Hvordan tette gapet mellom vgs og høyere utdanning?

Av: Marianne Siksjø Brevig og Tale Birkeland Engebretsen

Elevene på VGS bør kunne forvente at et valg om å gå på studieforberedende linje, gjør dem studieforberedt. Likevel er det mange elever som etter videregående opplæring, synes det er vanskelig å skrive akademiske oppgaver. Overgangen fra videregående til høyere utdanning blir brå, og læringskurven blir bratt. Her har videregående skole et ansvar – et ansvar som vi må ta på alvor. NIFUs rapport Studieforberedt etter studieforberedende?[…] (NIFU, 2015), understreker at elever som går direkte videre på studier etter videregående, ikke har den akademiske skrivekompetansen som kreves. I en annen studie gjennomført av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen  i 2013-2014, trekkes det fram at et manglende metaperspektiv på den fagspesifikke tekstkulturen kan være årsaken til utfordringene ved overgangen fra vgs til høyere utdanning (Greek & Jonsmoen, 2016).

Med formål om å tette gapet mellom vgs og høyere utdanning, åpna Porsgrunn vgs høsten 2018 et Skrivesenter som tilbyr veiledning av alle teksttyper i alle fag. Elever kan booke time når det passer dem. Skrivesenteret tilbyr også digitale og analoge skriveressurser og skrivekurs for hele klasser.

Alle skriver forskningsoppgave

For at elevene våre skal være mest mulig studieforberedt, med innføringen av LK-20 og med vekt på dybdelæring, planla Skrivesenteret i samarbeid med skolens ledelse at alle Vg3 elever skulle skrive en forskningsoppgave skoleåret 2020-21. Tanken er at forskningsoppgava skal struktureres opp som en bacheloroppgave, hvor elevene selv velger fag og problemstilling.

Til tross for Covid, leverte de aller fleste av våre Vg3 elever sin forskningsoppgave våren 2021. De som ønsket det sendte inn oppgava si, og Skrivesenteret valgte ni gode oppgaver som blei publisert (Alsø, et al., 2021).

Hjelper det?

Selv om både ledelsen og vi ved Skrivesenteret mener at elevene våre blir bedre studieforberedte når de skriver en forskningsoppgave, ønska vi ved Skrivesenteret å forske på om Forskningsoppgava virkelig gjør elevene mer studieforberedte. Dette gjorde vi ved å gjennomføre en spørreundersøkelse med et utvalg elever som leverte forskningsoppgave ved PVS skoleåret 2020/2021, og å skrive en forskningsrapport om Forskningsoppgava ved PVS (Brevig, Engebretsen og Tvegård, 2022). Vi forsøkte å få svar på følgende problemstilling:

Hvordan kan arbeidet med Forskningsoppgava bidra til å gjøre elevene på VG3 studieforberedt, og hvilken rolle spiller Skrivesenteret i dette arbeidet?

Blir elevene mer studieforberedte av å skrive forskningsoppgave?

Utvikler relevante ferdigheter

På spørreundersøkelsen svarte elevene at arbeidet med forskningsoppgava har gitt dem ferdigheter innafor korrekt kildeføring, særlig referansestilen APA. Videre trekker elevene fram at de har blitt bedre på å forholde seg kritisk til kilder. De oppgir også at de har blitt bedre på å vurdere hvilke kilder som er troverdige og ikke. Dette er ferdigheter elevene ser som nyttige i overgangen til høyere utdanning og som de mener de har fått bruk for videre.

I spørsmålet om eksempler på hva Forskningsoppgava har lært elevene om akademisk skriving trekkes struktur, akademisk språk, skriveprosessen og avgrensing av problemstilling fram som sentrale områder. Videre skriver flere at arbeidet har lært dem viktigheten av god planlegging i arbeidet med en stor oppgave.

Sammenligner vi ferdighetene elevene oppgir å ha utvikla og hva studenter synes er utfordrende i oppstarten av nye studier, kan vi anta at Forskningsoppgava er studieforberedende. Greek og Jonsmoen trekker for eksempel fram at elevene som starter på høyere utdanning generelt, synes det er utfordrende med struktur og referanser  (Greek & Jonsmoen, 2016). I sin rapport fra 2015 skriver Lødding og Aamodt at studentene ofte mangler ferdigheter i akademisk skriving, struktur og evnen til å vurdere informasjon og argumenter  (Lødding & Aamodt, 2015). Dette er i kjernen av hva våre elever oppgir at de har lært i arbeidet med Forskningsoppgava. På bakgrunn av spørreskjemaet kan vi derfor konkludere med at elevene utvikler ferdigheter som er relevante på høyere utdanning. Samtidig har vi på Skrivesenteret flere utviklingsområder i arbeidet med Forskningsoppgava i årene som kommer.

Brukte elevene Skrivesenterets ressurser?

Noe annet vi ønsket å finne ut var i hvilken grad elevene benyttet seg av Skrivesenterets ressurser. I arbeidet med å planlegge en felles forskningsoppgave ved skolen vår, utarbeida vi ved Skrivesenteret et veiledningshefte der formål, innhold og skrivetips er beskrevet. Da vi i undersøkelsen vår spurte fjorårets Vg3 elever om de hadde benytta seg av veiledningsheftet fra Skrivesenteret, svarte alle 11 ja. Dette resultatet bekrefta vår antakelse om at alle elevene kjente til veiledningsheftet og svara deres bekrefter at de anså ressursen som relevant og anvendbar i skriveprosessen.

Fordi vi høsten 2020 gjorde oss noen erfaringer med elever som ikke kom i gang med skrivinga eller som ikke skjønte hvordan en rapport skulle skrives, laga vi ved Skrivesenteret en rapportmal.  Da vi spurte Vg3-elevene om de hadde brukt malen på forskningsrapporten fra Skrivesenteret aktivt, svarte 10 av 11 ja på spørsmålet.

Som en del av skriving som prosess kunne alle elever ved Vg3 booke veiledning på Skrivesenteret når som helst i skriveprosessen av Forskningsoppgava. Da vi spurte om elevene hadde benytta seg av muligheten for veiledning på Skrivesenteret, svarte en elev en gang, to svarte at de hadde booket veiledning flere ganger, men hele åtte hadde ikke oppsøkt Skrivesenteret for veiledning. Nå skal det være sagt at nedstenging av skolen blei en utfordring, men det var overraskende at ikke flere av de vi spurte hadde benytta seg av veiledningstilbudet. Dette blir et viktig utviklingspunkt for oss videre.

Veien videre

Av spørreundersøkelsen kan vi lese at mange av elevene ikke har søkt om veiledning på Skrivesenteret. Det er viktig at Skrivesenteret gjennom å tilby veiledning på Skrivesenteret, jevner ut sosiale skiller i samfunnet. Erfaringa vår tilsier at elever med høy måloppnåelse og de flerspråklige elevene, i større grad søker veiledning på Skrivesenteret enn andre elevgrupper ved skolen vår. Et viktig utviklingsområde blir å få enda flere av elevene til å benytte seg av tilbudet.

Videre skal vi fortsette å utvikle skrivestøtte til både elever og lærere ved skolen. I uke 5 arrangerte vi en ettermiddag med skriving på forskningsoppgava som vi kaller «Hold kjeft og skriv», der vi serverte suppe og organiserte press-skrivingsøkter. I tillegg ga vi også litt påfyll om hvordan rapportens analyse- og drøftingsdel kan skrives og til slutt hvordan elevene kan revidere egen tekst eller gi respons til en medelev. Etter tilbakemelding fra elevene, skal vi arrangere flere slike kurs for elevene til neste år. I høst arrangerte vi også egne kurs der lærere kunne melde seg på, med tema tekstveiledning, oppgaveskriving og teori og metode. Etter kursa opplever vi stadig at lærere kommer med spørsmål om skriveopplæring og tekst, og dette er noe vi vil fortsette med.

Perspektivet vårt med en forskningsoppgave er bredere og mer langsiktig enn at skriving må til for å lykkes til eksamen. Elevene våre trenger å være gode til å skrive for å lykkes videre med studier, og i neste omgang for å lykkes godt i samfunnet og for å kunne delta i demokratiet. På bakgrunn av dette har ledelsen ved Porsgrunn videregående skole bestemt at våre Vg3-elever også de neste åra skal skrive en forskningsoppgave som en del av vårt oppdrag med å gjøre våre elever mer studieforberedte og for å tette gapet til høyere utdanning.

 

Bibliografi

Alsø, S. A., Brakstad, E., Conradsen, N. M., Kåss, D. E., Lunde, H., Mosebekk, V. R., Rosenkilde, I. (2021). Forskningsrapporter 20/21 Vol 1. Porsgrunn videregående skole. Porsgrunn: Wera.

Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.

Gilje, Ø., Landfald, Ø., & Ludvigsen, S. (2018). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Hentet 01 18, 2019 fra utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole/debatt/2018/november/dybdelaring–historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnarminger/

Greek, M., & Jonsmoen, K. M. (2016, September 8). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Idunn, VOL 39. Hentet fra https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2016-03-06

Ivanič, R. (1998). Writing and identity: the discoursal construction of identity in academic writing. John Benjamins Publishings.

Ivanič, R. (2004). Discourses of writing and learning to write.

Kvithyld, T. (2021). Argumenterende skriving i norskfaget – bidrar bruken av læringsressurser til bedre skriveopplæring? Norsklæreren, 57.

Ludvigsen, S. (2016, 10 20). Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole. Hentet 2019 fra Aftenposten.no: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oa33j/Dybdelaring-er-forutsetning-for-fremtidens-skole–Sten-Ludvigsen

Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Lødding, B., & Aamodt, P. O. (2015, 11 6). Studieforberedt etter studieforberedende. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/studieforberedt-etter-studieforberendende/

Låg, T. (2018, Mars 25). Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Hentet 2020 fra Psykologisk.no: https://psykologisk.no/2018/08/statistisk-svakhet-er-en-utfordring-i-forskning/

Rijlaarsdam, G. (2004). Effective Learning and Teaching of Writing. New York: Springer-Verlag .

Thaalgard, T. (2011). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2021, 10 27). Grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Udir.no: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/

Wood, D., Brune, J. S., & Ross, G. (1976). The role of tutoring in problem solving. Nottingham: Oxford and Haward Universites.

 

YS’ forventninger til statsbudsjettet for 2023

Økonomien preges av kraftig oppgangskonjunktur og prispress samtidig som vi har energikrise og fare for internasjonalt tilbakeslag. Høye priser på energi og andre varer, samt stigende renter slår inn på kostnadssiden for bedrifter og husholdninger. Det bremser både investeringer og forbruk.

Onsdag og torsdag denne uken holder regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Her legges de økonomiske rammene og prioriteringene for neste års statsbudsjett.

Stramt arbeidsmarked, men fortsatt står mange utenfor

Arbeidsledigheten er nå på det laveste nivået siden før finanskrisen. Flere unge og bosatte innvandrere har kommet i arbeid.

– Dette er en gledelig utvikling. Samtidig har bedriftene nå til dels store problemer  med å finne kvalifisert arbeidskraft. Vi har nå en gylden mulighet til å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det kan i mange tilfeller kreve en mer intensiv innsats enn tiltakene man setter inn overfor ordinært ledige. NAV må være godt dimensjonert for denne oppgaven, sier YS-leder Erik Kollerud.

Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tale for å styrke tiltakene rettet mot personer på helserelaterte ytelser. YS mener det er på tide å iverksette forsøk med en mer arbeidsorientert uføretrygd, slik et flertall i Sysselsettingsutvalget foreslo.

YS’ brev til Regjeringen med innspill til statsbudsjettet for 2023.

YS vil ha kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning

– I tillegg må vi se på hvordan vi kan benytte kvalifisering i større grad. Med økt sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer har mange arbeidsgivere vært nødt til å ansette personer uten de ønskede formelle kvalifikasjonene for jobben, eksempelvis fagbrev. I denne situasjonen bør man se på om ordningen med fagbrev på jobb bør styrkes, poengterer Kollerud.

YS mener også det bør opprettes et kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning, til støtte for kompetansetiltak i regi av virksomhetene og partene i arbeidslivet.

– Vi har også hatt gode erfaringer med bruk av bransjeprogrammer gjennom pandemien.  Det bør legges til rette for ytterligere utbygging og flere bransjeprogrammer, sier Kollerud.

– Vi trenger et ansvarlig budsjett og nytenking om inndekningen

– Som oljeeksportør drar Norge nytte av høye petroleumspriser. Det er forventet at oljeinvesteringene vil ta seg betydelig opp neste år. Det vil gi sterke vekstimpulser inn mot norsk økonomi. I lys av at arbeidsmarkedet ventes å være stramt også neste år, er det viktig at offentlig pengebruk ikke forsterker presset i økonomien. For YS’ medlemmer utgjør høyere renter den største trusselen mot kjøpekraften. Oljepengebruken må derfor være ansvarlig, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

Samtidig er det behov for økte bevilgninger på mange områder. YS mener at budsjettet må innrettes slik at man ivaretar hensynet til arbeidslinja og rettferdig fordeling. Økt skatt på immobile skattegrunnlag, som eiendom eller grunnrente fra oppdrettsnæringen, bør være aktuelle inndekningsforslag.

Et ekspertutvalg foreslo i 2019 en grunnrenteskatt i havbruk som anslagsvis ville gitt syv milliarder kroner i økte skatteinntekter årlig.

– Med utsikter til strammere budsjetter fremover og økte behov på mange områder er det nå et godt tidspunkt å se nærmere på dette forslaget, mener Onshus.

Ny rapport fra Skolelederforbundet: Medarbeiderundersøkelsen 2022

For ett år siden publiserte Skolelederforbundet «Lederundersøkelsen 2021 – Hva betyr lederskap i skolen?». Undersøkelsen ble gjennomført av professor Rudi Kirkhaug ved Universitetet i Tromsø. Rapporten viste blant annet at skoleledere ønsker å bruke mere tid på lederskap og skoleutvikling og mindre tid til rene administrative oppgaver. Men i en travel hverdag må man prioritere det som haster mest. Ofte medfører det at løpende administrative oppgaver prioriteres på bekostning av andre og mere langsiktige oppgaver.

Nå har professor Kirkhaug gjennomført en ny undersøkelse for Skolelederforbundet. I «Medarbeiderundersøkelsen 2022 – Ønsker og krav fra medarbeiderne til lederne» er det medarbeiderne som har blitt spurt om hvilke ønsker og krav de har til
lederne sine.

Rapporten viser blant annet at medarbeiderne vil ha synlige og tydelige ledere som gjennom ord og handling viser hvilke verdier og normer som skal prege skolehverdagen.

Hvilket hovedinntrykk sitter du igjen med etter at du har vurdert resultatene fra Medarbeiderundersøkelsen 2022?
–Man har hatt en forestilling om at lærere ikke etterspør lederskap, fordi de har høy grad av autonomi i utførelsen av jobben. Det vil si at de er selvstendige når det gjelder å praktisere egne fag i undervisningen.  Men hovedinntrykket i denne undersøkelsen er at ansatte i skolen ønsker mye mer lederskap enn det vi har vært oppmerksom på tidligere. Det er noe vi ikke har dokumentert så tydelig før og det er egentlig ganske overraskende, sier Rudi Kirkhaug.

Her kan du lese hele Medarbeiderundersøkelsen 2022 . Hvis du ønsker å lese flere av våre rapporter, blant annet Lederundersøkelsen 2021, så finner du alle rapportene på denne lenken.

Deltakere i sendingen fra lanseringen er forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet, professor Rudi Kirkhaug ved UiT, Jan Tore Sanner, Stortingspolitiker for Høyre, Elise Bjørnebekk-Waagen, Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, Kristin Holm Jensen, Avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Tone Hultmann, Avdelingsleder ved Søgne videregående skole og Per Bård Torvik, Avdelingsleder ved Søgne videregående skole. Moderator er Aslak Bonde.

Meld deg på Snakk om mobbing konferansen 2022

SnakkOmMobbing-konferansen 2022 avholdes på Radisson Blu Caledonien hotell i Kristiansand.

 

Du kan melde deg på via denne lenken

 

Konferansen drøfter virkemidler og forskning omkring temaet, og belyser de alvorlige konsekvensene som mobbing ofte kan føre til. Blå Kors SnakkOmMobbing.no deler sine erfaringer som er basert på tusenvis av samtaler med barn og unge. I tillegg deles historier fra Blå Kors om det sårbare ved å ha egne barn som blir mobbet, og det å havne i rusmiddelavhengighet etter å ha opplevd mobbing selv.

Programmet er som følger:

08:00 Registrering
09:00 Åpning. Bl.a med en representant fra vårt ungdomsråd.
09:20 Frode Restad: Sosiale perspektiver. Elevsyn, elevmedvirkning, og skolens kjernevirksomhet.
09:50 Maria Arredondo & Torstein Sødal: Musikkinnslag
10:00 Pause
10:15 Historie fra Blå Kors barnas stasjon
10:25 Benedicte Frøystad Jonassen: Når sårbare foreldre møter mobbing. Konsekvensene av mobbing.
11:00 Ingrid Lund: Dialogens kraft i forebyggende arbeid mot mobbing.
12:00 Lunsj
13:00 Blå Kors steg for steg: Konsekvenser etter mobbing: Utenforskap og rusmiddelavhengighet.
13:10 Maria Arredondo & Torstein Sødal: Musikkinnslag
13:15 Selma T. Lyng: Gruppedynamikker i mobbing – nye perspektiver på årsaker, håndtering og forebygging.
14:15 Pause
14:45 Frode Restad: Perspektiver og strategier i endring.
15:15 Oppsummering og avslutning

 

 

Arendalsuka: Hvordan lære om mobbeforebygging?

Dette er blant spørsmålene som blir en del av samtalen under Partnerskap mot mobbings arrangement «Mobbeforebygging i lærerutdanningen», onsdag 17. august fra kl. 09.30, under Arendalsuka.

Synet på mobbing er i endring fra et rent individfokus til å også handle om sosiale dynamikker og utrygge fellesskap. Tilhørighet til felleskapet er viktig for at elever skal oppleve et trygt godt skolemiljø. I et endret syn er også læreres faglige undervisning og fellesskapende praksis avgjørende for å forebygge mobbing.

Her kan du lese om arrangementet på arendalsuka.no Mobbing #2022 – Mobbeforebygging i lærerutdanningen – Arendalsuka (her finner du også lenke til streaming av arrangementet)

Vi i Partnerskap mot mobbing har invitert ulike aktører med erfaring og kjennskap til lærerutdanning. Her kan du høre om hvordan et mobbesyn i endring kan være med på å både utfordre og utvikle dagens lærerutdanning.

Du møter blant andre disse:

  • Frode Restad (moderator), forsker ved Oslo Met
  • Dag Johannes Sunde, studieleder og lærerutdanner ved OsloMet
  • Tarja Irene Tikkanen, professor og lærerutdanner ved UiS
  • Kristin Eidet Robstad, direktør oppvekst i Kristiansand kommune
  • Linda Fagermo Hjørnevik, rektor/enhetsleder ved Rykene oppvekstsenter i Arendal
  • Lars Strande Syrriste, leder av Pedagogstudentene

Vi ses på Lille hotell onsdag 17. august fra klokka 09.30. Velkommen!

Se også hjemmesiden til Partnerskap mot mobbing Partnerskap mot mobbing

Arendalsuka: Velkommen til medlemsmøte i Grimstad

Skolelederforbundet skal presenterer sitt siste forskningsprosjekt på et frokostseminar på Clarion Hotel Tyholmen onsdag 17. august. Da mange av Skolelederforbundets medlemmer er på jobb på det aktuelle tidspunktet, inviterer Skolelederforbundet i Agder til et medlemsmøte med presentasjon av rapporten kvelden før; altså den 16. august kl. 18.00.

Rapporten som skal presenteres er «Medarbeiderundersøkelsen 2022», som er en oppfølging av Lederundersøkelsen 2021. Professor Rudi Kirkhaug fra Universitetet i Tromsø har denne gang spurt lærere og andre ansatte i skolen om betydningen av lederskap.  Han vil selv presentere rapporten på medlemsmøtet og det legges opp til dialog omkring funnene. Forbundsleder Stig Johannessen innleder.

Det vil bli servert enkel kveldsmat. Vi ønsker at dere melder dere på arrangementet, så vi ser hvor mange som kommer.

 

 

Tid for lokale lønnsforhandlinger i KS-området

I 2022 skal det IKKE gjennomføres pottforhandlinger i kapittel 4, men de årlige forhandlingene i kapittel 3 og 5 går som vanlig.  Noen kommuner/fylkeskommuner er ferdige med forhandlingene allerede, men for de fleste er forhandlingene «rett rundt hjørnet».

Vi jobber for at våre medlemmer skal ha en lønn som speiler ansvar og kompetanse.  Skolelederforbundets politikk er som kjent at ledere skal tjenes vesentlig mer enn de de er satt til å leder, og dette vil være viktig i de krav som blir fremmet i lokale lønnsforhandlinger.

Skolelederforbundet har mange dyktige lønnsforhandlere som gjennomfører forhandlinger lokalt. Forut for de lokale lønnsforhandlingene har vi gjennomført tariffkonferanser i hvert fylke. Her «prepper» vi forhandlerne, slik at de er godt forberedt.

Dersom du som medlem har spørsmål om lokale forhandlinger så ta kontakt med lokal eller fylkeslag. Du kan også ta kontakt med Roar Vea, tlf. 97124411 eller Hilde Pettersen, tlf. 90281378 i sekretariatet.

Vi ønsker medlemmer og forhandlere lykke til i lønnsforhandlingene!