Forfatter: Morten Sælensminde

Dokumentet gir oss som leder organisasjonene i alle lokalsamfunn, som KD har sektoransvaret for, et godt bakteppe og en solid forankring for vårt arbeid med sikkerhet og beredskap.

– Det er viktig at økte og tydeliggjorte krav til beredskap følges opp med gode planer og tid til å øve på disse. Dette forsterker ytterligere behovet for at ledere har de nødvendige ressursrammer og støtte til å løse hele oppdraget som tilligger vår sektor, sier forbundsleder Stig Johannessen.

I dokumentet finner du også en oversikt over KD’s krav og forventninger til virksomhetenes arbeid med planer, forberedelser og evalueringer. Det er også lenket opp til relevante veiledere for vår sektor. Barnehage, skole og høyere utdanning er en svært viktig del av Norges totale beredskap og sikkerhet, og vi, Norges viktigste ledere, må derfor være godt orientert, godt forberedt og samkjørte i dette arbeidet.

SE STYRINGSDOKUMENTET HER »

I denne episoden møter vi Per Magnus Thompson, førsteamanuensis på BI og psykologspesialist, som deler innsikt om relasjonsledelse, empati og psykologisk trygghet. Vi diskuterer hvordan trygghet i ledergrupper kan skape en bedre arbeidskultur, samt hvordan ledere kan balansere tydelighet med empati i usikre tider. Vi får konkrete råd om hvordan ledere kan jobbe med sin egen utvikling og bygge en trygg kultur for både seg selv og sine medarbeidere.

Kari R. Eide, sentralstyremedlem

Den ubehagelige følelsen av at her gjør vi kanskje noe vi ikke burde gjøre kom snikende. Vet jeg med sikkerhet at vi på skolen min følger denne lovregelen på egen skole? Hva betyr egentlig denne lovregelen? Jeg opplever daglig at avdelingslederne på egen skole omtrent forstrekker for å sørge for at elevene har vikarer eller gode pedagogiske opplegg ved fravær. Vår skoleeier har for mange år siden gitt oss en god og forståelig presisering av hva som menes med «lærerløse» timer, med en forventning om at «lærerløse» timer skal unngås.

Nysgjerrigheten min gjorde at jeg måtte undersøke forarbeidet til opplæringsloven, slik at lovregelen kunne være litt mer forståelig.

I høringsforslaget til loven foreslo departementet at man innfører krav til en forsvarlig vikarordning. Høringsinstansene var delte i sine uttalelser til forslaget. Skolelederforbundet ønsket ikke denne lovregelen, mens andre høringsinstanser mente at det var viktig med en presisering av hva som ligger i en forsvarlig vikarordning. Ingen av disse høringsinnspillene ble tatt til følge.

For meg er både Skolelederforbundets og innspillet om behov for presisering veldig forståelig. I dag sitter vi med en lovtekst som er vanskelig å forstå hvordan vi skal praktisere.

Det er slett ikke vanskelig å forstå at lærernærværet er viktig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Akkurat det er vi vel alle enige i at er det aller viktigste.

Utfordringen, slik jeg ser det er når man ikke kan sette inn vikarer av økonomiske årsaker. I chattegruppen endte også diskusjonen med at vi må tenke annerledes når økonomien blir trangere. Løsningene ligger ikke oppe i dagen.

Jeg har ikke blitt klokere av å lese lovgrunnlaget, og den ubehagelige følelsen sitter fortsatt igjen i kroppen. Så lenge undervisningssektoren underfinansieres og kravene til hva vi skal få til øker, må jeg lære meg å legge bort ubehagsfølelsene.

Seniorrådgiver Silje S. Hasle fra Barneombudet presenterer opplegget de har laget for å hjelpe skoler og andre som jobber med barn og unge.

Last ned presentasjonen her »

Pensjonsordningen i offentlig sektor har blitt vesentlig endret. På webinaret får du en kort gjennomgang av hva offentlig tjenestepensjon består i for de som er født i 1963 og senere. Pensjonsekspert Kristine Flaatten Furu fra KLP gir deg en kort innføring i pensjonsordningen for offentlig ansatte.

Se webinaret her:

Dette er noe av det vi kommer inn på når Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS (UiO) og forfatter av bloggen «En rektors bekjennelser», besøker Viktigste Leder. Han har nylig skrevet boken «Profesjonsfellesskap i praksis», en bok med mål om at folk skal bli flinkere og klokere.

Denne måneden får du 20% avslag på:

• «Ledelse for språklig og kulturelt mangfold i skolen» av Fred Carlo Andersen
• «Elevmedvirkning og samskapt læring» av Erlend Dehlin og Mari-Ana Jones
• «Rike oppgaver» av Trude Alfsvåg og Inga Kjerstin Birkedal
• «Betydningen av å møtes» av Aslaug Grov Almås, Brita Bjørkelo, Dag Roness og Marit Ulvik (red.)

Dessuten kan du skaffe deg en ny planlegger til en god pris.

Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget.

Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.

Bøkene sendes portofritt og du betaler via faktura som følger med forsendelsen. Fyll ut skjemaet nedenfor for å bestille. Du kan bestille så mange bøker du ønsker.

Henning Aastvedt, sentralstyremedlem

Avtalen varte fram til 1970. Da ble arbeidstiden til lærere formelt skilt fra hovedoppgjøret. Undervisningsplikten ble samtidig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen.

Siden den gang har det vært små og store endringer i avtalen. Noen endringer har gått forbi med rimelig stor grad av enighet, mens andre endringer har ført til store og kraftige protester.

SFS 2213 har levd sitt liv til stor frustrasjon og liten glede for alle skolens aktører. Lærerplaner har kommet og gått med store endringer i undervisningsprinsipper, forståelse av begrepet læring og endring av innhold. Kanskje kom den største endringen i læreplanverket med innføringen av LK 2020. Fra å være kunnskapsbaserte læreplaner har vi nå fått en kompetanseplan. En plan som stiller helt andre krav til lærergjerningen enn tidligere. Samarbeid i det profesjonelle felleskapet har en annen betydning og viktighet nå enn M-74, L-97 og Kunnskapsløftet i 2006 ga.

Arbeidet i de ulike profesjonsfelleskapene for å skape en god skole for elevene er avgjørende for å lykkes. Skoleledelse og SFS 2213 møter hverandre i døren stadig vekk, og som rektor på en stor barneskole ser jeg hvordan mulighetene blir innskrenket av avtalen. Den profesjonelle læreren ser det også. Jeg undrer meg over hvordan vi i 2025 lar oss bli styrt av en plan med et slikt hindrende innhold? Det er som å fortsette å insistere på å bruke 40 – 50 tallets teknologi i vår tid, det fungerer der det fungerer, men det virker liksom ikke slik vi hadde håpet.

SFS 2213 er moden for en overhaling, en stor en, KS må ta modige grep.

Arbeidstidsforhandlinger er et ord som får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange lærere.

Den høye temperaturen rundt disse forhandlingene handler i stor grad om følgende:

• Hvor mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer større arbeidspress og mindre tid til andre oppgaver fordi lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid.
• Hvor stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid.

Samfunnet er mer komplekst nå enn for bare noen få år siden, barnas verden er større, mer komplisert, til dels farligere og mer utrygg. Vi vet at dette spiller inn i klasserommet, vi vet at omsorg, trygghet, respekt, toleranse, evnen til å lytte, dele og kommunisere er ferdigheter som er med å trygge elever og skape gode læringsmiljøer. Da må vi ikke la en plan bygget på gamle til dels utdaterte rammer hindre lærerne i å gjøre jobben. Det er i samarbeid i og mellom de profesjonelle fellesskapene at god planlegging skjer. Læreryrket har gått fra å være et «enkeltmannsforetak» der læreren gikk inn i klasserommet lukket døren og var alene med klassen, til et arbeidsfellesskap der laget rundt eleven arbeider sammen for å skape de gode klassemiljøene og læringsarenaene.

Min utfordring til partene er; sett dere ned, skap en arbeidsavtale som tar LK2020, barna og lærerne på alvor. Ikke la en utdatert avtale være et hinder for skolene i å lykkes med innføringen av LK 2020.

Lykke til med forhandlingene.

SVAR PÅ UNDERSØKELSEN OG DELTA I PROSJEKTET »

Med innføringen av den nye læreplanen LK20 ble folkehelse og livsmestring en sentral del av undervisningen. Dette er et viktig steg for å styrke elevenes psykiske helse og gi dem verktøyene de trenger for å mestre hverdagen. Men hvordan omsettes disse store målsettingene til faktisk undervisning i klasserommene?

Dette spørsmålet står i sentrum for forskningsprosjektet HeaLS, der forskerne fra NIFU ønsker å forstå hvordan skoler og lærere jobber med temaet i praksis. Hver skole og lærer møter ulike utfordringer og muligheter basert på elevsammensetning, lokale ressurser og egne erfaringer. Samtidig utvikler implementeringen av læreplanen seg over tid, noe som gjør det viktig å kartlegge hvordan undervisningen endres og forbedres.

For å få svar på dette, trenger de innsikt fra deg som jobber i skolen. Din erfaring og refleksjon er uvurderlig for å forstå hvordan man kan forbedre undervisningen og få et bedre læringsmiljø for elevene.

DELTA I UNDERSØKELSEN »

Ved å svare på undersøkelsen bidrar du til viktig forskning som kan hjelpe skoler over hele landet med å videreutvikle opplæringen i folkehelse og livsmestring. Det tar ikke lang tid, men innsikten du deler vil ha stor betydning.

SJEKK UT MEDLEMSTILBUDET FRA TUFTEWEAR »

Tufte ønsker å selge klær som er så behagelige som mulig. Det betyr at de skal kjennes fantastisk å ha på seg og se bra ut. Samtidig ønsker de klær produsert på en ansvarlig måte med god holdbarhet.

De vil gjøre det enkelt for deg å velge klær som tar hensyn til menneskerettigheter, helse, dyrevelferd, natur, klima og miljø.

Jo flere som kan velge mer bærekraftig, dess større positiv påvirkning.

Som medlem av Skolelederforbundet, får du 15% fast rabatt på alle klær hos Tuftewear.no. I tillegg får du tilgang til sesongrelevante, eksklusive tilbud og kampanjer spesielt laget for YS-medlemmer.