Innovative læringsmiljøer vinner frem i Danmark
Innovative læringsmiljøer har som mål å fremme læring, trivsel, motivasjon og kreativitet. Det skal forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked og i økende grad sikre at skolen kan ta imot alle barn.
Som liten var Kristine nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun gledet seg til å begynne på skolen.
— Jeg hadde masse venner, og læring var veldig gøy for meg. Men etter hvert oppdaget både foreldrene mine og lærerne mine at jeg slet med lesingen. De bestemte seg for å sende meg til en optiker for å sjekke synet mitt. Det viste seg at jeg faktisk trengte briller, men selv etter at jeg fikk brillene mine var det fortsatt noe som skurret, sier hun.
I tredjeklasse ble Kristine utredet for dysleksi og fikk til slutt diagnosen da hun var åtte år gammel.
— Heldigvis hadde jeg ekstremt flinke lærere rundt meg som forsto viktigheten av å gi meg den hjelpen jeg trengte, samtidig som de tilrettela på en måte som ikke fikk meg til å føle meg dum. Dette var utrolig viktig for at jeg fortsatt skulle trives på skolen, forteller Kristine.
I dag jobber Kristine som forsker i Sintef, og hun har en mastergrad i energi og miljø fra NTNU.
— Hvis noen hadde fortalt meg da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående at jeg skulle skrive en så stor oppgave, hadde jeg nok bare ledd og ikke tatt det seriøst. Men jeg har jobbet hardt med egen selvtillit og forstått at innhold er min styrke, ikke selve teksten og lesingen. Det trenger jeg fortsatt hjelp til, men så lenge innholdet er på plass, kommer jeg utrolig langt, forteller hun.
Du er ikke dum!
Kristine har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag, og hun har en klar oppfordring til andre som strever med å lese og skrive.
— Å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid. Men hvis jeg skulle gi et råd til andre som er i samme situasjon der ute, så er det dette: Du er ikke dum. Du sliter med å lese og skrive. Det finnes en vei for deg å lære. En vei som ikke handler om lesing og skriving. Når du finner den veien som fungerer best for deg, tror jeg at du kan nå så langt du bare vil, sier Kristine.
Hva er egentlig dysleksi?
Dysleksi kan enkelt beskrives som problemer med å koble sammen lyder og bokstaver. Det kan enten være vanskelig å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, eller det kan ta lang tid og kreve mye innsats å automatisere denne koblingen. Dette resulterer også ofte i vansker med staving.
Det sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder i det nasjonale forskningssenteret SpedAims.
— Mer konkret betyr dette at når de starter på skolen, vil mange slite med å lære seg å lese. Det tar dem mye lengre tid enn andre barn, og de kan ha problemer med de første leseoppgavene. Senere kan dette også påvirke andre ferdigheter, spesielt staving og leseforståelse, legger hun til.
Når det gjelder hvor vanlig dysleksi er, kan tallene variere avhengig av definisjonen og grenseverdiene som brukes. Et ganske vanlig anslag er at omtrent 5 prosent av befolkningen har dysleksi.
Dypdykk i dysleksiens verden
Sammen med Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, er hun intervjuet i podkasten «Det virker», som er en podkast om spesialpedagogikk. Podkasten er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Du finner podkasten på denne lenken.
