vi igjen rektor Sverre Johannessen. Skolen har iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i fraværsproblematikken, men vi spør:
Opplever du at du har det handlingsrommet og de verktøyene som du trenger for å kunne jobbe slik som du helst vil med skolefravær?
– Nei, som rektor opplever jeg at vi står i en spagat mellom budsjettene vi får og oppdraget vi skal løse. Det tror jeg er en skvis som hele skole-Norge opplever, og da blir kostnaden for samfunnet veldig høy på sikt.
Har opprettet et eget fraværsteam i kommunen
Som ett av tiltakene for å få ned skolefraværet, har Nittedal kommune nylig opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam i kommunen.
Hilde Eriksson (t.v) er spesialpedagog med lang erfaring fra arbeid i grunnskolen. Andrea Kanavin Grythe er psykolog og leder for fraværsteamet.
Andrea Kanavin Grythe er psykolog og leder for Skolefraværsteamet som består av tre medarbeidere. Teamet skal jobbe med barn og unge med alvorlig skolefravær, i tillegg til at de skal veilede skoleansatte og foreldre. De skal blant annet ha fagsamlinger med skolenes nærværskontakter, kartlegge årsaker til fravær og henvise videre til andre instanser når det er behov for det.
– I første omgang prioriterer vi å jobbe med de elevene som allerede har et svært høyt og sammensatt skolefravær og bidra til at de får en bedre skolehverdag, sier Andrea Kanavin Grythe.
– Videre skal vi etablere en ekspertgruppe med elever, og vi skal etablere samarbeid med representanter fra alle skoler og støttetjenester og foreldre. Vi vil ha frem perspektivene fra alle som er berørte av de tjenestene vi skal levere. Og vi skal utvikle rutiner og retningslinjer for hvordan kommunen skal bidra tverrfaglig for å få ned skolefraværet, sier Andrea Kanavin Grythe.
Hva var grunnen til at teamet ble startet?
– Det har vært en økning i skolefraværet over flere år i kommunen. Vi i PP-tjenesten har prioritert dette arbeidet lenge, men vi har ikke hatt tilstrekkelig med ressurser til å bistå i så stor grad som vi har sett at det har vært behov for.
Skiller Nittedal ungdomsskole seg ut i forhold til de andre skolene i kommunen med hensyn til skolefravær?
– Nei, de skiller seg ikke ut i forhold til andre ungdomsskoler. Ungdomsskolene har et høyere fravær enn barneskolene, men nå ser vi også en økende tendens i barneskolen, og det er veldig bekymringsfullt, sier hun.
Et puslespill av årsaker
De opplever at det i de aller fleste tilfellene er en svært sammensatt problemstilling bak skolefravær.
– Det er som regel ikke én enkelt årsak og årsakene kan endre seg over tid. Skolen, foreldrene og eleven kan også ha ulike syn på hva som er årsaken og hva som kan være gode løsninger. Da må vi nøste opp i det og veve det sammen til en best mulig løsning, sier Hilde Eriksson som er spesialpedagog med lang erfaring fra grunnskolen.
– Fordi det er en sammensatt problemstilling, er det ofte behov for tiltak på mange plan. Derfor er det viktig med et skolefraværsteam som har oversikt over hele puslespillet og ikke bare de enkelte bitene, sier Andrea Kanavin Grythe.
Følelser smitter
Hva er mest krevende i dette arbeidet?
– Både foreldre, barn og skoleansatte kan føle seg motløse når de har stått i en vanskelig situasjon over lengre tid. Da må vi skape en tro på at en løsning er mulig, samtidig som dette kan kreve enda mer av dem, sier Andrea Kanavin Grythe.
– Man må skynde seg langsomt på elevens vegne og ha tro på at det vil ordne seg. De aller fleste elevene har lyst til å komme på skolen. De får det bare ikke til uten hjelp. Det er et viktig perspektiv å ha med seg inn i disse sakene, sier spesialpedagog Hilde Eriksson.
Av Bård Knutsen og Anne Berit Emstad, Institutt for lærerutdanning, NTNU
Både i Norge og i andre land er vi opptatt av hvordan vi skal legge til rette for profesjonell utvikling og læring i skolen. Nye begrep dukker stadig opp og mange plukkes opp i den tro at dette er løsningen på våre utfordringer. Før snakket man i skolen om lærende organisasjoner, men nå er det profesjonelle læringsfelleskap som skal bidra til at vi får lagt til rette for danning og utdanning av våre elever. I læreplan for kunnskapsløftet, står det at lærerne i skolen skal være del av et profesjonelt læringsfellesskap. Baktanken med denne bestemmelsen er at dette skal bidra til bedre undervisning for elevene, og bidra til økt læringsutbytte – både faglig og sosialt.
I begrepet profesjonelle læringsfellesskap ligger det en forventning om at lærere som profesjonsutøvere skal møtes for å utforske og reflektere over egen undervisningspraksis, for så å videreutvikle og gjøre forbedringer der det er behov for det.
Det vil si at dersom en gruppe samarbeider på en læringsorientert måte, prøver ut nye måter å undervise på, bruker data for å vurdere om dette gir bedre læring for elevene, så kan vi definere dette som et «profesjonelt læringsfellesskap». Dette er i og for seg ikke en ny tanke i skolen, men vi vet både fra egne erfaringer og forskning at det å samarbeide ikke automatisk bidrar til ønsket resultatet.
Et flerårig europeisk universitetssamarbeid (HeadsUP og TePinTeach) viser at lærersamarbeid om profesjonell læring stiller store krav til hvordan disse læringsprosessene ledes, og det forutsetter også at deltakerne er bevisste egne læringsprosesser. Deltakerne må ledes på måter som hjelper dem til å bli genuint undrende og nysgjerrige om egen praksis, og være villig til å bli utfordret på måten de tenker om undervisning og læring. Det betyr at man må snu speilet mot seg selv, og sin egen praksis, og være bevisst hvordan man bidrar til dyptgående refleksjoner der den enkelte i samhandling med andre søker svar på det fundamentale spørsmålet hvorfor, for å finne nye og bedre svar på spørsmålet hvordan.
Fra og med høsten 2023 har Institutt for lærerutdanning ved NTNU, i en videreføring av de allerede nevnte europeisk universitetsprosjektene, samarbeidet med forskere fra Spania, Hellas, Kypros, Østerrike og Tyskland. Alle deltakerne er eksperter på profesjonelle læringsfellesskap, profesjonalisering og skoleutvikling.
Samarbeidsprosjektet, med tittelen Leading and Facilitating Professional Learning Communities (LeaFaP), får tredjepartsfinansiering fra EU, gjennom Cooperation Partnerships in School Education (KA220). Målet er å utvikle måter å støtte ledere i å lede profesjonelle læringsfelleskap, og er en erkjennelse fra et mangeårig samarbeid som har avdekket betydning av ledelse for å utvikle et profesjonelle læringsfellesskap som bidrar til forbedring av elevens sosiale og faglige læring.
Det er mulig å følge prosjektet på nettsiden: https://www.leafap.eu/ Der ligger det allerede ute resultatene fra en forskningsgjennomgang av litteratur i alle de involverte landene, som inneholder forskning på ledelse i profesjonelle læringsfellesskap. Underveis er også resultatene av fokusgruppeintervjuer med ledere av profesjonelle læringsfellesskap som gir innsikt i hvordan det er å lede læringsprosesser.
Forskningsgjennomgangen og intervjuene er første skritt på veien mot målet med utviklingsprosjektet, som er å identifisere sentrale ferdigheter som trengs for å lede lærende fellesskap effektivt, og videre bidra til å forbedre alle lærere og elevers læring i skolen.
Et sentralt begrep i vårt arbeid er «lærende ledelse». Lærende lederskap handler om en bevisstgjøring om at ledelse er en livslang læringsprosess uten fasitsvar. En lærende leder ser seg selv, sine medarbeidere, teamene sine og, ikke minst, hele systemet de er en del av og jobber innenfor. De ser seg selv i speilet, og vurderer fortløpende hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet fungerer til det beste for skolens elever.
Sammen med våre partnere skal vi utvikle didaktiske og metodiske aktiviteter for ledere, som ønsker å bidra til utforsking og refleksjon, når lærere møtes for å utvikle egen og skolens praksis. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil være tilgjengelig på fire språk i løpet av høsten 2025.
Profesjonelle læringsfellesskap er ingen garanti for en bedre skole, men vi vil likevel våge å påstå at opplæring om hvordan ledere kan fremme refleksjoner som går i dybden når lærere utforsker praksis er et viktig skritt på veien.
