Denne uka var det medlemsmøte i Skolelederforbundet Agder, hvor medlemmene blant annet fikk presentert Skolelederforbundets rapport «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet» ved to av forskerne fra Universitetet i Agder, Morten Øgård og Connie Bylund Salvesen.
På møtet hadde vi også gleden av å etablere tre nye lokallag i Agder: Lindesnes, Agder Øst og Agder fylkeskommune.
Pisa undersøkelsen som kom i dag, føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at elevene våre skårer dårlig på matte, lesing og naturfag. Utviklingen går dessverre i feil retning.
– Vi har pekt på behovet for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi opplæring av høy kvalitet, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.
– Vi må samtidig si at vi er glade for at Kunnskapsministeren tar dette alvorlig og Skolelederforbundet ser frem til å møte henne i morgen for sammen å stake ut veien videre, sier han.
Norske elever gjør det dårligere både i matte, lesing og naturfag. Antallet elever som skårer på laveste nivå er høyt og klasseskillene øker.
3 av 10 elever presterer nå på det laveste nivået i matematikk, mot 2 av 10 i 2018. Det er et så lavt nivå at det blir vanskelig for disse elevene å håndtere matte i videregående. Kun syv prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Det er nesten en halvering siden siste Pisa-måling i 2018.
Skolelederforbundet får tilbakemeldinger om at det er flere barn og unge som trenger ekstra oppfølging i skolen. Skolen klarer i mindre grad å utjevne forskjeller, og det er tydelig at barnehager og skoler må ha flere voksne til å følge opp barna.
– Vi vet at skoleledelse utgjør en vesentlig faktor å lykkes med å skape et godt og inkluderende skole- og læringsmiljø! Vi vet også at det er avgjørende med et godt faglig profesjonsfellesskap som under god skoleledelse skaper spennende, gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene, sier Stig Johannessen.
– Det positive er at det finnes mange kommuner og skoler som lykkes i arbeidet med å gi barn og unge en inkluderende, trygg, god og lærerik oppvekst. Disse må løftes frem slik at vi kan gjennom deling av god praksis, kan lære av hverandre. Dette tror vi vil løfte og inspirere skole-Norge i tider hvor det kan synes å være et stykke mellom de gode nyhetene, sier han.
– Rapporten viser også at norske elever i større grad enn elever i de andre nordiske landene og OECD har et godt forhold til skolen. Sammen kan vi få til tiltak som fungerer godt og som fortsatt vil sikre og øke motivasjon til elevene, slik at de lykkes i skolen og med livet sitt, avslutter Stig Johannesen med
Dronning Sonjas skolepris ble etablert i 2005 etter initiativ fra Dronning Sonja og deles ut ut annet hvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte.
Årets vinner var Storhamar videregående skole på Hamar, som fik prisen fordi de har klare og ambisiøse mål for skolens læringsmiljø, og for arbeidet med inkludering og likeverd. Skolen har utviklet den såkalte Storhamar-modellen for å involvere elever aktivt i hvordan de jobber.
Da Kronprins Haakon delte ut prisen til Storhamar vgs den 30. november, var det første gang han hadde dette oppdraget. Men han har nå overtatt ansvaret for prisen, selv om den fortsatt vil bære dronningens navn.
Her kan du lese mer om tildelingen av prisen og om arbeidet som gjøres ved Storhamar vgs.
Tidligere vinnere
2021: Sandnessjøen videregående skole i Alstahaug kommune, Nordland
2019: Stigeråsen skole i Skien kommune, Telemark
2018: Apalløkka ungdomsskole i Oslo kommune, Oslo
2017: Firda vidaregåande skule i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane
2016: Ila skole i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
2015: Gjøvik videregående skole i Gjøvik kommune, Oppland
2014: Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik kommune, Vestfold
2013: Porsgrunn videregående skole i Porsgrunn kommune, Telemark
2012: Fagerlund skole i Ringsaker kommune, Hedmark
2011: Malakoff videregående skole i Moss kommune, Østfold
2010: Kaupanger skole i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
2009: Flåtestad skole i Oppegård kommune, Akershus
2008: Løkenåsen skole i Lørenskog kommune, Akershus
2007: Apeltun skole i Bergen kommune, Hordaland
2006: Aspervika skole i Sandnes kommune, Rogaland
Skolelederforbundet la den 1. desember frem sine krav ved oppstarten av forhandlingene om SFS 2213. Skolelederforbundet støtter og ser det som avgjørende at lærerne løftes frem og gis et godt omdømme, gode arbeidsbetingelser og en god lønnsutvikling. Men det mangler et nasjonalt løft for lederne.
Skolelederforbundet krever at avtalen bør klargjøre forholdene i begrepet forsvarlige arbeidsvilkår forstått som leders kontrollspenn, handlingsrom og støttefunksjoner som gir leder rom for å prioritere pedagogisk utviklingsarbeid.
– Vi ser en bekymringsfull utvikling i forhold til lønnsutvikling for ledere. I vår nylige lønnsstatistikk viser det seg at flere ledere tjener vesentlig mindre enn de er satt til å lede. Dette er en utvikling som Skolelederforbundet er klare på må snus, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Podkasten «Det virker» er en podkast om spesialpedagogikk og produseres av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved Universitetet i Oslo. I podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk.
I den nyeste podkasten er det opplæringsloven som er tema. Den nye opplæringsloven trer i kraft fra skolestart høsten 2024, og i studio møtes advokat Tor Omar Nyquist fra Advokatfirmaet Lippestad og Camilla Herlofsen som er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder.
Jan Tore Sanner, stortingsrepresentant og tidligere kunnskapsminister gir oss opplæringslovens historie og forteller om hvordan han og andre på Stortinget har jobbet for å få få den nye loven trygt i havn.
Podkasten kan du høre på UiO sine hjemmesider på denne lenken, eller du finner den på Spotify eller der du pleier å høre på podkaster.
ESHA, the European School Heads Association, er en medlemsorganisasjon for europeiske skolelederforbund. Nesten alle europeiske land er representert i organisasjonen, og Skolelederforbundet er også representert i styret i ESHA med forbundsleder Stig Johannessen.
ESHA sender ut månedlige nyhetsbrev som du kan melde deg på fra organisasjonens hjemmeside. Hvis du ønsker å lese innholdet på norsk, kan du velge ulike språkalternativer når du er inne på nettsiden.
Nyhetsbrevet for november omhandler blant annet ESHA-konferansen i Dubrovnik, informasjon om nettkurs for skoleledere om digitalisering av skolen og andre ESHA-prosjekter. Skolelederforbundets nyeste rapport «Er vi styrt eller støttet» er også omtalt. Lenke til nyhetsbrevet finner du her.
FUB og FUG er faste, uavhengige rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. De skal bidra til at foreldremedvirkning på nasjonalt nivå og fremme godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem.
Utvalgene skal sikre at foreldrestemmene blir hørt i aktuelle saker og de nye medlemmene ble utnevnt den 24. november.
– Foreldreutvalgene gjør et svært viktig arbeid for barn og unge i barnehage og skole og Skolelederforbundet ser frem til et godt samarbeid med de nye utvalgene, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Dette blir det nye Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG)
Ståle Sand Kalkvik (leder), Trondheim
Johanne Marie Olaussen (nestleder), Oslo
Lill-Therese Varsi, Melhus
Attia Mirza Mehmood, Oslo
Jeanette Trondsdotter Guttormsen, Tromsø
Alf Harald Aronsen, Haugesund
Christopher Sandal Donné, Askøy
Vara 1: Yngve Søderholm-Nodland, Skien
Vara 2: Elisabeth Teige, Volda
Dette blir det nye Foreldreutvalet for barnehagar (FUB)
Tor Eirik Rasmussen (leder), Sandnes
Sarah Jaber (nestleder), Oslo
Amalie Ristin Rimpi, Bodø
Synne Berteussen-Sandberg, Nord Odal
Einar Olav Larsen, Verdal
Erik Lølandsmo, Kristiansand
Vara 1: Tone Pettersen, Alta
Vara 2: Steffen André Kvalheim, Erdal
Tekst: Siv Tonje S. Håkensen
– Vi har alt å vinne på å gi studenters og nyutdannede læreres emosjonelle erfaringer mer oppmerksomhet. Hvis lærere blir tryggere på å forholde seg til egne og andres emosjoner, kan det bidra til at flere trives og ønsker å forbli i læreryrket, sier Mette Helleve.
Hun har nylig fullført sin doktorgrad om lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen. Her har hun gått i dybden på studentenes egne beskrivelser av sine emosjonelle erfaringer fra lærerutdanningen.
Helleve forklarer hvordan skoler, klasserom og lærerutdanningen er komplekse emosjonelle arenaer, hvor lærere og studenter konstant er i kontakt med egne og andres emosjoner.
Til tross for dette er emosjoner et underkommunisert tema i pedagogikken.
– Det er vanlig å tenke at emosjoner ikke hører hjemme i den profesjonelle verden. Men jeg mener vi må tenke helt omvendt. Læreryrket handler i høy grad om å betrakte emosjoner som en integrert del av del av vår tenking og forståelse. Emosjoner viser oss en direkte vei inn i engasjementet vårt og undringen vår, sier hun.
Men for å kunne gå nærmere inn på dette, trenger vi en liten begrepsavklaring. For hvorfor bruker Helleve ordet «emosjon» og ikke det mer vanlige ordet «følelse»?
– Ordet «følelse» viser til den siden ved en emosjon som man bevisst opplever. Men emosjonen inneholder også en del som man ikke er bevisst på og ikke kan sette ord på, forklarer Helleve.
Dette er de fysiologiske responsene i kroppen, som svette, rødming, økt puls og skjelving. Disse kommer forut for den bevisste vurderingen, for eksempel «nå er jeg glad», «nå er jeg stresset» og så videre.
I arbeidet med avhandlingen samlet Helleve inn data fra studenter ved grunnskolelærerutdanningen gjennom blant annet gruppeintervjuer, dybdeintervjuer og studentens egne skriftlige fortellinger.
Ved å analysere disse dataene, fant hun ut mye om hvordan lærerstudenters emosjonelle erfaringer oppstår, hvordan de kommer til uttrykk, og hvordan vi kan undersøke dem nærmere.
– Lærerstudentene blir i veldig stor grad emosjonelt berørte underveis i lærerutdanningen. Både i klasserommet, i møte med medstudenter og lærere, og ikke minst ute i praksis, hvor de møter elever og praksislærere, sier Helleve.
Akkurat hvilke emosjoner som blir vekket i disse ulike situasjonene, varierer. Men det er noen ting som særlig gjorde studentene emosjonelt berørt: andres forventninger og angst for fordømmelse.
De emosjonelle erfaringene oppsto alltid i møte med andre mennesker. Erfaringene har altså alltid å gjøre med relasjoner mellom mennesker, ikke bare med det som skjer inne i enkeltmennesket.
– Dette handlet om andre menneskers forventninger til dem, og hvordan de ønsket å framstå overfor enten medstudenter, lærere, praksislærere, elever eller foreldre, forklarer Helleve.
Noe annet som var gjennomgående, var at studentene beskrev erfaringer som var preget av angst. Helleve forklarer at dette ikke gjelder en sykelig angst, men angst som en uunngåelig del av menneskets og studentenes eksistens.
Særlig ble disse angstpregede erfaringene vekket til live ute i praksis, når studentene skulle prøve seg som lærere.
– Alle studentene snakket om angstrelaterte erfaringer knyttet til det å skulle ut i praksis. Det kunne være at de gruet seg, ble veldig stresset eller ikke fikk sove.
I en av delstudiene så Helleve at mange studenter beskrev en slags angst for å bli overveldet av egne emosjoner, og dermed miste kontrollen over egen kropp.
Hun så at når studentens syn på seg selv som en god lærer ble satt under press, oppsto det en angst for skyld og fordømmelse.
– Studentene opplever at deres identitet som fremtidige lærere blir truet.
Helleve mener at lærerutdanningen bør bidra til å lære studentene at de ikke skal være redde for sin egen angst.
– Vi må lære dem at det ikke er noe galt med dem når de føler angst, men at angsten forteller dem noe viktig. At de er i kontakt med noe som virkelig betyr noe for dem.
Når vi jobber med de store temaene i lærerutdanningen, som inkludering, klasseledelse eller danning, må vi ifølge Helleve se på hva ved tematikken som gjør at studenten blir emosjonelt engasjerte. Hvis ikke, kan temaene oppleves som hule og uten relevans.
– Vi trenger både pensum og undervisning som ivaretar det emosjonelle. Når vi skal jobbe med temaer som tilpasset opplæring, inkludering eller det mangfoldige klasserommet, er vi nødt til å koble oss på den emosjonelle siden av studentenes erfaringer. Ellers så når vi ikke fram til dem, sier Helleve.
– Det å vite at man får kunnskap om egne og andres emosjoner, kan også gjøre at flere blir interessert i lærerutdanningen.
I en ny utgave av Skolelederforbundets podkastserie Viktigste leder, blir professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo intervjuet om hvordan skoleledere skal møte de nye utfordringene som oppstår med Chat GPT.
Elstad har nylig skrevet boken «Læreren møter ChatGPT», som ble utgitt på Universitetsforlaget i oktober i år. I boken ser han blant annet nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen.
Noen skoler ligger langt fremme i bruk av Chat GPT. For eksempel har Randabergskolen kommet langt med å tilby både elever og lærere en tilpasset Chat GPT til bruk i skolen. Hva de har gjort, kan du lese om i denne artikkelen på Skolelederen.no.
Per i dag har Chat GPT sine klare begrensninger. Men den teknologiske utviklingen går raskt og vil påvirke skolen og resten av samfunnet. Men lærere blir det fortsatt behov for, uansett hvor «intelligent» Chat GPT vil bli på sikt.
– Selv om elevene kan spørre Chat GPT, så trenger vi fortsatt læreren som person. Det er min grunnleggende overbevisning. Kanskje det blir enda viktigere at det er en autentisk person som interagerer med elevene, sier han i podkasten.
I den forbindelse er det også interessant å lese Skolelederens intervju med professor Morten Goodwin om bruk av kunstig intelligens i skolen og en fagartikkel skrevet av professor Øystein Gilje om Skoleledelse med kunstig intelligens – utfordringer og muligheter.
Sosial støtte har stor betydning for barn med ADHD, viser en stor undersøkelse under ledelse av Mogens N. Christoffersen som er seniorforsker emeritus av SFI – Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark.
Gode relasjoner med jevnaldrende er viktig for alle barn, men forskningen viser at barn med ADHD er mindre likt og mer isolerte enn sine jevnaldrende. Dette kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for disse barna. I motsatt fall kan gode relasjoner bidra til å minske de utfordringene som ofte følger med ADHD, blant annet ved at barna får styrket selvfølelsen i samvær med andre barn og opplever mindre grad av ensomhet.
Mogens N. Christoffersen har publisert to artikler om forskningen på danske Videnskab.dk. Den første handler om selve undersøkelsen og betydningen av sosial støtte. Artikkelen heter Manglende social støtte kan have alvorlige konsekvenser for børn med ADHD. I den andre artikkelen som heter Social støtte bør indgå i behandlingen af ADHD utdyper han temaet ytterligere. Begge artiklene finner du ved å klikke på lenkene.
