Forfatter: Morten Sælensminde

Evalueringer gjennomført av Utdanningsdirektoratet og OsloMet viser at studentene er tilfredse med sine studier og opplever en økning i egen kompetanse. Dette er en gledelig tilbakemelding, men det er også viktig å reflektere over hvilke områder som dekkes i utdanningen og hvilke som kanskje burde vært viet mer oppmerksomhet.

I en forskningsrapport fra UIT (2021) pekes det på viktige aspekter ved lederskapet, som tillit, autoritet, makt og etikk. Dette understreker etter min vurdering behovet for kontinuerlig revisjon av våre utdanningsprogrammer, med fokus på å integrere disse sentrale temaene. Videre aktualiseres spørsmålet om innholdet i utdanningene om vi burde se konturene av en mer differensiert tilnærming til lederutdanning, spesielt med tanke på økningen av mellomledere som tar rektor og styrerutdanningen. Jeg snakker ofte om en Rektor og styrerutdanningen 2.0 der dette nivået kan bygge på den grunnleggende utdanningen.

Lederskapets er i mye av den eksisterende litteraturen om ledelse fokusert på individuelle aspekter. Dette er etter min vurdering svært viktig, men behovet for å forstå ledelse på gruppenivå og organisatorisk nivå er like viktig. Det er derfor nødvendig etter min vurdering nødvendig å utvide grunnlaget for ledelsesutviklingen, med særlig vekt på det organisajonsfaglige og ikke minst på det å lede gjennom andre. Når organisasjoner får flere nivåer er det en etter min vurdering en nøkkelkompetanse å kunne forstå hvordan en som leder bygger en lederkultur som bygger indre motivasjon helt ut i klasserommet!

Jeg er også bekymret for en økende turnover blant ledere, som kan være et tegn på at rammer for ledelse gjennom gode støttestrukturer mangler, eller ikke fullt ut gir den støtte en trenger. Det er i komplekse saker viktig at en gjennom utdanningen har fått den nødvendige kompetanse, og at en har hatt mulighet til å «trene» på ulike krevende problemstillinger i utdanningen.  Ledelse er dynamisk og rammefaktorene endres, det er derfor avgjørende at en har en kontinuerlig revurdering og innovasjon i lederutdanningene.

I våre møter med UDIR og deres pågående arbeid med revisjon har vi fremmet følgende momenter som vi mener er viktige:

• Gjennomgang og drøfting av krav til rektor og styrere opp mot hele oppgaveporteføljen.
• Utvikling av lederutdanningene til et nivåsystem med grunnutdanning som inngang og påbygning for styrer- og rektorutdanning.
• Vurdering av en formalisert modul for skoleeiernivået.
• Tematisering av tilbudene for hele oppgaveporteføljen, med fokus på blant annet indirekte/direkte ledelse, kvalitet, forvaltning, og samarbeid.
• Implementering av praksisperiode og mentorordning for å forberede og støtte lederne gjennom deres reise fra lærer til leder.
• Utvikling av modeller for personlig vekst og selvutvikling for ledere, integrert i utdanningsprogrammene.

Jeg ser frem til UDIRs vurdering og anbefaling av revisjonen av rektor- og styrerutdanningen som skal leveres juni 24. Vi vil ovenfor Kunnskapsdepartementet fortsette vårt arbeid med å løfte landets viktigste ledere gjennom å påpeke, ikke bare revisjonsbehov, men også at ledere må ha samme vilkår som lærere når de er under utdanning. Kompetansepåfyll er krevende i full jobb ikke bare for lærere, men det gjelder også ledere!

Robert Flataas, sentralstyremedlem

Dette er en uttalelse fra en gutt som ikke liker å lese vanlige bøker.

Det vil på mange måter være en for enkel forklaring på problemene med forskjellen mellom jenter og gutters interesser for lesing, men det burde få oss til å stoppe opp og reflektere over problemene med gutters svake leseferdigheter og konsekvensene av dette.

Vi står overfor en utfordring i utdanningen av våre barn og unge: et vedvarende skille i leseferdigheter og ikke minst, leseinteresse mellom kjønnene. Dette skillet har allerede oppstått, og vil forsterke seg om vi ikke adresserer problemstillingen til alle aktører som kan påvirke gutters interesse for lesing. Dette vedvarende og økende skillet vil ha stor betydning for gutters akademiske og yrkesmessige muligheter i fremtiden.

Denne problemstilling er ikke særnorsk, men gir oss ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe med det.

Det meste av forskning og undersøkelser viser at gutters leseprestasjoner generelt henger etter jenter. For eksempel har en studie fra NTNU fremhevet at gutter fra tidlig alder viser mindre interesse for tradisjonell lesing sammenlignet med jenter. Dette fenomenet kan delvis forklares med gutters preferanser for tekster som ikke alltid verdsettes i tradisjonell leseopplæring.

Universitetet i Stavanger peker på hvordan man kan engasjere gutter i lesing ved å tilby et bredere utvalg av lesemateriale. Deres forskning peker på at når gutter finner materiale som interesserer dem, øker deres motivasjon og leseferdigheter betraktelig.

Forfatter og tidligere fotballproff Michael Stilson mener at ungdommer gjerne vil lese, men at de trenger å høre om bøker fra kilder de oppfatter som troverdige og relevante.

Fotballen med sine stjerner, er en sterk premissleverandør for hva som er sosialt akseptert eller ikke blant ungdom, disse utfordrer han til å bli leselystambassadører.

“Lesing kan forsterke evnen til å koble ut alt annet og være til stede, noe som er ekstremt viktig som fotballspiller. Hvis vi får dem som er forbilder i fotballen til å skjønne det, og samtidig gir dem tilgang til litteratur som er relevant for dem, tror jeg vi kan endre en kultur.”

«Det må bli stuerent å være en lesende fotballgutt.”

PS 1: Kan noen tipse Haaland og Ødegaard?

Hva sier “gutta” selv? I Aftenposten 22.06.22 får vi et tydelig signal:

“Hva skal til for at du begynner å lese bøker?” spør de.

“Snakk med oss, og finn historier som vi kan kjenne oss bedre igjen i. Kjendiser og influencere kan også bidra med å spre lesetips. Om folk man ser opp til, snakker om lesing, kan det bli noe kult”

PS 2: Kan noen tipse kjendiser og influencere om sitt samfunnsansvar?

Vi skal selvfølgelig være forsiktig, og kritisk til å sette ut leseopplæringen til andre enn oss selv, men heller anerkjenne deres påvirkning på våre ungdommer. Jobben med selve opplæringen må fortsatt gjøres i et tett samarbeid mellom skolen, elevene og foresatte. Foreldrenes engasjement er avgjørende for å fremme leseferdigheter, og et hjemmemiljø som legger til rette for lesing, på mange ulike måter, der foreldre deltar aktivt i barnas leseutvikling, er viktig for å bygge en sterk lesekultur. Synes foresatte at de mangler kunnskap eller kompetanse, må vi hjelpe dem slik at de blir satt i en posisjon hvor de kan støtte opp om opplæringen til sine barn i samarbeid med oss i skolen.

Hva skal vi som skole gjøre? For å håndtere utfordringene knyttet til gutters leseferdigheter, må vi skoleledere og lærere forsøke å være nysgjerrige i vår tilnærming til gutters lesing. Dette inkluderer å lytte til hva guttene selv ønsker å lese. Vi må tilpasse undervisningsmetodene for å møte gutters behov, og vi kan gjennom økt motivasjon og leselyst gjøre betydelige fremskritt i å minske forskjellen i gutters og jenters leseferdigheter. Dette er en investering i gutters akademiske fremtid og deres mulighet til å kunne velge på lik linje som de skoleflinke jentene.

Når dette er sagt, så bør vi være forsiktig med å generalisere debatten og la den handle om kjønn, også mange jenter har de samme utfordringene som gutter. Vi burde heller se på elevene våre som enkeltindivider, og i stedet for å snakke om hvilke gutter og hvilke jenter – heller snakke om hvilke elever.

Godt nytt leseår.

Forskningen på effekten av skolereformer er mangelfull. Derfor har vi invitert Egil Nygaard fra HeaLS, som jobber med å undersøke effekten av innføringen av folkehelse og livsmestring, til å fortelle om prosjektet.

Hvordan takler rektorene disse sakene? Hvilke konsekvenser har de for den enkelte, og hva er det egentlig som gjør dem så vanskelige? Kristin Belt Skutlaberg leverte nylig en doktoravhandling om slike langvarige 9A-saker sett fra rektors ståsted. Hun er ukens gjest.

Gikk du glipp av foredraget? Nå kan du se på våre medlemssider.

Logg deg inn og se foredraget nå

Av Jorunn Gilje Blomvik, sentralstyremedlem

Regjeringen ønsker nå en ny strategi som har mål om en videreutvikling for barnehagesektoren mot 2030. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet foreslått endringer i barnehageloven, som blant annet gir kommunene mer kontroll over antall barnehageplasser. Opposisjonen frykter at dette kommer til å ramme private barnehager til fordel for kommunale.

Hva skyldes det at dette ønsket om endring?

Målet er å gå fra kvantitet til kvalitet i alle barnehager. Når målet med full barnehagedekning er nådd, er det på tide med endringer som passer til dagens behov.

– Til nå har man kun hatt mulighet til å nedskalere plasser i kommunale barnehager. De private har i praksis vært fredet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig til NRK.

Det brede politiske barnehageforliket i 2003 var starten på arbeidet med full barnehagedekning i Norge. Det ble bygget kommunale og private barnehager for å kunne oppfylle full barnehagedekning. Dette ble en felles dugnad for å sikre at alle barn skulle ha mulighet å få en barnehageplass. Det gir samfunnet gevinst med at begge foreldrene kan arbeide og bidra i samfunnet generelt med sin kompetanse.

Vi i Skolelederforbundet støtter at det må en endring i barnehageloven til for å tilpasse barnehagen til dagens behov. For å nå regjeringens overordnede mål med lovendringen, altså å bidra til at alle barn skal ha et likeverdig tilbud av høy kvalitet, vil det være behov for å styrke lederne i utviklingsarbeidet for å nå ønsket målsetning.

Kommunen vil trenge et regelverk som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, slik at det blir likebehandling av kommunale og private barnehager. Derfor må også private barnehager være med som en del av det kommunale velferdstilbudet, og ikke investeringsobjekter for kommersielle interesser.

Vi må sikre at investeringene blir ressurser til barnehagene. Det er viktig at de endringene i loven kommer barna til gode gjennom ansattressurser som sikrer god kvalitet for alle barn uansett hvilken barnehage barnet har plass.

Boris Jokic er leder for Institutt for samfunnsvitenskap i Zagreb. Han ledet også arbeidet med Kroatias utdanningsreform, som i 2016 førte til store protester i gatene. Han har forsket på holdningene til blant annet elever og lærere, og han advarer om hvordan vi møter noen av disse megatrendene.