Forfatter: Ole Alvik

Tekst og foto: Ole Alvik

–      Elevenes historier gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Alle lærere er genuint opptatt av elevene sine og vil at de skal lykkes og oppleve mestring, så det å få denne tilbakemeldingen fra elevene hadde stor effekt. Det var et vendepunkt, sier Hildegard Johannessen som var rektor ved Storhamar videregående skole i Hamar til og med skoleåret 2022/23. Den 1. august i år begynte hun i ny stilling som rektor ved Ringsaker videregående skole.

Det var høsten 2019 elevene ble invitert inn for å fortelle om sin skolehverdag til personalet i skolens atrium. Når vi besøker Storhamar videregående skole tre år senere, er det kun et par dager til Dysleksi Norge skal vurdere om skolen oppfyller kravene for å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Rektoren ser fram til besøket med positive forventninger og senkede skuldre.

– Sertifiseringen i seg selv er ikke det viktigste. Det er hele prosessen fram til sertifiseringen som har vært viktig, og den prosessen fortsetter uansett om skolen blir sertifisert eller ikke, fastslår hun.

Storhamar videregående skole har fire prioriterte utviklingsområder: Vurdering for læring, pedagogisk bruk av IKT, flerspråklighet (minoritetsspråklige elever) og dysleksivennlig skole. Johannessen påpeker at de jobber med de fire satsningsområdene parallelt og at de må sees i sammenheng, ikke hver for seg.

– Dette er utviklingsområder som understøtter hverandre. I arbeidet med Dysleksivennlig skole videreutvikler og styrker vi også arbeidet rundt tilpasset opplæring, vurdering for læring og bedre tilrettelegging for fremmedspråklige. Målet med satsningsområdene er at vi skal være godt rustet til å møte alle våre elever på en best mulig måte.

En dysleksivennlig skole

Åsa Rogstadkjærnet er leder for pedagogisk støtte og en del av ledergruppen ved skolen. Hun har ledet den tverrfaglige prosjektgruppen som jobber med Dysleksivennlig skole siden oppstarten i 2020.  I prosessen har de søkt råd og innspill fra flere kanter, både internt og eksternt, blant annet fra Dysleksi Norge og fra andre skoler som allerede er sertifisert. Så hva er det viktigste de har lært?

– Det å være en dysleksivennlig skole handler i stor grad om god klasseledelse. For eksempel ved at man gir elevene forutsigbarhet og klare rammer i skolehverdagen, at man bruker tavlen på en systematisk og god måte og ved at man gir tilgang til og opplæring i digitale hjelpemidler og læringsressurser, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Skolen har i løpet av de siste to årene jobbet med kompetanseheving av personalet, fått på plass rutiner for å fange opp de som sliter med dysleksi, tatt i bruk digitale hjelpemidler for elevene og en rekke andre tiltak.

Hvordan har skolehverdagen endret seg for elever med dysleksi, hvis vi sammenlikner med situasjonen før prosjektet startet i 2020?

– En viktig endring er at vi møter elevene på en mye mer proaktiv måte. Nå oppsøker vi for eksempel alle klasser ved skolestart og informerer elevene om hvilke rettigheter og muligheter de har, og vi demonstrerer hvordan de kan bruke Engasjerende leser og andre hjelpemidler, forteller Åsa Rogstadkjærnet.

–      Vi tar også kontakt med elevene ved skolestart, hvis vi får informasjon fra ungdomsskolen om at de har dysleksi. Vi har generelt en bedre systematikk i oppfølgingen av elever med lærevansker. Før kunne oppfølgingen variere avhengig av hvilken lærer eleven hadde.

Må lytte til elevstemmen

Det å få fram elevstemmen og styrke elevdemokratiet har vært et satsningsområde ved skolen. Det var dette som var foranledningen til at elevene i 2019 ble invitert til å dele sine historier i atriumet – noe som i sin tur satte fokus på dysleksi.

– Vi ønsket å skape en lytte- og delingsarena hvor eleven var talspersonen. Jeg er overbevist om at vi får bedre kvalitet i utviklingsarbeidet når vi får med elevstemmen. Det er de som kjenner hvor skoen trykker og det gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger, sier Hildegard Johannessen.

– Hvis vi ikke lytter til elevene så kan vi faktisk bomme litt på målet. Vi er ikke her i kraft av oss selv, men i kraft av elevene våre, sier Hildegard Johannessen.

Bedre elevdemokrati

Elevstemmen kommer til uttrykk på flere måter, blant annet gjennom et mere systematisk elevdemokrati.

– Alle avdelingsledere har møter med sine elevrepresentanter hver sjette uke. Da drøfter de blant annet temaer som er relevante for skolens utviklingsarbeid, sier Johannessen.

Alle klassene diskuterer skolens satsningsområder i klassens time og elevrepresentantene tar med seg innspillene til møtene med avdelingslederen.

– Vi har en slags «fra klasserom og tilbake igjen til klasserommet tenkning».

Synes du at det legges det stor nok vekt på elevstemmen i skolene?

– Nei, elevstemmen blir ofte ikke nevnt. Vi har også balet med hvordan vi skal få inn elevstemmen på en god måte og tidlig nok i utviklingsarbeidet, samtidig som det ikke skal ta for mye tid. For å få det til, er det viktig å jobbe systematisk og helhetlig med dette, ikke bare sporadisk, sier Johannessen.

En ressursbank med elevintervjuer

På Storhamar vgs har de gått lengre enn de fleste andre skoler for å ta vare på elevstemmene. De har til og med laget en digital ressursbank med elevintervjuer, som de rett og slett har kalt for Elevstemmen. Dette er en stor samling med lydfiler og videoer med elevintervjuer, både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Elevene som er intervjuet, representerer bredden ved skolen. De tar opp en rekke tema og gir tilbakemelding på hva som fungerer bra og mindre bra. Skolen bruker ressursbanken igjen og igjen i forbindelse med utviklingsarbeidet ved skolen. Første gang, da innspillingene akkurat var gjennomført, ble personalet delt inn i grupper som lyttet til intervjuene. Elevenes historier ble et viktig utgangspunkt for pedagogiske refleksjoner i profesjonsfellesskapet, og det utkrystalliserte seg utfordringer knyttet til både dysleksi og flerspråklighet.

Var det noe spesielt som kom fram i elevsamtalene som gjorde spesielt inntrykk på deg?

– Det er dessverre mange som har en dårlig skoleerfaring og det synes jeg er synd. Jeg blir lei meg når de forteller om en skolegang hvor de ikke har blitt hørt og sett og tatt på alvor. Hvordan er det mulig at dysleksi ikke blir avdekket før på videregående skole? Dette er elever som har strevd veldig og det er trist at de har fått en så dårlig skoleopplevelse, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Ifølge rapporten «Praksis for utredning av spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker i Norge» fra Dysleksi Norge, får 1 av 5 får først påvist dysleksi etter at de begynner på videregående skole.

Kompetanseheving av personalet

Utviklingsarbeid avdekker ofte et behov for kompetanseheving. Slik er det også ved Storhamar vgs. Heldigvis har de lav turnover blant personalet og en stabil ledergruppe som har hatt svært få utskiftninger de siste ti årene. Begge deler gjør at kompetansen de investerer i, blir værende ved skolen.

– Skolen har jobbet i profesjonsfellesskap gjennom mange år og jeg opplever at vi har en organisasjon som er veldig opptatt av å utvikle seg og lære sammen med elevene sine. Men det er viktig å balansere dette opp mot alle andre krav i en hektisk hverdag, sier Hildegard Johannessen.

I videregående skole er kompenserende hjelpemidler viktig for de som har dysleksi. Det betyr at elevene må få opplæring i bruk av teknologiske hjelpemidler – og det gjelder også for lærerne. Lærerens digitale kompetanse påvirker i stor grad hvordan elevene bruker teknologi i opplæringen. Men dette er ikke så komplisert som det kan høres ut som.

Ved Storhamar har det i stor grad handlet om å ta i bruk digitale verktøy som allerede var tilgjengelige, og kompetansehevingen har i all hovedsak blitt gjort med interne krefter.

– Det finnes ulike typer retteprogrammer, digitale læringsressurser og annet som er lett tilgjengelig, men som vi først nå har fått et aktivt og mer systematisk forhold til. Det handler om å synliggjøre dette for personale og for elevene våre, sier Åsa Rogstadkjærnet.

– Vi kan ikke forvente at lærerne har inngående kjennskap til alle verktøyene, men de må vite hvilke verktøy som finnes og ha noe innsikt i hvordan de skal brukes, sier hun.

De digitale verktøyene kommer ikke bare noen av elevene til gode. Alle elevene kan bruke dem.

– Det letter læringsarbeidet og gjøre studietiden mer effektiv. Det reduserer også stigmaet ved å bruke hjelpemidler. Det å bruke verktøyene blir normalisert og mye mindre skummelt for mange, sier Hildegard Johannessen.

Skolen har etablert en digitaliseringsgruppe som leder digitaliseringsarbeidet og som holder interne kurs. Personalet melder seg på etter behov.

– Forrige mandag var det femti lærere som var på forskjellige workshops om alt fra dysleksi til spillteknologi og virtual reality, sier Johannessen.

Sparrer med fagpersoner

Ledergruppen ved Storhamar består av åtte personer, men de har også en stor intern ressursgruppe som de søker råd hos. Gruppen på 25 personer ble etablert i 2018 og består av fagutviklere (tidligere lærerspesialister), fagkoordinatorer, fagledere og avdelingsledere ved skolen.

– De er sparringspartnere for oss i ledergruppen og de bidrar til å skape en forankring inn i det pedagogiske personalet. De har blitt en kompassnål som gir oss korrektiver og bistår i å fasilitere og rigge utviklingsarbeidet, sier Hildegard Johannessen.

Hva er viktig for å lykkes med utviklingsprosjekter?

– Når vi jobber intenst med utviklingsarbeid må vi ha et felles verdigrunnlag og en kultur der vi tør å utfordre oss selv og hverandre. Vi må være åpne og ærlige, ikke bare i ledergruppen, men også i kollegiet. Når vi har tillit, åpenhet og psykologisk trygghet kan vi lettere adressere det som er utfordrende, dele kompetanse og erfaringer og sammen finne de gode løsningene.

– Og så handler det om å lede gode prosesser hvor alle føler seg involvert og kjenner et ansvar for å lykkes sammen med elevene våre, sier Hildegard Johannessen.

Tekst: Ole Alvik

Kunstig intelligens (KI) er en integrert del av hverdagen vår, uten at vi tenker over det. KI gjør at du kan åpne mobilen med ansiktsgodkjenning og snakke med taleassistenten Siri. Det bestemmer hvilke filmforslag du får fra Netflix og hva du ser på Facebook. Det er KI som styrer den selvgående støvsugeren og de smarte funksjonene i bilen din. Kort sagt, KI er over alt og utviklingen går veldig raskt. Det har etterlatt mange av oss med store kunnskapshull om hva KI egentlig er og hva det kan brukes til, for eksempel i skolen.

En som derimot har vært opptatt av KI i mange år, er Morten Goodwin. Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og OsloMet, og nestleder ved Senter for kunstig intelligensforskning.

Som professor underviser du studenter. Hvordan bruker du KI i undervisningen?

– Det varierer noe ut fra hvilket nivå studentene er på. Master- og doktorgradsstudenter får frie tøyler til å bruke KI. Men det er viktig at de kan forklare hva de har gjort og vise at de har forstått faget. Hvis ikke blir det en dårlig karakter. På bachelornivå er jeg mer restriktivt. KI kan for eksempel løse alle oppgavene i det grunnleggende programmeringskurset, men studentene må lære seg å gjøre dette selv. Det grunnleggende må være på plass. Jeg tenker at det er et prinsipp som er overførbart til grunnskolen og videregående skole også.

Men helt grunnleggende og enkelt forklart; hva er kunstig intelligens?

– Det er en samlebetegnelse på teknologi som gjør smarte oppgaver. Men hvis dataprogrammene skal oppføre seg smart, må de trenes opp. Det kaller vi gjerne maskinlæring. Det er mulig å lage kunstig intelligens uten maskinlæring også, men i dag er nesten all KI basert på maskinlæring.

Hva med ChatGPT?

De siste månedene har ChatGPT gjort sitt inntog i norsk skoledebatt, og mange setter likhetstegn mellom ChatGPT og KI. Men det er ikke helt riktig. ChatGPT er et eksempel på KI, men det er mer presist å kalle det en maskinlæringsbasert språkmodell. Svarene den gir er basert på mønster den har funnet i enorme mengder tekst fra internett. Det kan fremstå som noe maskinen har resonert seg frem til, men slik er det selvfølgelig ikke. Hvis du skriver inn ledeteksten «Hva heter hovedstaden i Frankrike?» så vet ikke GPT at Paris er hovedstaden i Frankrike. Det den «vet» er at ordet Paris er den naturlige teksten å skrive, fordi ordene Frankrike og hovedstad er koblet sammen med ordet Paris i millioner av tekster den har trent på.

Mange elever vil bruke ChatGPT som et oppslagsverk, men da er det viktig å være klar over at ChatGPT kan svare feil. Det gjelder særlig for mer spesialiserte og kompliserte tema. Det er derfor viktig å være kritisk til svarene.

– Den sier mye som er sant, men den sier også mye som ikke er sant. Det er mange grunner til at vi ikke kan stole på den. For det første er den trent på de dataene som finnes på internett, og der finnes det mye rart, sier Morten Goodwin.

Likeledes, hvis en elev ber Chat GPT om å gjøre en diktanalyse, vil den ofte gjøre en korrekt diktanalyse. Men den kan også gjøre graverende feil i analysen. Den vil heller aldri forholde seg til de menneskelige følelsene i diktet, og den forstår ikke den kulturelle konteksten eller bruken av ironi. Og selv om ChatGPT kan liste opp de ti mest leste diktene i verden, så kan den aldri fortelle deg hva som er dens favorittdikt. Og ja, vi prøvde og fikk følgende svar: «Som en AI-modell har jeg ingen personlige preferanser eller følelser, så jeg kan ikke si at jeg har en favoritt blant diktene. Men jeg kan hjelpe deg med å analysere eller diskutere et dikt du er interessert i! Gi meg gjerne navnet på diktet, og vi kan gå gjennom det sammen».

Ikke vent for lenge

Dagens generasjon av ChatGPT kan være et motiverende og nyttig verktøy i skolen når det blir brukt riktig og man er kritisk til resultatet. Men det er et verktøy som kommer til å bli bedre om kort tid, fordi det får «trent» mer.

– Chat GPT og liknende verktøy kommer til å få en enorm påvirkning på skolebarns hverdag. Vi kan sammenlikne det med datamaskinens inntog på 80-tallet og internett på 90-tallet. I starten forsto vi ikke hvilken enorm betydning det ville få for alle. Nå bruker vi det hele tiden. Vi kommer til å oppleve det samme med kunstig intelligens, sier Goodwin.

Det handler ikke om at man skal bruke det i skolen, eller ikke bruke det, men hvordan man skal bruke det?

– Ja, det er helt riktig. Sunn skeptisisme synes jeg er veldig bra. Men det bør ikke stå i veien for å bruke det.

Har du noe råd til hva skoleledere bør gjøre?

– Utviklingen går veldig raskt, så det bare å komme i gang. Kjør gjerne noen små prosjekter for å teste ut hvordan dere kan bruke det. Elevene trenger å lære om dette, og det gjør lærerne også.

En teknologirevolusjon

Hva synes du er mest positivt med Chat GPT?

– Det er en teknologi som kan gjøre elevene mye bedre og i tillegg kan det gjøre arbeidsdagen enklere for lærerne.

– Du kan for eksempel be om å få en oppgavetekst som er individuelt tilpasset en elev som er interessert i seiling, rollespill og dinosaurer, og som i tillegg er tilpasset elevens nivå. Det kan gi økt lærelyst, også for skoletrøtte elever. Det vil også bli et veldig viktig verktøy for barn med lese- og skrivevansker.

– Vi er i starten av en teknologirevolusjon og den må skolene henge med på, sier professor Morten Goodwin.

–Asgeir!!! Hvilken type blomst etter dette, spør en liten jente og holder frem en brun sopp.
–Det er en Rødskrubb. Legg den her, så kommer jeg og prater med dere etter at jeg har snakket med journalisten, svarer barnehagelektor Asgeir Berg tålmodig.

Han har ofte med seg barna på tur ut i skogen bak Torvbråten Kanvas-barnehage, en barnehage som ligger øverst i lia over Slemmestad i Asker kommune. Asgeir begynte å jobbe i barnehage da han var 22 år, i 1998, og på en solfylt sensommerdag på en stubbe i skogen, omgitt av blide og nysgjerrige barn, synes det som om Asgeir har landet drømmejobben, og det bekrefter han gjerne.

–Ja, det var litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe i barnehage, men jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt, sier han med et smil.

Selvfølgelig har han som folk flest vurdert andre muligheter i løpet av karrieren, men da han for noen år siden satte seg på skolebenken for å ta en mastergrad, var det for å videreutdanne seg innen barnehagefeltet.

I stillingen som barnehagelektor har han et større fagansvar enn andre barnehagelærere, men han er likevel en del av grunnbemanningen i barnehagen. Det er slik han gjerne vil at det skal være.

–Å jobbe med barn gir meg energi i hverdagen og jeg synes at det er en veldig meningsfull jobb, sier han.

Fortsatt få menn

Det er lenge siden noen løftet et øyenbryn hvis de møtte en mannlig barnehageansatt. Omtrent en av ti ansatte i norske barnehager er menn, og det et ganske høyt tall sammenliknet med de fleste andre land. Men ti prosent er langt under målet på 20 prosent, som Barne- og familiedepartementet besluttet allerede i 1997.

Og dessuten er det store variasjoner på landsbasis. Generelt er det en større andel mannlige barnehageansatte i storbyene, og færre i distriktene. I Oslo er nesten en av fem ansatte menn, og i noen barnehager utgjør menn rundt halvparten av de ansatte. I Møre og Romsdal, som har lavest andel menn i barnehagene, er det kun 6,5 prosent.

Fortsatt er det slik at i mange barnehager, både i byene og distriktene, jobber det kun kvinner. Men hvorfor er det viktig å ha kjønnsmessig balanserte barnehager?

–Barn trenger både kvinner og menn som rollemodeller, og generelt er det bra å ha et mangfold blant de ansatte. Det øker sannsynligheten for at vi møter barnas behov på en god måte, mener Asgeir Berg.

Mangfold gir mindre ensretting
Mangfold betyr også at man får frem flere perspektiver og erfaringer i faglige diskusjoner i barnehagen.

–Hvis det er bare menn eller bare kvinner på en arbeidsplass, blir det mer ensrettet. Et mangfold av ansatte gir mindre gruppetenkning.

Hva tror du er grunnen til at det er såpass få menn som jobber i barnehager?
–Det har vært et kvinneyrke i veldig mange år og det gjør nok at det færre unge menn tenker på dette som en karrierevei. Det er en holdning som er krevende å endre.

Han peker også på at det er et yrke som i stor grad er definert av kvinner, både fordi den store majoriteten av ansatte og ledere i barnehager er kvinner, og fordi det er flest kvinner som forsker på fagområdet, som underviser og som skriver fagbøker.

En positiv spiral

Hvis det er flere menn som jobber i en barnehage, øker sannsynligheten for å rekruttere og beholde flere mannlige ansatte. Hva tror du er grunnen til det?

–Det er flere grunner, men hvis du er den eneste mannlige ansatte, blir det du gjør ofte vurdert ut fra at du er mann. Hvis det er flere menn, unngår du dette. Da blir det tydelig at Morten og Lars er individer som handler og tenker forskjellig ut fra hvem de er som personer, ikke fordi de er menn.

– Har lønnsnivået også en betydning?

–Ja, det hadde vært lettere å rekruttere menn hvis det var et høyere lønnsnivå, men samtidig er det mange lavtlønnsyrker som er mannsdominert. Så lønn er en viktig forklaring, men det er ikke den eneste.

Må ikke lage stereotypier

Marte Melbye Kolsrud er styrer i barnehagen som Asgeir Berg jobber i. Tre av de fjorten medarbeiderne er menn. Hun skulle gjerne hatt flere.

–Mangfold er viktig i barnehager og menn kan selvfølgelig være gode omsorgspersoner, på lik linje med kvinner. Dessuten utøver kanskje kvinner og menn lek, omsorg og læring på litt ulike måter, sier hun, men legger vekt på kanskje. Hun vil ikke skjære alle over en kam.

–Ikke alle menn vil sparke fotball eller være ute i naturen. Noen vil heller lese bøker og være i de nære samspillene med barna. Det er også en del av mangfoldet. Vi skal være forsiktig med å lage stereotypier av hvordan menn skal være i barnehager.

–Jeg tror barnegruppen drar nytte av mangfold fordi det kan gi dem noen å identifisere seg med, men også oppleve at mennesker er ulike og verdien i det. Jeg tror det er nyttig for jenter å ha kvinner å identifisere seg med og gutter å ha menn, men også omvendt. Gutter har behov for kvinnelige rollemodeller og jenter har behov for mannlige rollemodeller. Alle barn er ulike, og vi trenger derfor ulike ansatte i barnehagen.

–Asgeir og jeg kan ofte tenke ulikt og tolke situasjoner på ulike måter. Det er positivt og lærerikt. Vi har de samme grunnverdiene, men et mangfold blant de ansatte gir ulike perspektiver på ting, og det kan komme barna til gode i form av et bedre tilbud.

Hva må arbeidsgivere gjøre for at flere menn skal se på det å jobbe i en barnehage som en aktuell karrierevei?

–Det er mange små grep, som for eksempel å være bevisst på hvordan man ordlegger seg i utlysningstekster. Men jeg tror det er vel så viktig å arbeide for å beholde de som allerede jobber i barnehagen. Jeg har tro på at barnehager som allerede har mannlige ansatte har lettere for å få flere.

Viktig med mangfold

Lene Kjeldsaas er leder for Kanvas kompetanse og medforfatter av den nye boken «Menn i barnehagen. Hvorfor og hvordan?».

Kanvas-barnehagene har en målsetting om 30 prosent mannlige ansatte. I dag er andelen 20 prosent. De ligger altså langt over landsgjennomsnittet, men det er et stykke igjen før de når sin egen ambisiøse målsetting.

Hvorfor har dere et mål om 30 prosent menn i barnehagene?

–Fordi vi vil at barn skal få møte et mangfold av ansatte som representerer det samfunnet de vokser opp i. Mangfoldet bidrar til at vi kan møte barn med ulike behov på forskjellige måter. Det kan være større forskjeller innad i et kjønn enn mellom kjønn, presiserer hun.

Det er først og fremst mangfoldet de er opptatt av, og en god kjønnsbalanse kan bidra til økt mangfold, enten det er hun, han eller hen.

–Det er ikke slik at alle menn løser arbeidsoppgavene likt, noe heller ikke kvinner gjør. Hvem vi er i møte med barn, og hvem vi er som kolleger, handler både om personlighet, interesser, holdninger, verdier og biologiske forskjeller. Men hvis barnehagen skal gjenspeile samfunnet, må det også gjelde de ansatte, sier hun.

–Men selv om menn er forskjellige, så har vi erfart at de kan være sammen med barna på en annen måte enn kvinner, noe som kan føre til økt variasjon i lek og aktivitet.

De ansattes kjønn kan også ha betydning for personalgruppen.

–I et mangfoldig miljø er det større sjanse for at vi utfordrer hverandre og er nysgjerrige på hverandres væremåter og måter å kommunisere på. Et godt arbeidsmiljø bidrar til å beholde både kvinner og barnehage, sier Lene Kjeldsaas.

Må jobbe langsiktig og systematisk 

Kanvas er Norges største barnehagestiftelse med ideelt formål. De driver 65 barnehager med 4 200 barn og 1 300 ansatte.

Hva gjør dere for å rekruttere og beholde menn?

–Det har vært en del av vår strategi i mange år. Vi har et konstant fokus på det og tar det opp med jevne mellomrom på forskjellige møteplasser i organisasjonen, blant annet i utviklingssamtalene med styrerne i barnehagene.

–Vi har også sett at selve rekrutteringsprosessen er viktig, at man henvender seg til menn i utformingen av stillingsannonsene, både gjennom tekst og bildevalg. Og det er viktig å ta inn menn til intervju, og
at de formelle kravene som stilles i utlysningsteksten ikke hindrer menn med mindre erfaring å søke.

–Vi hadde en periode hvor vi ikke hadde samme fokus på menn og mangfold, og da falt vi ned til 18 prosent menn. Da måtte vi intensivere arbeidet og vi nedsatte en arbeidsgruppe som har drøftet hva som er lurt å gjøre for å rekruttere og beholde menn. De har bidratt til å drive opp engasjementet igjen på samlinger, og de har laget film og podkast som tar opp problemstillingen.

Hva kan andre gjøre for å få en større andel menn i barnehager?

–Det bør bli mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne, slik at vi får flere menn til å fullføre utdanningsløpet. Et viktig virkemiddel er å tilby praksisplasser der studentene får jobbe sammen med andre menn. Jeg har inntrykk av at mange utdanningssteder har blitt mer bevisst på dette, og at de kanaliserer mannlige studenter ut til barnehager hvor det er mange menn.

–Fra myndighetenes side trenger vi en ny handlingsplan for menn i barnehager, og det må settes av midler til forskning og deling av kunnskap om temaet.

Et pluss med mannlige kolleger

Peder Emil Holm er 29 år og har jobbet i Tørtberg Kanva-barnehage i Frognerparken i Oslo siden 2018. Av de tolv ansatte i barnehagen er fem menn.

Hvorfor ville du jobbe i barnehage?

–Jeg ville jobbe med mennesker og hadde lyst til å jobbe enten i skolen eller i barnehage. Jeg kom inn på barnehagelærerutdanningen på OsloMet, som var førstevalget mitt.

Hva kan gjøres for at flere menn skal få lyst til å jobbe i barnehager?

–Man kan begynne å informere om dette allerede på ungdomsskolen, slik at flere gutter kanskje tenker at dette er et yrke som kan passe for dem. For eksempel ved at mannlige barnehagelærere holder foredrag om yrket for elevene.

Var det viktig for deg at det jobbet flere menn her, da du begynte i denne barnehagen?

–Jeg begynte her fordi jeg syntes at det var en fin barnehage, med god beliggenhet, at folkene som jobbet her virket hyggelige og at jeg ble tatt godt imot da jeg søkte jobb her. At det var andre menn som jobbet her, var ikke det viktigste, men det var absolutt et pluss, sier Peder Emil Holm.

Det satses stort på kulturskoletilbudet i Oslo. Kommunen ruster seg for en vekst på 5000 elevplasser, og veksten skal hovedsakelig knyttes til tre nye store kulturstasjoner på Manglerud, Voldsløkka og Mortensrud i Oslo. Sjur Høgberg er rektor for kulturskolevirksomheten i Oslo Vest, og dermed også for den nye kulturskolen på Voldsløkka.

– Skolen kommer til å huse opp mot 2000 elever og det blir aktivitet i alle rom hele tiden, nesten hele døgnet, hele uken, forteller han.

Også i området rundt er det stor aktivitet. Kulturskolen ligger i sentrumsbydelen Sagene, en drøy kilometer vest for Akerselva, og helt inntil det store grøntområdet Voldsløkka idrettspark med fotballbaner, kunstisbane, tennisbaner og skatepark. Skolen er samlokalisert med nybygde Voldsløkka ungdomsskole og til sammen gir dette et svært rikholdig skole- og fritidstilbud til barn og unge i området.

Med gaming på timeplanen

De tradisjonelle kulturfagene er godt ivaretatt på timeplanen, men det blir også plass til nye fag og nye målgrupper. For å kunne gi et tilbud som treffer målgruppen, har de blant annet kontaktet tonegivende dansemiljøer for å finne ut hva som er nytt og spennende, og de har hatt brukerundersøkelser og workshops med ungdommer i bydelen for å forstå hva de ønsker seg.

– Vi skal tilby et bredt spekter av undervisning innen dans, teater, musikkteater, musikk og visuell kunst, som allerede er etablerte fag i kulturskolen. Men vi har også valgt å tenke helt nytt, forteller han engasjert.

– Vi er den første kulturskolen i Norge som har ansatt en gaminglærer på fulltid. Vi introduserer også nye tilbud som redesign og dansestiler som house og locking, samt et eget ungdomssymfoniorkester.

Det er med andre ord stor bredde i undervisningstilbudet, både for barn som skal starte på den lange veien for å beherske et instrument, gamere som vil løfte ferdighetene sine til et nytt nivå og for dansegrupper med fokus på høy energi og funky musikk.

Hvis du ikke har hørt om danseformen locking, så gjør et søk på Youtube. Du blir garantert i bedre humør.

– Vi jobber med tydelig definerte læringsmål, men tilbudene våre må være attraktive for målgruppene. Hvis undervisningen ikke fenger, vil de lett kunne finne på noe annet enn å gå på kulturskolen.

Fra Kristiansand til Oslo

Sjur Høgberg har jobbet som kulturskolerektor i Oslo siden høsten 2022. Da kom han rett fra stillingen som rektor for Kristiansand kulturskole – Knuden, som med 2000 elever og 80 ansatte er Sørlandets største kulturskole. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2022.

Du kom rett fra en omfattende samlokalisering av kulturskolen i Kristiansand, til en enda større samlokalisering i Oslo. Jobben din har vært preget av veldig mye omorganisering og byggevirksomhet de siste årene?

– Ja, men det er som når du spiller fotball. Det er greit å spille på grusbane en stund, men etter hvert vil du spille på gress. Slik er det i kulturlivet også. Det er greit å spille i klasserom, men det er bedre å spille i et rom med god akustikk og i lokaler som er tilpasset den aktiviteten du driver med.

Han mener at det mange steder har blitt en økt bevissthet rundt behovet for gode og oppdaterte kulturskoletilbud.

– Og når man, slik som her, slår sammen skolens interesser, de unges fritidsinteresser og kulturlivets interesser og bygger en skole for mange formål, da kan man ta seg råd til gode akustiske rom, dansesaler med godt gulv og en scene som har det man trenger enten man skal lage en forestilling for 70 eller 300 tilskuere, sier han.

Skal også ha tilbud for voksne

Det er ikke bare barn og unge som skal tilgodeses på Voldsløkka. Fra oktober skal de også starte et undervisningstilbud for seniorer, i denne forbindelse definert som folk over femti, i flere av kunstfagene.

– Det er mange som kan tenke seg å spille teater, synge, male eller gjøre andre ting som de kanskje har hatt lyst til å gjøre hele livet, men aldri har hatt tid til. Vi tror at kulturskolen kan være et godt tilbud også til denne gruppen, sier han.

Et langt yrkesliv med kulturskoler

Sjur Høgberg er utdannet lærer ved Bergen lærerhøgskole og klarinettist ved Bergen musikkonservatorium. I tillegg har han en master i ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han ble første gang rektor for en kulturskole i 1991.

– Jeg begynte på en skole innerst i Hardangerfjorden, Granvin, rett etter studiene. Den gang het det musikkskole og i Granvin var det hardingfele og rockeband som var de to største fagene, sier han med et smil.

Siden den gang har han blant annet vært rektor ved kulturskoler i Sandefjord, Nøtterøy og sist i Kristiansand. I tillegg har han jobbet fire år i Forsvaret og ti år i softwareindustrien, der han laget administrasjonssystem for kulturskoler, barnehager og grunnskolen.

Har kulturskolene endret seg mye siden du startet i 1991?

– Ja, det har de virkelig gjort og de store skolene har vært lokomotivet i utviklingen. Det har også blitt mye mer samarbeid med det frivillige kulturtilbudet, SFO og skolen. Vi har en felles interesse av å lære barn og unge det som for noen kan bli et yrke og for andre en livslang hobby.

Hva er viktig for å kunne drive kulturskolen på den måten som du ønsker at dere skal gjøre det?

– Vi må oppleves som en viktig faktor i folks liv. Når man har barn i barneskolealder, da skal man tenke at kulturskolen er en aktør på linje med idretten. Et sted der barn og unge blir godt ivaretatt og får ferdigheter, kunnskaper og holdninger for livet.

Hva mener du er den største utfordringen for kulturskoler i Norge?

– Kulturskolen bør ha et tydelig definert formål nasjonalt og lokalt. Vi har nettopp fått en ny opplæringslov. For kulturskolens del er formålet her noe tydeligere formulert enn i den forrige loven, men fortsatt langt fra like tydelig som loven som styrer for eksempel folkebibliotekene. Folkebibliotekene skal for eksempel «fremme opplysning og utdanning», mens kulturskolens ambisjoner er å «legge til rette for deltakelse».

Hvorfor er kulturskoler viktige?

– Kunst skal ikke bare oppleves, den skal også skapes. De som har vært med på å skape kunst, uansett nivå, vil ha større glede av opplevelsen – også som publikum. På kulturskolen skapes kunst med 100 000 barn og unge hver eneste uke.

Øker kapasiteten

Med de tre nye kulturskolesentrene økes kulturskoletilbudet i Oslo med 50 prosent, fra 10 000 til 15 000 elever. Det er ambisiøst.

– Ja, veksten er veldig stor, men det bor også veldig mange mennesker i Oslo. Det private kulturtilbudet er større her enn mange andre steder, og derfor har man ikke satset i like stor grad på kulturskolene. Men det endrer vi på nå.

– Med kulturstasjonene gir vi i større grad kulturskoletilbudet i elevenes nærmiljø. De fleste tilbudene har deltakeravgifter, men det finnes også gratis tilbud.

En ny kulturskole av denne størrelsen krever mange nyansatte. Er det enkelt å rekruttere til kulturskoler?

– Ja, i Oslo har vi et stort studentmiljø og et stort profesjonsmiljø innen kunstfag, så det er lange søkerlister når vi lyser ut stillinger. Men slik er det ikke alle steder i Norge, og særlig ikke i de mindre kommunene.

– Vi hadde dessuten mange ansatte som jobbet ufrivillig deltid, så vi prioriterte først å gi dem hele stillinger før vi rekrutterte eksternt. Så mange av de ansatte på Voldsløkka er internt ansatte.

Har det vært et travelt år?

– Ja, det har det vært. Det første halvåret handlet det om omorganisering av kulturskolen og fra januar har det handlet om å rigge en kulturskole med nytt personale, nytt bygg og nye elever. Vi gjennomfører en stor organisasjonsendring og da er det mange stier som må gås opp på nytt. Det er greit å ha med noen erfaringer utenfra, men samtidig skal man ha respekt for alt det gode som allerede finnes her.

Når kjente du sist på en skikkelig god følelse ved det å være kulturskolerektor?

– Vi hadde en musikkteaterfestival i vår, samtidig som danserne hadde sin store forestilling. Det å se elever som har øvd og tilegnet seg imponerende ferdigheter, og som klarer å formidle dette med et kunstnerisk uttrykk som ser fullstendig genuint og ekte ut, det er imponerende og det gjør meg rørt.

– Det å greie å bygge de gode fellesskapene og de gode kunstneriske uttrykkene, det er dette vi jobber med på kulturskolen hver eneste dag, sier Sjur Høgberg.