Forfatter: Morten Sælensminde

Mona Søbyskogen, nestleder

Nå gjelder det bare at føringene følges opp med rammer og prioriteringer, slik at «praktisk og variert» ikke blir en ny floskel.

Meldingen legger opp til en skolehverdag der teori og praksis kobles tettere sammen. Praktiske fag og estetiske læringsformer skal styrkes, og det skal legges til rette for mer variert og motiverende undervisning.

Her er noen av høydepunktene i meldingen.

LK20 skal realiseres

Skolelederforbundet er fornøyde med at utviklingsarbeidet skal bygge videre på det læreplanverket vi har. Vi vet at mange jobber svært bevisst og godt med å gjøre undervisningen variert, men det er et stort behov for mer struktur og støtte i dette arbeidet. Vi ser frem til utviklingen av et nasjonalt program og støttemateriell som skal bidra til å vri oss mot en mer praktisk innfallsvinkel. Vi skal gi elevene mer motivasjon, mer læring og mer kunnskap om yrkeslivet, tidligere enn i dag. Vi ønsker at dette arbeidet skal underbygges av god vurderingspraksis, og vil følge nøye med på arbeidet med kvalitetsutviklingssystemet, læringsstøttende prøver og forsøk med eksamen i praktiske fag.

Valgfag på mellomtrinnet

Et av forslagene er innføringen av valgfag på mellomtrinnet. Dette skal bidra til å øke motivasjonen blant elever gjennom større frihet og valgmuligheter. Det vil gjennomføres en høring på hvordan vi skal organisere ressursene for å kunne tilby valgfag. Timetallet skal ikke økes.

Tilskuddsordninger for praktisk læring

Det er store forskjeller på hvilke muligheter vi har for praktisk arbeid på skolene våre. Det skal nok mer til for å jevne ut disse forskjellene enn de 127 millionene i tilskudd til utstyr som er delt ut i år. Det er en knapp tohundrelapp til hver elev, det. Rentekompensasjonsordningen som ble introdusert i fjor videreføres som varslet, og kan være et insentiv for å oppgradere slitne lokaler og uteområder.

Det som gleder oss i Skolelederforbundet stort, er at ledelse er gitt et eget avsnitt i meldingen.

Styrking av skoleledelse

Skolelederforbundet har lenge pekt på viktigheten av kompetent og robust skoleledelse for å lykkes med utvikling i skolen. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å se nærmere på lederes arbeidsvilkår og handlingsrom. Her har vi i Skolelederforbundet allerede mye kunnskap. Meldingen fremhever ledelse som en nøkkelfaktor, og vi oppfordrer våre medlemmer til å benytte formuleringene i meldingen når vi nå går inn i nye budsjettforhandlinger. Vi trenger reelt handlingsrom for å sette intensjonene i meldingen ut i praksis.

En god retning for fremtidens skole.

Denne stortingsmeldingen gir oss en unik mulighet til å øke motivasjonen hos elevene og lage en mer praksisorientert skole. Tverrfaglige prosjekter, uteskole, og praktiske læringsarenaer og mer samarbeid med lokalt næringsliv vil bidra til økt trivsel og bedre læring. Vi heier også på at regjeringen skal legge til rette for deling av god praksis, for det har vi mye av.

Vi vil støte på organisatoriske utfordringer, som å utnytte handlingsrommet i fag- og timefordelingen, finne ressurser til både å tilby valgfag og sikre tilstrekkelig praktisk opplæring uten å kutte i andre områder. Det er viktig å sikre at skolene får tilgang til de økonomiske midlene som meldingen lover​.

En dreining av praksis forutsetter at vi fortsetter å bygge kompetanse i profesjonsfellesskapene våre. I tillegg til en styrking av de nasjonale senterne, blir ordningen med helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling avgjørende. Skolelederforbundet bidrar i dette arbeidet, og vil fortsatt understreke betydningen av ledernes plass i ordningen. Like viktig for å bygge kompetanse, blir erfaringsdeling mellom skolene og lokalt samarbeid med kulturskolen og næringslivet.

«Stortingsmelding 34 (2023-2024) – En mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10.trinn» gir en god retning for fremtidens skole. Som ledere har vi en avgjørende rolle i å realisere denne visjonen. Skolelederforbundet vil fortsette å jobbe for at både ledelse og lærere får de ressursene og verktøyene som trengs for å lykkes.

Denne uken har forbundsleder fått være med kunnskapsministeren og hennes stab til København for å lære mer om hvordan danskene jobber for å gi praktisk og variert undervisning. Vi er definitivt med på banen, og ser frem til å samarbeide om dette løftet for norsk skole. Vi vil selvfølgelig komme med mer og grundigere refleksjoner omkring innholdet i meldingen. Vi blir også veldig glad for å høre fra dere, om dere sitter med tanker om forhold vi bør belyse.

God lesing!

De tre nominerte er valgt ut blant en rekke gode kandidater fra barnehage, SFO/AKS og skole. Alle de tre beskrives av de som har nominert de som tydelige og løsningsorienterte ledere som viser godt lederskap gjennom å være inkluderende, omsorgsfulle og trygge. Hvem av de tre som vinner blir avslørt ved prisutdelingen den 25. september.

De tre nominerte er Ottar Sakseid som er SFO-leder ved Sande skole i Sola kommune, Michelle Varga Weme som er vært rektor ved Vik skole i Hole kommune og Anne Gundersen som er enhetsleder ved Sand barnehage i Nord-Odal kommune.  

– Disse tre er gode representanter for de viktigste lederne i Norge. De har god fagkompetanse og de er gode på å involvere og løfte personalet, får alle til å løfte sammen og de setter barn og unge i fokus, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Juryen har bestått av personer fra sentrale organisasjoner innen skole og oppvekst.  Formålet med prisen er å hedre og anerkjenne ledere i barnehage og skole. Prisen er basert på Skolelederforbundets verdier: Kompetent, handlekraftig og fremtidsrettet. 

– Ledere i barnehage og skole blir ikke anerkjent og verdsatt så mye som de fortjener. Dette er dyktige og fokuserte ledere som jobber steinhardt for at barn og unge skal ha det bra, trives og lære, avslutter Johannessen.  

Disse er nominert:

Ottar Sakseid, SFO-leder, Sande skole, Sola kommune:

Ottar overtok en privat SFO med 50 barn i 2020, og har ledet prosessen med å gjøre denne enheten kommunal, og gir i dag tilbud til150 barn. Medarbeider som nominerer beskriver Ottar som en leder med god fagkompetanse og personalforståelse, som utnytter de ansattes kompetanse og interesse.

Han er opptatt av å utvikle tilbudet, rutiner og innhold. Han er til stede, er synlig og får ting gjort. Han bidrar til at enheten er engasjert i programmer og prosesser, og er opptatt av å løfte SFO-lederes anerkjennelse som ledere i kommunen. For å utvikle sin egen kompetanse er han nå i gang med bachelor i skolefritidsordning.

Michelle Varga Weme, rektor, Vik skole, Hole kommune:

Michelle jobber godt etter nasjonale retningslinjer og kommunens verdier, utøver et distribuert og tillitsbasert lederskap. Hun er opptatt av å fremme et godt arbeidsmiljø og medbestemmelse. Hun bruker skolens resultater fra prøver, kartlegginger og undersøkelser, ser dem i sammenheng og jobber med personalet på trinnene for å utvikle skolens og elevenes læring og for å utvikle et godt skole- og læringsmiljø. Hun sørger for god sammenheng mellom skole og SFO, og legger til rette for samarbeidsarenaer for alle medarbeidere. ‘

Hun bidrar aktivt til at skolen samarbeider med eksterne for å skape praktiske og varierte aktiviteter. Michelle er en rektor som ser elevene, er aktiv i elevmiljøet og holder samarbeidet med FAU høyt.

Anne Gundersen, enhetsleder Sand barnehage, Nord-Odal kommune:

Anne gikk fra å være medarbeider til å bli leder i Sand Barnehage rett før pandemien. Hun har stått i tøffe prosesser med nedbemanning og sammenslåing, men har ivaretatt et godt psykososialt arbeidsmiljø og fellesskap. Hun er løsningsorientert, inkluderende, omsorgsfull, trygg og ærlig. Hun er opptatt av at alle skal holde fokus og nå målene som er satt for virksomheten.

Hun er god på å involvere, skaper engasjement og refleksjon rundt mål og praksis. Hun har god innsikt i faget og sørger for at rammeplanen er styrende for innholdet i barnehagen, at barna har et godt lekemiljø og mulighet til å utfolde seg.

Samehets og diskriminering er et alvorlig samfunnsproblem som også rammer mange samiske barn og ungdommer i skolen. Tall viser at:

• Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ.
• 15 % av befolkningen har observert samehets.
• 1 av 3 samer i Troms og Finnmark har opplevd diskriminering.

Selv om Opplæringsloven kap. 12 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, er det fortsatt mange samiske elever som ikke føler seg ivaretatt. Skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser, men det kreves innsats for å gjøre denne visjonen til virkelighet.

Derfor arrangerer Utdanningsdirektoratet og Sametinget nå denne konferansen med mål om å inspirere til fortsatt arbeid med læreplanverket LK20 samisk. Konferansen er rettet mot grunnskolen og fellesfag i videregående opplæring og er en del av arbeidet med støtteressurser til LK20S og LK20 som Udir utvikler i samarbeid med Sametinget og resten av partene i strategien for fagfornyelsen.

Meld deg på konferansen nå

Diskusjon om et tryggere skolemiljø for samiske elever

Under Arendalsuka ble det arrangert en debatt med temaet «Rett til trygt og godt skolemiljø – også når du er samisk», hvor flere sentrale aktører deltok, inkludert representanter fra Sametinget, Elevorganisasjonen,Likestillings- og diskrimineringsombudet, samt Skolelederforbundet. Dette understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt samehets, både i samfunnet generelt og i skolen spesielt.

På Samehets.no finnes det nyttig informasjon om hva samehets er, samt omfanget og konsekvensene av dette problemet. Sametinget har også utarbeidet en handlingsplan mot samehets.

Delta og bidra til endring

Denne konferansen er en unik mulighet til å fordype seg i fagfornyelsen og læreplanen LK20 samisk, samtidig som vi tar et felles ansvar for å sikre et godt skolemiljø for alle, uavhengig av bakgrunn. Ved å delta får du nyttige verktøy og inspirasjon til å gjøre en forskjell i din skolehverdag. Sammen kan vi bidra til å bekjempe samehets og styrke inkluderingen av samisk kultur og språk i skolen.

Meld deg på konferansen nå

Lunde gav nylig ut boken «Skjerm barna», der hun tar et oppgjør med hvordan skjermbruk påvirker barndommen, tilegnelsen av kunnskap og utviklingen av kreativitet, sosiale ferdigheter og konsentrasjonsevne.

Hun besøkte podkasten for å utdype hvor det gikk galt og hva vi må gjøre for å ta tilbake barndommen for barna våre.

I dag 13. september la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) frem ungdomsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. -10. trinn».

Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser.  Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.

– Skolelederforbundet mener at vi nå har en unik mulighet til å skape en mer praktisk og variert skole for våre barn og unge. En skole der barna våre lykkes. Vi må derfor satse på en skole som er mer praktisk. Dette vil koste og vi trenger å se betydelige summer i statsbudsjettet som legges frem om noen uker, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Skolelederforbundet er fornøyd med at meldingen fremhever betydningen av god skoleledelse som en nøkkel til å lykkes med skoleutvikling. God ledelse er avgjørende for å sikre en spennende og lærerik skole for våre elever. Gjennom målrettet innsats kan vi bygge en skole som både inspirerer og utfordrer, og som forbereder elevene på et samfunn i stadig endring.

– Vi vet at skoleledelse er avgjørende for god skoleutvikling, og for at elevene skal lykkes. Skolelederforbundet ser nå frem til at både skoleledelse og skolen som helhet prioriteres på nasjonalt og kommunalt nivå, fortsetter Johannessen.

Skolelederforbundet er opptatt av å skape en skolehverdag der teori og praksis kombineres på en måte som styrker de unges motivasjon, kreativitet, mestring, trivsel og læring. Forbundet vil nå sette seg grundig inn i forslagene i meldingen og komme med et helhetlig innspill.

Skolelederforbundet gjennomførte for noen måneder siden en undersøkelse blant rektorer i skolen sammen med Utdanningsnytt. Svarene er sterkt bekymringsfulle fordi de viser at det kuttes i skolene over hele landet. Undersøkelsen viser at 8 av 10 svarer at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. 62 % har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25. 9 av 10 sier at de blir tvunget til å bryte loven som følge av økonomien.

– Nå må politikerne satse på skolen, ellers blir meldingen bare gode intensjoner, uten mulighet for gjennomføring.  Våre rektorer opplever stadig kutt i skoleøkonomien, dette må snus.  Nå må vi prioritere barna våre, og da må skolen prioriteres både nasjonalt og lokalt, avslutter Stig Johannessen.

Kilde: Udir.no

Elevene skårer jevnt over høyt på flertallet av læringsmiljøindeksene

I all hovedsak rapporterer elevene gjennom Elevundersøkelsen 2023 at de har et godt læringsmiljø. Særlig opplever de et læringsmiljø preget av trivsel, støtte fra lærer, at foreldre og foresatte støtter opp om skolen, at de får faglige utfordringer, og at de voksne er samkjørte når det gjelder reaksjoner på brudd på ordens- og oppførselsreglementet («felles regler»). Læringsmiljøindikatorene elevene skårer dårligst på er «motivasjon», sammen med «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning». Imidlertid er det en svak nedgang over tid i hvordan elevene på 7. trinn, 10. tinn og vg1 skårer på nær sagt alle læringsmiljøindikatorer.

Elever med annen kjønnsidentitet skårer lavere på samtlige læringsmiljøindekser, og opplever mer mobbing

Elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori skårer betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Så mange som én av tre av disse elevene rapporterer at de opplever mobbing i grunnskolen. Selv om mobbingen avtar noe ved overgangen til videregående, er den fortsatt høy og betydelig høyere enn for elever som identifiserer seg som gutt eller jente.

Det er ingen vesentlige forskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer  læringsmiljøet sitt. Jentene skårer imidlertid noe lavere enn guttene på læringsindeksene “vurdering for læring” og “mestring”. Analysene viser at elevenes vurdering av læringsmiljøet reduseres fra 5.trinn frem til 10. trinn. Det er en liten økning på vg1, før det igjen reduseres frem til vg3. De øvrige bakgrunnsfaktorene som det ellers er undersøkt for, har liten eller ingen innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike indeksene.

Bare 9 prosent av grunnskolene har hatt en positiv utvikling av læringsmiljøet

Tidligere analyser av Elevundersøkelsen har vist at det de siste 6- 8 årene er en svak nedgang i hvordan elever rapporterer sitt læringsmiljø. Analysen i denne rapporten viser at over 80 prosent av grunnskolene har hatt en negativ utvikling av læringsmiljøet, mens bare 9 prosent har hatt en positiv utvikling de siste fem årene. For videregående skole har 50 prosent av skolene hatt en negativ utvikling, mens 16 prosent har hatt en positiv utvikling. Det finnes også forskjeller i utviklingen av læringsmiljøet mellom kommuner og fylker, men da er det skolene som påvirker disse forskjellene.

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

Samfunnet preges av at demokratiet utfordres: dyrtid er tøff for mange og det kreves handlekraft. Noen slår mynt på det ved å komme med forslag til raske løsninger, som ikke alltid ivaretar de demokratiske grunnprinsippene, likestilling eller globale sammenheng. Derfor er en fortsatt, og kanskje fornyet fokus på demokrati og medborgerskapet i skolen nødvendig.

Kunnskap og data endres og utvikles mens lærerne står i klasserommet. Det er en fantastisk mulighet og en spennende tid å leve i. Men det er også en meget krevende oppgave å undervise i denne tiden: fake or fact? er plutselig (?) blitt et viktig spørsmål, om det handler om fake news i sosiale (og redaksjonelt styrte) medier, eller spørsmål om opphav og KI. Å bruke årstimetallet til å undervise i både kildekritikk og læreplanmål viser seg å være krevende. Det ligger et ansvar hos skoleledere å ivareta at de overordna mål får plass i klasserommet, sammen, og helst i sammenheng med, læreplanenes kompetansemål.

Kunnskap og kompetanse rammes inn gjennom å lære barn og unge verdien av kritisk tenkning. På den måten kan vi forberede dem til å møte radikalisering og ekstreme ideologier som vil erstatte demokratiet med autoritære styringsformer. Skolen er også stedet som skal lære elevene et språk som gjør dem i stand å delta i demokratiske prosesser. Det er en kjensgjerning at de med mest utdannelse og mest penger deltar mest i å forme demokratiet. Av åpenbare grunner: de har gjerne språket og kunnskapen som trenges, og økonomisk trygghet gir dem tid til å engasjere seg. Faren dette bringer med seg ser vi godt i USA i nå, der politikere beskyldes for å være elitistisk, og glemme “folket”, og som lett utnyttes av populistiske autoritære demagoger. Men vi er selvsagt ikke immune mot dette i Norge.

Medvirkning i skoledemokratiet er en viktig læringsarena for elevene: barn og unge lærer seg at følelser må styres, at demokrati betyr å ytre seg og la andre ytre seg, å forvente å bli lyttet til og å lytte til andre. Denne oppgaven er i liten grad forandret i et hurtig skiftende samfunn, og den påvirkes ikke av politisk maktskifte gjennom valg. Vi beveger oss daglig mellom Grunnlovens §2, der skolen er med på “sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene”, via opplæringsloven til overordna del av læreplanen og tilbake. Og oppgaven er viktigere enn “noensinne” i dag, der unge opplever at «det ikke nytter å bry seg» eller mangler framtidshåp og dermed ikke ser et poeng i å engasjere seg. Likevel er det ikke satt av årstimer i læreplaner eller rammetimer i tildelinger til denne så grunnleggende viktige oppgaven. Demokrati er mer enn å gå til valgurnene hvert fjerde år – i beste fall. Men når demokrati og medvirkning får for lite plass i skolen, fordi tid og ressurser ikke strekker til, er det få andre plasser der samfunnet kan tematisere dette og gi opplæring i å være del av et demokrati.

Jeg har tidligere i sommer lest “Demokratiet, det er oss” av Jette Christensen, der hun beskriver og argumenterer for institusjonene som den viktigste bærebjelken i et demokrati. Skolen er en av de største og viktigste institusjonene vi har her i landet, og dermed en av de viktigste bærebjelkene for demokratiet. Ifølge Christensen er institusjonen demokratiets utstillingsvindu. Det betyr også at vern av institusjonene er de demokratisk valgte politikernes ansvar, og at det å bygge og styrke institusjonene er å verne om demokratiet, mens å bygge dem ned er med på å la det forvitre: Når skolen ikke har de økonomiske rammene som trenges til å ivareta HELE samfunnsoppdraget, mister den sin styrke som bærebjelke. Svake institusjoner fører til en forvitring av demokratiet, og kan gjøre veien for antidemokratiske strømninger, radikalisering og ekstremistiske ideologier både lettere og breiere.

Tilbake til skolestart: Vi kjenner allerede at presset er like stort som i fjor. Og vel så det. Sparetiltak i kommuner og fylkeskommuner kan virke til å overgå hverandre. Nedleggelser av klasser og skoler, 5-årsplaner med innsparinger der brorparten må tas på skolene lager ikke lystige bilder av framtiden. Vi trenger at politikerne, både lokalt og nasjonalt, ser behovet for at skolen som institusjon har en økonomi som lar oss vedlikeholde og styrke denne viktige bærebjelken av demokratiet i Norge: både som læringsarena for å delta i fellesskapet og som plassen der radikalisering motarbeides. Og der evnen til kritisk tekning og utvikling av kompetanse styrkes slik at dagens barn og unge er forberedt til og ønsker å delta i et demokratisk samfunn.

Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget. Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.

Les mer og bestill her

Han er opptatt av at vi skal se mulighetene KI åpner opp, blant annet når det gjelder sluttvurdering og underveisvurdering av elevene. På hans skole har de jobbet med dette i samarbeid mellom ledelse, elever, lærere, foreldre og ressurser fra akademia.

Thorvaldsen hos KS under Arendalsuka: Utdanning for fremtiden, forbereder skolen elevene for KI og robotteknologiens æra?

Den viser at de aller fleste barn har det ganske bra, både hjemme og på skolen. Samtidig er det enkelte piler som peker nedover. Forskerne fant blant annet at flere elever kjeder seg på skolen og opplever mindre elevfellesskap.

Vi traff forsker Anders Bakken på torget i Arendal. Han delte noen tanker om hva som kan ligge bak tallene i årets undersøkelse.

Les mer om undersøkelsens funn om unge og skole