Nye foreldreutvalg for barnehager og grunnopplæringen

FUB og FUG er faste, uavhengige rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. De  skal bidra til at foreldremedvirkning på nasjonalt nivå og fremme godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem.

Utvalgene skal sikre at foreldrestemmene blir hørt i aktuelle saker og de nye medlemmene ble utnevnt den 24. november.

Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet.

– Foreldreutvalgene gjør et svært viktig arbeid for barn og unge i barnehage og skole og Skolelederforbundet ser frem til et godt samarbeid med de nye utvalgene, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Dette blir det nye Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG)
Ståle Sand Kalkvik (leder), Trondheim
Johanne Marie Olaussen (nestleder), Oslo
Lill-Therese Varsi, Melhus
Attia Mirza Mehmood, Oslo
Jeanette Trondsdotter Guttormsen, Tromsø
Alf Harald Aronsen, Haugesund
Christopher Sandal Donné, Askøy
Vara 1: Yngve Søderholm-Nodland, Skien

Vara 2:  Elisabeth Teige, Volda

Dette blir det nye Foreldreutvalet for barnehagar (FUB)
Tor Eirik Rasmussen (leder), Sandnes
Sarah Jaber (nestleder), Oslo
Amalie Ristin Rimpi, Bodø
Synne Berteussen-Sandberg, Nord Odal
Einar Olav Larsen, Verdal
Erik Lølandsmo, Kristiansand
Vara 1: Tone Pettersen, Alta

Vara 2: Steffen André Kvalheim, Erdal

 

– Lærerutdanningen må ta studentenes emosjoner på alvor

Tekst: Siv Tonje S. Håkensen

– Vi har alt å vinne på å gi studenters og nyutdannede læreres emosjonelle erfaringer mer oppmerksomhet. Hvis lærere blir tryggere på å forholde seg til egne og andres emosjoner, kan det bidra til at flere trives og ønsker å forbli i læreryrket, sier Mette Helleve.

Hun har nylig fullført sin doktorgrad om lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen. Her har hun gått i dybden på studentenes egne beskrivelser av sine emosjonelle erfaringer fra lærerutdanningen.

Helleve forklarer hvordan skoler, klasserom og lærerutdanningen er komplekse emosjonelle arenaer, hvor lærere og studenter konstant er i kontakt med egne og andres emosjoner.

Til tross for dette er emosjoner et underkommunisert tema i pedagogikken.

– Det er vanlig å tenke at emosjoner ikke hører hjemme i den profesjonelle verden. Men jeg mener vi må tenke helt omvendt. Læreryrket handler i høy grad om å betrakte emosjoner som en integrert del av del av vår tenking og forståelse. Emosjoner viser oss en direkte vei inn i engasjementet vårt og undringen vår, sier hun.

Emosjoner sitter i kroppen

Men for å kunne gå nærmere inn på dette, trenger vi en liten begrepsavklaring. For hvorfor bruker Helleve ordet «emosjon» og ikke det mer vanlige ordet «følelse»?

– Ordet «følelse» viser til den siden ved en emosjon som man bevisst opplever. Men emosjonen inneholder også en del som man ikke er bevisst på og ikke kan sette ord på, forklarer Helleve.

Dette er de fysiologiske responsene i kroppen, som svette, rødming, økt puls og skjelving. Disse kommer forut for den bevisste vurderingen, for eksempel «nå er jeg glad», «nå er jeg stresset» og så videre.

Emosjoner sier noe om hvordan vi forholder oss til andre mennesker

I arbeidet med avhandlingen samlet Helleve inn data fra studenter ved grunnskolelærerutdanningen gjennom blant annet gruppeintervjuer, dybdeintervjuer og studentens egne skriftlige fortellinger.

Ved å analysere disse dataene, fant hun ut mye om hvordan lærerstudenters emosjonelle erfaringer oppstår, hvordan de kommer til uttrykk, og hvordan vi kan undersøke dem nærmere.

– Lærerstudentene blir i veldig stor grad emosjonelt berørte underveis i lærerutdanningen. Både i klasserommet, i møte med medstudenter og lærere, og ikke minst ute i praksis, hvor de møter elever og praksislærere, sier Helleve.

Akkurat hvilke emosjoner som blir vekket i disse ulike situasjonene, varierer. Men det er noen ting som særlig gjorde studentene emosjonelt berørt: andres forventninger og angst for fordømmelse.

De emosjonelle erfaringene oppsto alltid i møte med andre mennesker. Erfaringene har altså alltid å gjøre med relasjoner mellom mennesker, ikke bare med det som skjer inne i enkeltmennesket.

– Dette handlet om andre menneskers forventninger til dem, og hvordan de ønsket å framstå overfor enten medstudenter, lærere, praksislærere, elever eller foreldre, forklarer Helleve.

Angst for fordømmelse – er jeg en god nok lærer?

Noe annet som var gjennomgående, var at studentene beskrev erfaringer som var preget av angst. Helleve forklarer at dette ikke gjelder en sykelig angst, men angst som en uunngåelig del av menneskets og studentenes eksistens.

Særlig ble disse angstpregede erfaringene vekket til live ute i praksis, når studentene skulle prøve seg som lærere.

– Alle studentene snakket om angstrelaterte erfaringer knyttet til det å skulle ut i praksis. Det kunne være at de gruet seg, ble veldig stresset eller ikke fikk sove.

I en av delstudiene så Helleve at mange studenter beskrev en slags angst for å bli overveldet av egne emosjoner, og dermed miste kontrollen over egen kropp.

Hun så at når studentens syn på seg selv som en god lærer ble satt under press, oppsto det en angst for skyld og fordømmelse.

– Studentene opplever at deres identitet som fremtidige lærere blir truet.

Helleve mener at lærerutdanningen bør bidra til å lære studentene at de ikke skal være redde for sin egen angst.

– Vi må lære dem at det ikke er noe galt med dem når de føler angst, men at angsten forteller dem noe viktig. At de er i kontakt med noe som virkelig betyr noe for dem.

Kan gjøre lærerutdanningen attraktiv for flere

Når vi jobber med de store temaene i lærerutdanningen, som inkludering, klasseledelse eller danning, må vi ifølge Helleve se på hva ved tematikken som gjør at studenten blir emosjonelt engasjerte. Hvis ikke, kan temaene oppleves som hule og uten relevans.

– Vi trenger både pensum og undervisning som ivaretar det emosjonelle. Når vi skal jobbe med temaer som tilpasset opplæring, inkludering eller det mangfoldige klasserommet, er vi nødt til å koble oss på den emosjonelle siden av studentenes erfaringer. Ellers så når vi ikke fram til dem, sier Helleve.

– Det å vite at man får kunnskap om egne og andres emosjoner, kan også gjøre at flere blir interessert i lærerutdanningen.

Ny podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens

I en ny utgave av Skolelederforbundets podkastserie Viktigste leder, blir professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo intervjuet om hvordan skoleledere skal møte de nye utfordringene som oppstår med Chat GPT.

Elstad har nylig skrevet boken «Læreren møter ChatGPT»,  som ble utgitt på Universitetsforlaget i oktober i år. I boken ser han blant annet nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen.

Noen skoler ligger langt fremme i bruk av Chat GPT. For eksempel har Randabergskolen kommet langt med å tilby både elever og lærere en tilpasset Chat GPT til bruk i skolen. Hva de har gjort, kan du lese om i denne artikkelen på Skolelederen.no.

Per i dag har Chat GPT sine klare begrensninger. Men den teknologiske utviklingen går raskt og vil påvirke skolen og resten av samfunnet. Men lærere blir det fortsatt behov for, uansett hvor «intelligent» Chat GPT vil bli på sikt.

– Selv om elevene kan spørre Chat GPT, så trenger vi fortsatt læreren som person. Det er min grunnleggende overbevisning. Kanskje det blir enda viktigere at det er en autentisk person som interagerer med elevene, sier han i podkasten.

I den forbindelse er det også interessant å lese Skolelederens intervju med professor Morten Goodwin om bruk av kunstig intelligens i skolen og en fagartikkel skrevet av professor Øystein Gilje om Skoleledelse med kunstig intelligens – utfordringer og muligheter.

Sosial støtte bør inkluderes i behandlingen av ADHD

Sosial støtte har stor betydning for barn med ADHD, viser en stor undersøkelse under ledelse av Mogens N. Christoffersen som er seniorforsker emeritus av SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark.

Gode relasjoner med jevnaldrende er viktig for alle barn, men forskningen viser at barn med ADHD er mindre likt og mer isolerte enn sine jevnaldrende. Dette kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for disse barna. I motsatt fall kan gode relasjoner bidra til å minske de utfordringene som ofte følger med ADHD, blant annet ved at barna får styrket selvfølelsen i samvær med andre barn og opplever mindre grad av ensomhet.

Mogens N. Christoffersen har publisert to artikler om forskningen på danske Videnskab.dk. Den første handler om selve undersøkelsen og betydningen av sosial støtte. Artikkelen heter Manglende social støtte kan have alvorlige konsekvenser for børn med ADHD. I den andre artikkelen som heter Social støtte bør indgå i behandlingen af ADHD utdyper han temaet ytterligere. Begge artiklene finner du ved å klikke på lenkene.

 

Er kunstig intelligens det nye verktøyet for språkopplæring i skolen?

Det er selvfølgelig ikke snakk om vanlige personer, men om en digital samtalepartner, eller en samtaleagent, som det heter i en pressemelding fra Gøteborgs universitet. Det vil si et AI-verktøy som lar brukeren samhandle med en digital karakter i virkelighetsnære situasjoner, som for eksempel en samtale på en kafé. Da kan eleven «snakke» med figuren på skjermen og få svar.

Elin Ericsson, som har doktorgrad i anvendt IT med fokus på utdanningsvitenskap, har studert  videregående elevers erfaringer med å øve på å snakke engelsk, fransk, spansk og tysk med en samtaleagent. I en ny studie har hun også latt ungdomsskoleelever fått tilgang til teknikken.

– De fleste elevene syntes det var en enkel, morsom og trygg måte å øve fremmedspråk på og interessen ble vedlikeholdt over tid, sier hun i pressemeldingen.

Følelser spiller inn

Det var imidlertid store variasjoner i hvordan elevene forholdt seg til samtaleagenten.

– Samarbeidet med samtaleagenten ble for eksempel påvirket av hvor realistisk eleven oppfattet agenten. Noen elever opplevde den som en livløs maskin, mens andre elever «menneskeliggjorde» den og utviklet følelser overfor den, sier Elin Ericsson.

Verktøyene er utviklet med støtte fra forskning

Det er fortsatt lite forskning på AI i språkopplæring og -læring. Elin Ericssons studie gir derfor en viktig brikke i puslespillet når det gjelder selvrapporterte erfaringer og erfaringer med AI hos elever i alderen 13 til 15 år.

Samtaleagenter brukes i undervisningen blant annet i Japan, Sør-Korea og Mexico, men hovedsakelig for universitetsstudenter. De er foreløpig ikke tilpasset skandinaviske forhold og tekniske mangler påvirker også opplevelsen. Men på sikt kan det bidra til å effektivisere språkopplæringen i skolen, mener hun.

– Forhåpentligvis vil flere få lyst til å bruke språket de lærer aktivt. En stor fordel med samtaleagentene er at de er utrettelige og lar studenten øve når og hvor de vil.

Samtaletrening er viktig for læring

Elin Ericsson, som selv er språklærer, påpeker at samtaletrening er en viktig del av å lære et språk.

– Å lære å snakke er, sammen med å lytte, skrive og lese, en av de fire ferdighetene for å lære et språk. Etablerte prinsipper for å lære fremmedspråk, tilsier at muligheten til å snakke språket i sosialt samspill i trygge omgivelser, og å motta direkte tilbakemeldinger, er avgjørende for å tilegne seg språket. I så måte har samtaleagenter store fordeler som metode, sier hun.

Ungdatakonferansen 2023: Ungdom og rus

Ungdatakonferansen arrangeres av Seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Det er en årlig konferanse og møteplass mellom ungdomsforskere og praksisfeltet. Målet er å få mer kunnskap om trender og utviklingstrekk i ungdomstida. På konferansen presenteres oppdatert forskning og  aktuelle problemstillinger knyttet til konferansens tema debatteres.

Konferansen er fulltegnet men, men du kan delta gratis på nett fra den 15. november kl. 9.15. På Ungdatakonferansen sine hjemmesider finner du mer informasjon om programmet og foredragsholderne. Lenke til hjemmesiden finner du her: Ungdatakonferansen.  Det er ikke nødvendig å melde seg på det gratis webinaret, men lenken til  webinaret finner du her.

 

Vel gjennomført distriktskonferanse på Røros

Benjaminprisen deles hvert år ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og alle diskriminerende holdninger og handlinger. Det er HL-senteret som administrerer prisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Selbu ungdomsskole fikk prisen for sitt solide og systematiske arbeid på dette området.

– Selbu ungdomsskole er en liten skole med 150 elever, med en ganske homogen elevgruppe. Men det å være «annsles» er ikke noe lettere her enn på store byskoler med 30 språk i gangen. Skolens arbeid med inkludering løfter fokuset på det vi har felles, fremfor det som skiller oss, påpekte foredragsholderne.

Siden 2004 har skolen gjennomført det de kaller sitt signaturprosjekt, Menneskerettigheter og demokratiforståelse. Prosjektet, som er et treårig undervisningsopplegg gjennomsyrer all undervisning og avsluttes med en ekskursjon med hvite busser til Auschwitz i 10. klasse. Til sammen har rundt 800 ungdommer og 300 foreldre/foresatte fra Selbu, i tillegg til ansatte, vært med på turene siden oppstarten.

Som en del av undervisningsopplegget inngår det ekskursjoner i åttende, niende og tiende trinn. På 8. trinn inngår en ekskursjon til Østrungen, som er et sentralt lokalhistorisk sted hvor historien om motstandskampen til Morset-familien er fokus. På 9. trinn besøker skolen Falstad-senteret.

Arbeidet er solid forankret i lokalsamfunnet og involverer foresatte og politikere.

Her kan du lese juryens begrunnelse for hvorfor Selbu ungdomsskole fikk Benjaminprisen.

Offentlige og private skoler må ha likeverdige rammevilkår

Tema for innledningen var «Rektors handlingsrom – støttefunksjoner og stressfaktorer». Han fastslo betydningen av god ledelse for å sikre kvaliteten i skoler og barnehager, men vektla også at skoleledere ikke har fått det fokuset som de fortjener.

– Dere er Norges viktigste ledere, sa han i sin innledning.

Må kunne gi et like godt tilbud

Johannessen vektla at Skolelederforbundet er opptatt av forutsigbarhet og likeverdige rammer for privatskolene.

– Det er viktig at rammevilkårene for både offentlige og private skoler er likeverdige, slik at alle barn har like forutsetninger for et godt tilbud i den skolen eller barnehagen de går i.

– Rammetilskuddet må være tidsriktig og ta høyde for den tiden vi lever i, en dyrtid, og en tid der vi må satse på det som er viktigst for oss; nemlig barn og unge.

– Vi må derfor satse på skole og barnehage, både kommunale og ideelle! Vi må styrke barnehage og skolebudsjettene slik at vi har gode rammeforutsetninger rundt barn og unge, sa Stig Johannessen.

At myndighetene har gode prosesser med alle, både offentlige og private skoler og barnehager, er viktig. Endringer i rammevilkår uten tilstrekkelige prosesser er ikke forenlig med en tillitsreform.

– Ingen barn skal rammes av å velge en ideell skole. Vi håper at regjeringen kvalitetssikrer og legger til rette for forutsigbarhet, likebehandling og stabile rammevilkår for våre ideelle, private skoler, sa forbundsleder Stig Johannessen.

Hvordan lede skoler i områder med sosioøkonomiske utfordringer?

Noen skoler i områder med mange sosioøkonomiske utfordringer i nærområdet, lykkes bedre enn andre. Men hva er årsaken til det? Hva gjør skolelederne ved disse skolene, som andre kan lære noe av? Hva skjer i klasserommene ved de skolene som fungerer godt? Hva er det ved rektorens lederskap som bidrar til god undervisning og godt studieresultat?

Dette ønsker det statlige svenske Skolverket å finne svaret på. Derfor har de siden 2021 hatt et prosjekt hvor de samarbeider med utvalgte rektorer og skoleledere i utsatte områder i Stockholm, Gøteborg og Malmø, samt representanter for skoleeiere og forskerne som er tilknyttet prosjektet. Målet er finne fram til en modell som andre skoleledere kan bruke ved sin egen skole. Prosjektet skal være ferdig høsten 2024.

Noen tydelige mønster skiller seg ut

Rektorene har sammen med forskerne jobbet med å identifisere og formulere lederhandlinger som utgjør en forskjell for undervisningen. De har funnet at det er noen mønster som kjennetegner hvordan rektorer leder ved skoler som lykkes godt:

Ha fokus på læring. Kvaliteteten på undervisningen er det viktigste. En innstilling om at alle elever kan og vil lykkes, i kombinasjon med høye forventninger til både elver og ansatte, er viktige suksessfaktorer. Ifølge rektorene som deltar i prosjektet, er det en felle å ha for stort fokus på de sosioøkonomiske utfordringene.

Ha et langsiktig perspektiv. Rektorene som deltar i prosjektet anslår at det har tatt dem mellom fire og seks år å få en velfungerende virksomhet. Derfor er det viktig at skoleledere får nødvendig støtte, slik at de orker å bli værende på skolen i lengre tid.

Vær synlig og aktiv som leder. Da kan du som rektor skaffe deg god oversikt og kjennskap til skolen og skape gode relasjoner med lærere og elever. Det skaper trygghet hos alle og gir en positiv innstilling til endringsarbeidet.

Lag god struktur for arbeidet ved skolen. Det skal være tydelig hvem som gjør hva, hvorfor og når. Bruk tiden fornuftig. Bruk møter til diskusjon og felles planering, i stedet for informasjonsoverføring. Ha en kommunikasjonsstrategi som støtter opp under arbeidet.

Det er viktig med et systematisk kvalitetsarbeid. Følg opp og analyser virksomheten ofte. Vis mot når det gjelder å ta tak i de utfordringene som resultatene peker på. Hvis de fleste elevene er fremmedspråklige, er det viktig å fokusere på god språkutvikling.

Hele styringskjeden må samarbeide. Det er svært viktig med tilstrekkelig og god støtte fra rektors overordnede. Der hvor man lykkes godt, har man en omforent forståelse i hele styringskjeden av hvilke prioriteringer som må gjøres, og skoleeiers støtte til rektorene er tydelig tilpasset de behovene som finnes ved skolen.

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

– Det er stort for oss å få denne konferansen til Norge. Den er svært viktig i arbeidet og forskningen mot mobbing, sier professor Hildegunn Fandrem ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, som leder planleggingen av konferansen.

Hildegunn Fandrem (Foto: Elisabeth Tønnessen)

– Deltakere fra hele verden vil se til Norge og Norden på hvordan vi forsker og jobber mot mobbing, sier Fandrem.

Hun forteller at hun også ser frem til å få unik innsikt i forskning på mobbing fra andre land.

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal være vertskap for World Anti-Bullying Forum i juni 2025 (WABF) i samarbeid med lærerutdanningene ved UiS, Kunnskapssenter for utdanning og Partnerskap mot mobbing.

Viktig for arbeidet mot mobbing

– Det er alltid viktig å ha søkelys på trygt og godt oppvekstmiljø, men det er kanskje ekstra relevant på grunn av den utviklingen vi ser i samfunnet. Vi som er med i Partnerskap mot mobbing har som ett av tre overordnede mål å samarbeide med relevante aktører for å styrke og utvikle kompetanse og kapasitet til å motvirke mobbing i lokalsamfunnet, sier Bjørn Ivar Lien.

Han er seniorrådgiver i avdeling for barnehage- og skolemiljø i Utdanningsdirektoratet, som er leder av sekretariatet for Partnerskap for mobbing.

Lien forteller at det blant annet innebærer at det er viktig for partnerskapet å delta i WABF, både for å få ny kunnskap som partnerne kan ta med seg i videre arbeid, og for å utvikle nettverk som setter dette viktige arbeidet inn i en internasjonal kontekst.

– Vi er derfor glade både for at Læringsmiljøsenteret ved UiS skal arrangere denne viktige konferansen i 2025 og for at det foregår i Norge, sier han.

Partnerskapet består av 16 ulike organisasjoner, som alle har viktige perspektiver på hvordan arbeidet mot mobbing kan bli best mulig.

– Her får vi inn elevenes, foreldrenes, skolenes og myndighetenes perspektiv. Derfor er det en styrke for WABF at partnerskapet er med på laget, sier professor Fandrem.

Viktig at skole- og barnehageledere deltar

WABF-konferansen samler forskere, beslutningstakere, organisasjoner, barnehagelærere, lærere, politikere og barnehage- og skoleledere.

Trygve Beyer-Olsen (Foto: Ole Alvik)

Trygve Beyer-Olsen er politisk rådgiver i Skolelederforbundet og forbundets representant i Partnerskap mot mobbing. Han deltok på årets WABF-konferanse, som ble avholdt i North Carolina i USA fra 25. – 27. oktober og han har også deltatt i organiseringen av tidligere WABF-konferanser.

– WABF er en forskningskonferanse. At forskere får en mulighet til å presentere forskningen sin på en stor arena som WABF, er viktig. Men det er også veldig viktig at praksisfeltet deltar. Det er skole- og barnehageledere som kan omsette denne forskningen i praksis, slik at det får virkning der ute hvor livet leves, sier Trygve Beyer-Olsen.

Partnerskap mot mobbing, som Skolelederforbundet er en del av, støtter nordisk forskning på mobbing.

– Det er et stort internasjonalt mangfold i dette arbeidet. Det er viktig at nordiske forskere får presentert sin forskning på internasjonale konferanser og at det nordiske synet på mobbing kommer tydelig frem. Det opplevde jeg at det gjorde på konferansen i USA, sier han.

Norge er et foregangsland

– Norge er et foregangsland både når det gjelder forskning på mobbing, og i praktisk forebyggende arbeid. Derfor er vi veldig glade for at WABF 2025 arrangeres i Norge, hvor så mye kunnskap og viktige satsinger er samlet på Universitetet i Stavanger og i Partnerskap mot mobbing, sier Frida Warg.

Hun er daglig leder i World Anti-Bullying Forum og leder for forskning og utvikling i Friends, som er grunnlegger av konferansen.

– Vi ser frem til å ønske det globale mobbeforebyggende miljøet velkommen tilbake til Norden.