Forfatter: Morten Sælensminde

Asbjørn Finstad, Avdelingsdirektør strategisk IKT og digitalisering, KS
Mona Søbyskogen, 2. nestleder Skolelederforbundet
Line Gaare Paulsen, Direktør utdanning IKT-Norge
Harald Torbjørnsen, Daglig leder KiNS foreningen kommunal informasjonssikkerhet

Hvem bestemmer hva som skal filtreres?

Tekniske filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.

Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.

Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns personopplysninger må være i samsvar med GDPR.

Mange skoler logger i dag all trafikk, uavhengig av om de har innført filter eller ikke. Dette er problematisk. Brist i informasjonssikkerhet kan medføre at store mengder av data og historikk kommer på avveie, slik vi har sett i nylige dataskandaler som Østre Toten kommune og Crowdstrikes skandale som førte til alvorlig datasvikt verden over.

Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde oppdatert.

Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.

Digital dømmekraft

Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger. Ved å gi alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn for samfunnslivet de møter.

Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen – i tillegg til skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på skolen i alle fag og på alle nivåer.

Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse, elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold.

I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk, samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum. Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til innholdsproduksjon og deling.

Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren – og de som er nærmest barnet.

KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.

Ulovlig innhold skal bort, men regulering og forbud alene er ikke veien å gå.

Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av den økende skjermbruken blant barn og unge.

Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt kunnskapsbasert dialog.

Seksjonssjef Kjersti Botnan Larsen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er opptatt av at statsforvalteren skal være en støttespiller. Hun loser oss gjennom endringene og deler noen tanker om hva den nye loven vil ha å si for samarbeidet mellom statsforvalter og skoleeier.

Lurer du på noe om den nye opplæringsloven? Da bør du sjekke ut Udirs ressursside.

Podkastredaksjonen har fått storfint besøk av statssekretær i KD, Synnøve Mjeldheim Skaar. Hun er glad for at evalueringen viser at situasjonen er bedre enn mange har fryktet. Samtidig mener hun at vi nå ikke må si oss fornøyd, men at rapporten må danne grunnlag for videre arbeid.

Med oss i studio er også 2. nestleder Mona Søbyskogen, som har vært barne- og ungdomsskolerektor i mange år.

Les evalueringen her.

Stig Johannessen, forbundsleder

Vi har fått tilbakemeldinger om en stadig strammere økonomi som påvirker handlingsrommet i både barnehage og skole. Vi er bekymret for balansen mellom lover, forskrifter, rammeplaner og det nødvendige handlingsrommet. Den stadig eldre befolkningen har rett til et forsvarlig tilbud, men vi må stille spørsmål om det er akseptabelt at dette skal gå utover handlingsrommet vi trenger for å løse våre oppgaver.

Jeg har nylig deltatt i et oppstartsmøte for Educational Leadership Network Europe (ELNE) med målsettinger innen utdanningsledelse. Her var den gjennomgående tonen den samme; vi står overfor viktige oppgaver som skal løses i våre profesjonsfellesskap i samarbeid med foreldre og skoleeiere. Utfordringsbildet er det samme – økende oppdragsmengde med et begrenset handlingsrom.

Med dette som bakteppe, går vi inn i ferietiden. Vi står i utfordrende situasjoner, men vi søker alltid å løse oppgavene til det beste for barn og unge. Dette er ikke mulig uten deres gode ledelse og støtte for å skape et så godt rammeverk som mulig. En stor takk til dere alle for innsatsen dere legger ned!

Nå står snart sommeren for døren, også for lederne. Jeg håper dere alle finner tid til å koble ut og lade opp før et nytt skoleår, med alle sine oppgaver og forventninger.

Jeg ønsker dere alle en god og velfortjent ferie!

1. nestleder i Skolenes Landsforbund, Jon Oddvar Holthe, er selv utdannet maler. Han etterlyser en satsning på yrkesfagutdanningen, både økonomisk og for å rekruttere de beste faglærerne, men også for å styrke yrkesfagenes anseelse i forhold til de akademiske fagene.

Robert Flataas, sentralstyremedlem

Vi lever i en tid hvor barnas følelser blir stadig mer vektlagt. Det er en utvikling som er både nødvendig og utfordrende. Vi ser økt brukermedvirkning, mer lytting til barnas synspunkter og følelser, og en økt respekt for barnas rett til selvbestemmelse. Samtidig ser vi en økning i barn som sliter med utrygghet, skjørhet og et overveldende behov for at den ytre verden skal tilpasse seg deres følelser.

Hvordan har vi havnet her, og hva kan vi gjøre med det?

Psykolog Zemir Popovac setter fokus på dette i sin kritikk av vår nåværende valideringspraksis. Han påpeker at mens validering av barns følelser er essensielt, har vi kanskje misforstått dens funksjon. Feilslått validering, der vi likestiller barnas følelser med objektiv virkelighet, kan føre til at barn utvikler en forventning om at verden skal tilpasse seg dem. Dette kan gjøre dem skjøre og tyranniserende overfor omgivelsene.

Alle vi voksne, både vi ansatte i skolen og foresatte, må omfavne det faktum at validering ikke betyr å fjerne all frustrasjon. Frustrasjon er en naturlig del av livet og en viktig faktor for personlig vekst. Når et barn møter motstand – enten det er å tape i et spill, ikke få viljen sin, eller vente på tur – lærer de å håndtere skuffelse og tilpasse seg. Dette er viktige utviklingspsykologiske erfaringer. Uten denne frustrasjonen kan vi ende opp med å overbeskytte barna, noe som igjen kan føre til at de ikke utvikler nødvendig motstandskraft og selvregulering.

Foreldre og lærere kan ofte føle seg usikre i møte med barnets protester og motvilje. «Gjør jeg noe galt, eller er det noe galt med barnet?» Dette er spørsmål vi hører ofte. Det er viktig å forstå at motvilje og ulydighet er en del av normalpsykologi. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men at barnet vokser og tester grensene sine. Når barn protesterer eller viser motvilje, er dette ofte en naturlig del av deres utvikling. De utforsker, som de skal, sine egne grenser og grenser satt av andre, noe som er en essensiell del av å lære selvregulering og å forstå sosiale normer.

Denne usikkerheten blant voksne kan forsterkes av en kulturell skiftning hvor den autorative voksenrollen nesten har forsvunnet. Foreldre og lærere kan føle at de må validere barnets følelser i en slik grad at de ender opp med å overse nødvendigheten av å sette grenser og introdusere en viss mengde motstand med påfølgende frustrasjon. Dette kan føre til en situasjon hvor barnet ikke lærer å håndtere motgang, noe som er kritisk for deres emosjonelle utvikling.

Vi må derfor finne en balanse mellom validering og autoritet.

Barn trenger voksne som kan validere deres følelser uten å gi etter for alle deres ønsker. Det å sette grenser er en viktig del av denne balansen. Ved å opprettholde klare grenser og samtidig vise støtte, lærer vi barna at frustrasjon ikke er farlig, men en del av livet. Dette styrker deres evne til å tåle uenighet og å tilpasse seg ytre krav.

Popovac understreker at hans kritikk ikke handler om enkelstående «valideringsfeil» her og der, men om et mønster hvor barnas følelser blir sidestilt med virkeligheten. Dette skaper en urealistisk forventning hos barna om at den ytre verden alltid skal tilpasse seg dem. I mange tilfeller speiler ikke barnas følelser den objektive virkeligheten, og det er vårt ansvar som voksne å hjelpe dem med å forstå dette.

Det er derimot viktig å ikke misforstå hva validering egentlig er. Validering handler om å anerkjenne barnets følelser, uten å være enige med barnets virkelighetsoppfatning.

Hvis et barn sier at en ansatt i skolen har vært urettferdig, bør vi anerkjenne følelsen av denne urettferdigheten, uten å bekrefte at denne ansatte faktisk har vært eller er urettferdig. Dette er en viktig nyanse, som vil være essensiell for å lære barnet skal lære å skille mellom deres eget indre følelsesliv og den ytre virkeligheten. Mest sannsynlig har barnet opplevd en voksen som har vært tydelig og kanskje utøvd klasseledelse.

Som skoleledere står vi i en unik posisjon til å påvirke hvordan dette balansepunktet blir praktisert i skolehverdagen. Vi må støtte lærere og foreldre for å forstå at det er forskjell på å være autoritær og autoritativ. Mens den autoritære stilen fra 60-tallet var preget av strenge regler og lite empati, handler den autoritative stilen om å kombinere klare forventninger med støtte og forståelse. Barna trenger denne typen ledelse for å utvikle seg til trygge og selvstendige individer.

Videre må vi erkjenne at frustrasjon spiller en viktig rolle i barnets utvikling. Når barn opplever at deres frustrasjon ikke truer relasjonen til andre, men heller oppfordrer til indre tilpasning, vekst og utvikling, vil de lære at endring kan skje på innsiden. Verden trenger ikke alltid å endres for at barnet skal ha det bra; noen ganger er det barnets egen innstilling som må justeres.

Aksel Inge Sinding utdyper dette ved å forklare hvordan vi kan møte barns følelser på en klok måte. Han beskriver validering som en nøkkelferdighet for følelsesbevisste foreldre. Validering innebærer å anerkjenne og bekrefte barnets følelser uten nødvendigvis å være enig i deres virkelighetsoppfatning. Dette hjelper barnet med å forstå, kjenne igjen, og håndtere følelsene sine på en sunn måte, noe som bygger robusthet og emosjonell kompetanse. For eksempel, når et barn er redd for å presentere for klassen, kan en god validering være: «Så klart du blir nervøs, det er jo ganske skummelt å stå der opp foran andre og skulle snakke».

Det er vårt ansvar å bidra til at barna får en helhetlig oppvekst som inkluderer både validering og frustrasjon. Ved å gjøre dette, hjelper vi dem til å utvikle en sunn selvregulering og evnen til å tilpasse seg en verden som ikke alltid kan – eller bør – tilpasse seg dem. En balansert tilnærming til validering og frustrasjon vil også hjelpe barna med å utvikle evnen til å håndtere motgang på en konstruktiv måte.

Hvordan kan vi snu denne trenden? Sammen med fagforeninger, KS og viktige aktører som Elevorganisasjonen har Skolelederforbundet vært med på å lage en strategi for rektruttering til læreryrket, som ble lansert i vinter.

Med oss i studio har vi leder i Lærerstudentene i Utdanningsforbundet Kaspara Halkjelsvik. Dessuten er påtroppende leder i Elevorganisasjonen Madelen Kloster tilbake. De forteller om prosessen og deler noen perspektiver på hvordan man kan få opp rekrutteringen til det som kan kalles verdens mest spennende yrke.

Strategien finner du her

Stig Johannessen, forbundsleder

Vi ser at våre medlemmer har fordeler av lokale forhandlinger. Vi er opptatt av at hvert medlem og deres arbeidssituasjon danner grunnlaget for en god lønnsutvikling. Våre medlemmer i kapittel 3 og 5 har kun lokal forhandlingsmulighet, og for oss er det svært viktig at kommunen bidrar til god lønnsutvikling for skoleledere. God lønnsutvikling samt gode faglige og personlige utviklingsmuligheter er viktige for å beholde, utvikle og rekruttere ledere til den viktige oppgaven som leder i skolen.

Ledere i skole og barnehage er avgjørende for å nå politiske målsetninger for elevenes læring. Lederne bidrar til dette gjennom sitt daglige arbeid, i samarbeid med elevenes foresatte og skolens personale. Målet er at barn og unge skal ha et godt skolemiljø med høyt læringsutbytte, tilpasset den enkelte elev. Dette er et krevende og svært viktig oppdrag.

Våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er ryggraden i vår arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med arbeidsgiverrepresentantene lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser sine oppgaver. Flere kommuner har allerede startet sine egne forhandlinger, i tråd med deres lønnspolitiske prioriteringer.

Forbundet starter i disse dager sine workshops for våre forhandlere, og majoriteten av disse vil bli gjennomført i løpet av de neste ukene. Workshopene har flere funksjoner: de skal legge et grunnlag for årets forhandlinger gjennom gjennomgang av tallmateriale og regelverk, samtidig som deltakerne får dele erfaringer med hverandre.

Vår styrke som forbund ligger i vår innsikt i de vi forhandler for, slik at vi kan bidra til intensjonen med de lokale forhandlingene: en god utvikling av lønns- og arbeidsvilkår som står i forhold til den oppgaven vi er satt til å løse.

Jeg ønsker alle forhandlere lykke til med de kommende forhandlingene!

CLASS (Comparisons of Leadership Autonomy in School Districts and Schools) er et forskningsprosjekt som undersøker skolelederes opplevde og reelle handlingsrom. Forskerne har særlig sett nærmere på relasjonen mellom skoleleder og skoleeier, og hvordan denne relasjonen spiller en viktig rolle i å definere ledernes handlingsrom.

Meld deg på Viktigste Leder 2024