Forfatter: Morten Sælensminde

Mona Søbyskogen, nestleder

Slike anledninger til å løfte og anerkjenne god inkluderende praksis, skal vi ikke undervurdere. Det setter spor, inspirerer og bevisstgjør. Vi har mange gode skoler som kan nomineres til Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering.

Kjenner du til en skole som oppfyller disse kriteriene?

• Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø.
• Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.
• Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom – og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.

Nominasjonene er varierte i form, og vi trenger ikke skrive master for å bli vurdert. Det som stakk seg frem i Storhamar sin presentasjon var elevenes eierskap til forarbeidet, det langsiktige kulturarbeidet som er lagt ned på skolen, og til selve søknadsprosessen. Dette ga sterkt gjenskinn på skolen denne prisudelingsdagen. Elevene presenterte skolen sin, og sto i sentrum for det flotte arrangementet.

Ute i læringsarenaene fikk vi se og høre de engasjerte elevene fortelle om programfagene, verkstedene og praksisen. Resturant og matfag serverte den store delegasjonen en nydelig treretters potetlunsj, med lokale råvarer – helt utsøkt!

Hans Majestet kronprins Håkon trakk frem Storhamars entusiastiske ledere som bredt har involvert elevene i arbeidet med læringsmiljø som en forutsetning for å få resultater. Nyansatt rektor Hjørdis Bjølseth uttrykte stolt eierforhold til det helhetlige arbeidet på skolen, og tidligere rektor Hildegard Johannessen fikk varmende ord og ære for den etablerte kulturen, både fra Hjørdis og elevrådsleder Ingrid Dyrkorn.

Storhamar videregående skole er en skole vi kan se til i arbeidet med kap. 10 i ny opplæringslov når den trer i kraft neste skoleår. Her har elevdemokratiet stor plass, og elevenes medvirkning er godt etablert og strukturert.

Elevene vi møtte denne dagen uttrykte et godt eieforhold til skolen sin, og viste stor stolthet over å motta denne anerkjennelsen. «Denne prisen ER til OSS den!» uttrykte elevene jeg fikk spise lunsj sammen med, og trakk frem klassens time, «hei»-kulturen og trygghet som noe av det beste med skolen sin. Det var ikke skummelt å komme fra ungdomstrinnet og starte på Storhamar. Her har elevene opplevelsen av å gjøre en forskjell og dermed etableres lojalitet og eieforhold til kulturen du til daglig deltar i. De uttrykte at de har et fellesskap på skolen og et godt samarbeid med lokalsamfunnet rundt skolen. Her sikrer de overganger, både fra ungdomsskolen og inn i avslutning med en trygg og aktiv russetid.

Les mer om prisen

Rapporten «International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2022», som kom siste uken i november, viser at norske elevers kunnskaper om demokratiet er noe synkende siden 2016. Våre ungdommer er imidlertid fortsatt gode og støtter solid opp demokratiske verdier og likestilling.

Vi setter demokratiet høyt i Norge, og vi har mye å tape på ikke å investere tid og fokus på skoledemokratiet. Skolen er i dag det nabolaget og gata var tidligere, og for mange er skolen den mest stabile arenaen under oppveksten. Dette er det viktigste vi gjøre i våre viktige jobber – å lede arbeidet for medvirkning, tilhørighet og inkludering.

Siden 2006 har 16 skoler fått denne anerkjennelsen. Prisen deles nå ut annehvert år, og jeg vil med dette oppfordre dere alle til å se på egen praksis i lys av kriteriene, og starte på arbeidet med å nominere ditt læringsfellesskap til prisen.

Gjør som Storhamar videregående skole, bruk kriteriene som retningslinjer og gylne mål for eget arbeid. Kanskje besøker juryen dere i 2025?

Et uttalt ønske fra slottet, Udir og juryen er å få flere søkere fra våre nordligste regioner – her er det ikke noe å vente på!

Lykke til med arbeidet med likeverd og inkludering – og riktig god desember!

Konferansen ble avholdt 20.-21. november i Tromsø. Omtrent 100 deltakere var samlet for å høre forskere legge frem ulike perspektiver på temaer rundt tillit og tillitsreform.

Professor Einar Øverenget slo an tonen med refleksjoner om hva som ligger i begreper som tillit, kontroll og ytringsklima. Dette var et inspirerende og tankevekkende foredrag.

Implementering av tillitsreformen var tema for Kjell Arne Røviks fordrag. Hva ligger egentlig av forventninger til oss som ledere innen skole og oppvekst når man sier at tillitsreformen skal komme nedenfra? Hva kan vi forvente av kommunene våre, og hvordan kan denne implementeringen se ut?

På konferansens andre dag gav Lena Abrahamsen, Vegard Yttergård, Julie Lysberg og Marit Aas deltakerne muligheten til å bli bedre kjent med ny forskning på oppvekst- og utdanningsfeltet. Vi fikk også en presentasjon av Skolelederforbundets nye rapport «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» ved forbundsleder Stig Johannessen.

Også i år lot Nordlyskonferansen oss møtes og dele erfaringer. Men ikke minst gav den oss som er opptatt av ledelse av skole og barnehage godt faglig påfyll og et inspirerende avbrekk i en hektisk hverdag.