Forfatter: Morten Sælensminde

Stig Johannessen, forbundsleder

De siste årene har vist oss hvor viktig ledelse er for å skape gode lærings- og oppvekstmiljøer. Det er du som leder som sikrer samspillet mellom de ulike profesjonelle fellesskapene, lærernes undervisningskvalitet og rammene for barn og unges utvikling og læring. Likevel vet vi at ressursene ikke strekker til, og at kravene fra ulike hold ofte utfordrer din mulighet til å fokusere på kjerneoppdraget. Dette er en situasjon som vi i Skolelederforbundet tar på største alvor.

Derfor står følgende saker øverst på vår politiske agenda for 2025:  

• Styrking av kommuneøkonomien for å sikre at skole- og barnehageledere har tilstrekkelige handlingsrom og ressurser til å utføre sitt oppdrag på en forsvarlig måte.  

• Bedre støttesystemer og tilgang til nødvendig kompetanse rundt elever, lærere og ledere, slik at vi kan skape en utviklingsarena som er faglig forsvarlig. 

• Økt lokalt handlingsrom – tillit er når det lokalt skapes handlingsrom for å tilpasse og skape gode løsninger som møter lokale behov. 

• Et lederløft som inkluderer bedre tilbud om etter- og videreutdanning, samt forbedring av lønns- og arbeidsvilkår for ledere i skole og barnehage.  

Jeg vet at ansvaret som ligger på dine skuldre er stort, og jeg anerkjenner den innsatsen du legger ned hver eneste dag for å gjøre en forskjell. Derfor vil Skolelederforbundet fortsette å arbeide utrettelig for å styrke rammevilkårene rundt deg som leder. 

La oss bruke julen til å hente ny energi, og la 2025 bli året hvor vi sammen setter tydelig fokus på hva som skal til for at skole- og barnehageledelse skal ha rammevilkår som er i tråd med de forventningene samfunnet har til oss.  

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år! 

Dersom du gikk glipp av webinaret, har du muligheten til å se det her:

Litt mer om webinaret:

Pensjon kan virke fjernt, men valgene du tar i dag har stor betydning for din økonomiske frihet i fremtiden.

Du påvirker selv hva du har å rutte med den dagen du ikke lenger er i jobb. Derfor er det viktig å starte pensjonssparing tidlig. Husk at selv små beløp kan vokse seg store over tid. Det viktigste er at du kommer i gang med sparingen.

På Kuben videregående skole har elevene deltatt i demokratiprosjektet Involve To Evolve, som undersøker hvordan lærere og elever ved tre skandinaviske storbyskoler forstår og jobber med demokrati, medborgerskap og elevinvolvering. Assisterende rektor Axel Aubert deler innsikt om skolens mangfoldige miljø og deres arbeid med prosjektet.

Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.

I løpet av høsten har vi sett ungdommene engasjere seg i disse sakene. De har tatt i bruk sin kompetanse i hvordan de kan påvirke politiske beslutninger. De har skrevet leserinnlegg til media, møtt opp på politiske møter, snakket med politikerne, sågar har noen gått i demonstrasjonstog. Ungdommene har drøftet saker i sine Ungdomsråd, Fylkesting eller Fylkesråd, alt etter hva fylkeskommunene har valgt å kalle disse rådgivende organene. Saker som angår elever og ungdom i fylkeskommunen skal ungdommene få uttale seg om, og det har de gjort i disse sakene. I noen av fylkeskommunene har vedtak blitt gjort uten at råd fra ungdommen ble tatt til følge. I andre fylkeskommuner tas avgjørelser nå i desember. Der er det heldigvis ikke for sent å la elevenes stemme bli tillagt vekt.

Mitt ønske for desember og de kommende årene er at skoleledere og skoleeiere/politikere tillegger elevstemmene mer vekt i viktige avgjørelser som tas. Elevstemmene er aller viktigst å lytte til når det gjelder deres eget læringsutbytte og skoletilbud for fremtiden, og ikke bare når det kommer til utvalget i kantina og innkjøp av utstyr til fritidsaktiviteter. Vi voksne må være vårt ansvar bevisst ved å lære de oppvoksende generasjoner at det lønner seg å delta i de demokratiske prosessene.

Skoleledere er sentral rolle i utviklingen og innovasjonen av utdanning. De er avgjørende for å støtte lærere og ansatte. Å få til gode og spennende skoler krever sterk og visjonære rektorer og ledelse. Å investere i ledelse er en effektiv måte å forbedre utdanningsmålene på.

ESHA understreker den avgjørende rollen skoleledere har for å sikre kvalitet og trygghet for våre barn, samt i støtten til lærere og ansatte. Brevet ble vedtatt i ESHAS møte i oktober og blir sendt til politikere i de europeiske land.

I brevet fremhever Skolelederforbundet og ESHA sju områder som nå krever politisk handling:

1. Satse på profesjonell utvikling: Det er nødvendig med profesjonelle utdanningsprogrammer, der en sikrer finansiering slik at skoleledere kan delta i etter og videreutdanning. Dette er nødvendig for å styrke lederegenskaper, pedagogiske kunnskaper og organisatoriske ferdigheter.
2. Klare rolledefinisjoner og støttestrukturer: Etablering av tydelige rollebeskrivelser og robuste støttestrukturer for å redusere administrative byrder og gi nødvendige ressurser for effektiv ledelse.
3. Rekrutterings- og retensjonsstrategier: Utvikling av omfattende strategier for å tiltrekke og beholde kvalifiserte ledere, inkludert trygge, gode lønninger, karrieremuligheter og anerkjennelse av lederrollen.
4. Fokus på balanse mellom arbeid og fritid: Initiativer for å regulere arbeidstiden, fremme trivsel og forhindre utbrenthet gjennom tilgang til lederstøtte og ressurser.
5. Samarbeidsmodeller for styring: Fremme samarbeidsmodeller som involverer interessenter i beslutningsprosesser, styrke samarbeidet mellom skoler, lokalsamfunn og utdanningsinstitusjoner, og sikrer ansvarlighet og åpenhet i ledelsespraksis. Kommunene må bli en medspiller som har et godt og profesjonelt apparat som støtter opp under skolen.
6. Håndtering av demografiske utfordringer: Implementering av målrettede strategier for å tiltrekke ledere til regioner med mangel på kvalifiserte kandidater, samt støtte mangfolds- og inkluderingsinitiativer for å sikre lik tilgang til ledermuligheter.
7. Omfavnelse av innovasjon og digitalisering: Tilby opplæring og ressurser for å effektivt utnytte teknologi til administrative oppgaver, kommunikasjon og profesjonell utvikling, samtidig som man sikrer en balansert tilnærming som prioriterer menneskelig kontakt og pedagogisk kvalitet.

Skolelederforbundet understreker viktigheten av dialog og samarbeid med politiske beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå for å styrke utdanningsledelse i Norge. Forbundet oppfordrer politikerne til å vurdere og implementere disse anbefalingene for å fremme potensialet til hver enkelt elev og forme en lysere fremtid for kommende generasjoner.

Les hele brevet her

– God ledelse og godt lederskap i både skole og barnehage er avgjørende for å ruste fremtidens skole til å møte de utfordringene som ligger foran oss, sier Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet understreker at man må tenke langsiktig og helhetlig i dette arbeidet og at ledelsesperspektivet må være sentralt. God ledelse er nøkkelen til å skape en felles forståelse av skolens mål, fremme en inkluderende kultur og sørge for at alle medarbeidere aktivt bidrar til barn og unges læring og utvikling.

I en tid der både skole og barnehage opplever kutt og innsparinger, er det viktig å påpeke at omstilling er nødvendig, men vi må tydelig være i mot endringer som svekker vår evne til å utføre samfunnsoppdraget. Skolelederforbundet støtter også at utvalget er bredt sammensatt, slik at ulike sider ved skolens samfunnsmandat kan belyses.

– Vi deler regjeringens intensjon om å skape en skole som styrker elevenes læring og trivsel, men Skolelederforbundet advarer mot manglende rammer og ressurser. Uten tilstrekkelige ressurser kan verken elever, lærere eller skoleledere få de nødvendige verktøyene for å lykkes. Sier en tydelig forbundsleder.

I Skolelederforbundets høringsinnspill til Meld. St. 34 «En mer praktisk skole» ble det understreket viktigheten av at skolens samfunnsoppdrag ikke må gå tapt i en tid med store endringer og utfordringer. Meldingen setter forventninger til lokale kvalitetsutviklingsprosesser som skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag.

Skolelederforbundet er invitert til å delta i utvalgets referansegruppe.

Madelen Kloster, leder EO
Stig Johannessen, forbundsleder Skolelederforbundet
Mette Johnsen Walker, forbundsleder Skolenes Landsforbund

(Innlegget har tidligere vært publisert på Utdanningsnytt.no)

Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen etterlyser en helhetlig skolepolitikk. Beslutninger og satsninger må sees i sammenheng og basere seg på langsiktighet.

Siden 2014 har vi fått hele ni stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet om grunnopplæringen. Kvalitet og mangfold i skolen. Fordypning og forståelse i Kunnskapsløftet. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Fullføringsreformen, kompetansereformen og en mer praktisk skole. Listen er lang.

I tillegg har det vært mange utredninger, veiledninger og lokale pålegg til skolene, parallelt med tverrsektorielt politisk arbeid om alt fra sosial utjevning, ekstremisme til digitalisering.

Det ene overlapper det andre, og tiltak settes i gang før man har evaluert effekten av allerede iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. Et godt eksempel er at veiledere om skjermbruk og bruk av mobil ble utarbeidet før det offentlig oppnevnte skjermbrukutvalget rakk å levere sin utredning.

Hvem ivaretar sammenhengen mellom de ulike politiske prosessene? Hvem sørger for den røde tråden og langsiktige tenkningen?

Konsekvensen av alle oppdragene ut til skolene gjør at både skoleeiere, skoleleder og ansatte ikke får jobbet konsentrert og langsiktig, eksempelvis med nytt læreplanverk og innføringen av ny opplæringslov. Dette påvirker kvaliteten på utøvelsen av samfunnsoppdraget om både å utdanne og danne, noe som rammer elevene.

Vi trenger forutsigbarhet

For å kunne gjøre en god jobb, må utdanningssektoren få tid og anledning til å jobbe med kvalitet – uten stadige nye retningsforandringer. Et absolutt minstekrav er forutsigbarhet for skolesektoren, og ikke minst faglighet i utspill og forslag som omhandler innholdet i skolen.

Men det er lenge siden det har vært forutsigbarhet og ro i sektoren.

Nasjonale politiske satsninger og beslutninger vedtas uten at det følger tilstrekkelig midler med. Kommunene har ingen forutsetning til å gjennomføre samfunnsoppdraget og lovpålagte tjenester, og resultatet er lokale vedtak i strid med nasjonale politiske satsninger. Det kommunale handlingsrommet som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig henviste til er ikke reell for de fleste av landets kommuner.

For hva skjer egentlig i praksis?

• Tillitsreform, men ingen tillit til å bruke kunnskap og kompetanse.
• Nasjonal satsning på etter- og videreutdanningssatsning, men lokalt kuttes det i kompetanseheving.
• Satsning på skolemiljø, men lokalt innføres det vikarstopp og kutt i laget rundt eleven.
• Mer praktisk skole, men innkjøpsstopp lokalt og manglende midler til utstyr og verksteder. Øremerkede midler supplerer ikke, men erstatter lokale midler.

I tillegg fører nå en hardt presset kommuneøkonomi til enda mer uforutsigbarhet. Hvilke rammer skal samfunnsoppdraget utøves innenfor? Hvordan sikrer vi at elever ikke faller utenfor når man rokker ved grunnmuren de står på? Vi har et underskudd på ungdom, og ingen å miste.

I den siste stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet, om en mer praktisk skole, leser vi at regjerningen ønsker å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Nok et utvalg.

Fellesskolen sikrer at alle barn, uavhengig av økonomisk bakgrunn og geografisk beliggenhet, får lik mulighet til gratis utdanning. Dette bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir alle elever en rettferdig sjanse til å lykkes. Skolen skal være et sted der alle er velkomne og inkludert.

Partene må være en del av utvalget

Fremtidens fellesskole er altfor viktig til at det kun er eksterne aktører som skal mene noe om veien videre. Både Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen har derfor klare forventninger til at partene må være en del av utvalget. Grasrotstemmen er for viktig til at utvalget bare svipper innom dem i en referansegruppe.

Og ikke glem elevene. Fremtidens utfordringer løses ved å sørge for at ungdommene våre kommer robuste ut av skole og utdanning, og da må elevstemmen bli hørt før beslutningene i realiteten har blitt tatt.

I tillegg til sammensetningen av utvalget, har vi klare forventninger til utvalgets arbeid. Vi håper utvalget ser behovet for å stoppe opp, løfte blikket, se helheten og tenke langsiktig.

Hvis vi hadde fått ro og tid til å jobbe med implementeringen av kunnskapsløftet og fullføringsreformen, hadde det da vært behov for alle utredninger, meldinger og strategier som har kommet i etterkant?

Vi bare spør!

Vi møtte Annette Drangsholt fra Autismeforeningen og psykolog Peder Kjøs i Arendal for å prøve å komme til bunns i dette.  I samtalen kom vi blant annet innom samarbeidet med foreldrene, moderne skolearkitektur og elever som opplever seg overvurdert og undervurdert på samme tid.