Dyktige og kompetente karriererådgivere er en investering i fremtiden både for den enkelte elev og for samfunnet. Rådgivningstjenesten må kvalitetssikres både gjennom tydelige kompetansekrav og tilstrekkelig med ressurser.
Tekst og foto: Ole Alvik
Debatten om karriererådgivning i skolen ble igjen aktualisert da Høyre i går la fram forslag til hvordan rådgivningstjenesten i skolen burde fornyes. Høyres skolepolitiske talsperson, Jan Tore Sanner, uttalte at alt for mange elever får for dårlig veiledning på ungdomsskolen.
– Det gir mange feilvalg med den konsekvens at mange ungdommer bruker for lang tid før de kommer i arbeid. En undersøkelse viser at omtrent hver femte elev sier de ikke har fått god nok informasjon til å ta et informert utdanningsvalg.
Ifølge Mona Søbyskogen, som er 2. nestleder i Skolelederforbundets sentralstyre og mangeårig rektor, er det per i dag ingen formelle kompetansekrav til karriereveiledere. Hun er enig i at det er viktig å kvalitetssikre kompetansen både i karriererådgivningstjenesten og faget utdanningsvalg.
– Feilvalg har store konsekvenser, og god og tidsriktig karriereveiledning er en viktig nøkkel i arbeidet for å redusere dette. God rådgivning kan bidra til å redusere omvalg og frafall i videregående opplæring, sier hun.
Per Egil Mjaavatn og Per Frostad ved NTNU publiserte i 2018 en studie basert på et prosjekt hvor de fulgte 1025 ungdommer fra 10. klasse i 11 ungdomsskoler over i videregående skole. Studien viste at 77,7 % av ungdomsskoleelevene syntes de hadde fått nok informasjon til å kunne velge linje på videregående skole. 22,3 prosent hadde ikke fått god nok informasjon.
Samtidig viste studien at lærere og rådgivere i liten grad hadde påvirket elevenes valg og kun 37,1 prosent hadde fått individuell veiledning. Familie, venner, lønn og kulturfaktorer som kjønn og yrkesstatus overstyrer skolens rolle. Fag som utdanningsvalg og andre veiledningstiltak i ungdomsskolen ser ikke ut til å nå godt nok frem til de unge.
Ungdomsskolen trenger dyktige og kompetente rådgivere med god relasjons- og veiledningskompetanse, og med god innsikt i de tilbudene som gis i videregående skole og i yrkeslivet. Disse har også en viktig oppgave i å veilede kontaktlærere og foresatte om disse tilbudene, påpeker Mona Søbyskogen.
– Det er ikke tvil om at det er flere som påvirker valgene ungdommen tar. Samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole for å sikre gode overganger for elevene må prioriteres og sikres. Opplæringsloven presiserer fylkeskommunens ansvar for å sørge for dette arbeidet, og kommunens ansvar for å samarbeide godt med fylkeskommunen.
Kvalitetssikring av rådgivertjenesten krever ressurser, men disse ressursene er en investering i fremtiden både for elever og samfunnet. Det bidrar til å forhindre frafall og omvalg, noe som er viktig for elevers livskvalitet og fremtidsutsikter, og for samfunnets tilgang på kompetent arbeidskraft. Men ressursene som settes av til karriereveiledning i ungdomsskolen står ikke i stil med forventningene til oppgaven, mener Mona Søbyskogen.
– Det er gledelig at ny opplæringslov åpner for flere omvalg, og gjør det mindre dramatisk å «velge feil» i denne fasen av livet. Det demper noe av stresset for ungdommen i overgangen, men gjør det ikke mindre viktig med god veiledning. Vi er fortsatt tjent med at færrest mulig tar omvalg, avslutter hun.
Årets juletid er en anledning til å reflektere over året som har gått og forberede oss på det som ligger foran oss. Jeg vet at du, som leder i skole og barnehage, står midt i en krevende hverdag der økonomiske rammer strammer inn og økende forventninger legger stadig mer press på ditt handlingsrom.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet åtte råd for å sikre god digital praksis og skjermbruk i skolen. Rådene fokuserer på å bruke digitale enheter, verktøy og ressurser på en måte som bidrar positivt til elevenes læring, utvikling og trivsel.
Pensjonssparing er et vanskelig, men viktig tema, Derfor inviterte vi pensjonsekspert Liven Sandell fra Nordea for å forklare litt nærmere hvordan pensjon faktisk fungerer.