Tekst og foto: Ole Alvik

–      Elevenes historier gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Alle lærere er genuint opptatt av elevene sine og vil at de skal lykkes og oppleve mestring, så det å få denne tilbakemeldingen fra elevene hadde stor effekt. Det var et vendepunkt, sier Hildegard Johannessen som var rektor ved Storhamar videregående skole i Hamar til og med skoleåret 2022/23. Den 1. august i år begynte hun i ny stilling som rektor ved Ringsaker videregående skole.

Det var høsten 2019 elevene ble invitert inn for å fortelle om sin skolehverdag til personalet i skolens atrium. Når vi besøker Storhamar videregående skole tre år senere, er det kun et par dager til Dysleksi Norge skal vurdere om skolen oppfyller kravene for å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Rektoren ser fram til besøket med positive forventninger og senkede skuldre.

– Sertifiseringen i seg selv er ikke det viktigste. Det er hele prosessen fram til sertifiseringen som har vært viktig, og den prosessen fortsetter uansett om skolen blir sertifisert eller ikke, fastslår hun.

Storhamar videregående skole har fire prioriterte utviklingsområder: Vurdering for læring, pedagogisk bruk av IKT, flerspråklighet (minoritetsspråklige elever) og dysleksivennlig skole. Johannessen påpeker at de jobber med de fire satsningsområdene parallelt og at de må sees i sammenheng, ikke hver for seg.

– Dette er utviklingsområder som understøtter hverandre. I arbeidet med Dysleksivennlig skole videreutvikler og styrker vi også arbeidet rundt tilpasset opplæring, vurdering for læring og bedre tilrettelegging for fremmedspråklige. Målet med satsningsområdene er at vi skal være godt rustet til å møte alle våre elever på en best mulig måte.

En dysleksivennlig skole

Åsa Rogstadkjærnet er leder for pedagogisk støtte og en del av ledergruppen ved skolen. Hun har ledet den tverrfaglige prosjektgruppen som jobber med Dysleksivennlig skole siden oppstarten i 2020.  I prosessen har de søkt råd og innspill fra flere kanter, både internt og eksternt, blant annet fra Dysleksi Norge og fra andre skoler som allerede er sertifisert. Så hva er det viktigste de har lært?

– Det å være en dysleksivennlig skole handler i stor grad om god klasseledelse. For eksempel ved at man gir elevene forutsigbarhet og klare rammer i skolehverdagen, at man bruker tavlen på en systematisk og god måte og ved at man gir tilgang til og opplæring i digitale hjelpemidler og læringsressurser, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Skolen har i løpet av de siste to årene jobbet med kompetanseheving av personalet, fått på plass rutiner for å fange opp de som sliter med dysleksi, tatt i bruk digitale hjelpemidler for elevene og en rekke andre tiltak.

Hvordan har skolehverdagen endret seg for elever med dysleksi, hvis vi sammenlikner med situasjonen før prosjektet startet i 2020?

– En viktig endring er at vi møter elevene på en mye mer proaktiv måte. Nå oppsøker vi for eksempel alle klasser ved skolestart og informerer elevene om hvilke rettigheter og muligheter de har, og vi demonstrerer hvordan de kan bruke Engasjerende leser og andre hjelpemidler, forteller Åsa Rogstadkjærnet.

–      Vi tar også kontakt med elevene ved skolestart, hvis vi får informasjon fra ungdomsskolen om at de har dysleksi. Vi har generelt en bedre systematikk i oppfølgingen av elever med lærevansker. Før kunne oppfølgingen variere avhengig av hvilken lærer eleven hadde.

Må lytte til elevstemmen

Det å få fram elevstemmen og styrke elevdemokratiet har vært et satsningsområde ved skolen. Det var dette som var foranledningen til at elevene i 2019 ble invitert til å dele sine historier i atriumet – noe som i sin tur satte fokus på dysleksi.

– Vi ønsket å skape en lytte- og delingsarena hvor eleven var talspersonen. Jeg er overbevist om at vi får bedre kvalitet i utviklingsarbeidet når vi får med elevstemmen. Det er de som kjenner hvor skoen trykker og det gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger, sier Hildegard Johannessen.

– Hvis vi ikke lytter til elevene så kan vi faktisk bomme litt på målet. Vi er ikke her i kraft av oss selv, men i kraft av elevene våre, sier Hildegard Johannessen.

Bedre elevdemokrati

Elevstemmen kommer til uttrykk på flere måter, blant annet gjennom et mere systematisk elevdemokrati.

– Alle avdelingsledere har møter med sine elevrepresentanter hver sjette uke. Da drøfter de blant annet temaer som er relevante for skolens utviklingsarbeid, sier Johannessen.

Alle klassene diskuterer skolens satsningsområder i klassens time og elevrepresentantene tar med seg innspillene til møtene med avdelingslederen.

– Vi har en slags «fra klasserom og tilbake igjen til klasserommet tenkning».

Synes du at det legges det stor nok vekt på elevstemmen i skolene?

– Nei, elevstemmen blir ofte ikke nevnt. Vi har også balet med hvordan vi skal få inn elevstemmen på en god måte og tidlig nok i utviklingsarbeidet, samtidig som det ikke skal ta for mye tid. For å få det til, er det viktig å jobbe systematisk og helhetlig med dette, ikke bare sporadisk, sier Johannessen.

En ressursbank med elevintervjuer

På Storhamar vgs har de gått lengre enn de fleste andre skoler for å ta vare på elevstemmene. De har til og med laget en digital ressursbank med elevintervjuer, som de rett og slett har kalt for Elevstemmen. Dette er en stor samling med lydfiler og videoer med elevintervjuer, både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Elevene som er intervjuet, representerer bredden ved skolen. De tar opp en rekke tema og gir tilbakemelding på hva som fungerer bra og mindre bra. Skolen bruker ressursbanken igjen og igjen i forbindelse med utviklingsarbeidet ved skolen. Første gang, da innspillingene akkurat var gjennomført, ble personalet delt inn i grupper som lyttet til intervjuene. Elevenes historier ble et viktig utgangspunkt for pedagogiske refleksjoner i profesjonsfellesskapet, og det utkrystalliserte seg utfordringer knyttet til både dysleksi og flerspråklighet.

Var det noe spesielt som kom fram i elevsamtalene som gjorde spesielt inntrykk på deg?

– Det er dessverre mange som har en dårlig skoleerfaring og det synes jeg er synd. Jeg blir lei meg når de forteller om en skolegang hvor de ikke har blitt hørt og sett og tatt på alvor. Hvordan er det mulig at dysleksi ikke blir avdekket før på videregående skole? Dette er elever som har strevd veldig og det er trist at de har fått en så dårlig skoleopplevelse, sier Åsa Rogstadkjærnet.

Ifølge rapporten «Praksis for utredning av spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker i Norge» fra Dysleksi Norge, får 1 av 5 får først påvist dysleksi etter at de begynner på videregående skole.

Kompetanseheving av personalet

Utviklingsarbeid avdekker ofte et behov for kompetanseheving. Slik er det også ved Storhamar vgs. Heldigvis har de lav turnover blant personalet og en stabil ledergruppe som har hatt svært få utskiftninger de siste ti årene. Begge deler gjør at kompetansen de investerer i, blir værende ved skolen.

– Skolen har jobbet i profesjonsfellesskap gjennom mange år og jeg opplever at vi har en organisasjon som er veldig opptatt av å utvikle seg og lære sammen med elevene sine. Men det er viktig å balansere dette opp mot alle andre krav i en hektisk hverdag, sier Hildegard Johannessen.

I videregående skole er kompenserende hjelpemidler viktig for de som har dysleksi. Det betyr at elevene må få opplæring i bruk av teknologiske hjelpemidler – og det gjelder også for lærerne. Lærerens digitale kompetanse påvirker i stor grad hvordan elevene bruker teknologi i opplæringen. Men dette er ikke så komplisert som det kan høres ut som.

Ved Storhamar har det i stor grad handlet om å ta i bruk digitale verktøy som allerede var tilgjengelige, og kompetansehevingen har i all hovedsak blitt gjort med interne krefter.

– Det finnes ulike typer retteprogrammer, digitale læringsressurser og annet som er lett tilgjengelig, men som vi først nå har fått et aktivt og mer systematisk forhold til. Det handler om å synliggjøre dette for personale og for elevene våre, sier Åsa Rogstadkjærnet.

– Vi kan ikke forvente at lærerne har inngående kjennskap til alle verktøyene, men de må vite hvilke verktøy som finnes og ha noe innsikt i hvordan de skal brukes, sier hun.

De digitale verktøyene kommer ikke bare noen av elevene til gode. Alle elevene kan bruke dem.

– Det letter læringsarbeidet og gjøre studietiden mer effektiv. Det reduserer også stigmaet ved å bruke hjelpemidler. Det å bruke verktøyene blir normalisert og mye mindre skummelt for mange, sier Hildegard Johannessen.

Skolen har etablert en digitaliseringsgruppe som leder digitaliseringsarbeidet og som holder interne kurs. Personalet melder seg på etter behov.

– Forrige mandag var det femti lærere som var på forskjellige workshops om alt fra dysleksi til spillteknologi og virtual reality, sier Johannessen.

Sparrer med fagpersoner

Ledergruppen ved Storhamar består av åtte personer, men de har også en stor intern ressursgruppe som de søker råd hos. Gruppen på 25 personer ble etablert i 2018 og består av fagutviklere (tidligere lærerspesialister), fagkoordinatorer, fagledere og avdelingsledere ved skolen.

– De er sparringspartnere for oss i ledergruppen og de bidrar til å skape en forankring inn i det pedagogiske personalet. De har blitt en kompassnål som gir oss korrektiver og bistår i å fasilitere og rigge utviklingsarbeidet, sier Hildegard Johannessen.

Hva er viktig for å lykkes med utviklingsprosjekter?

– Når vi jobber intenst med utviklingsarbeid må vi ha et felles verdigrunnlag og en kultur der vi tør å utfordre oss selv og hverandre. Vi må være åpne og ærlige, ikke bare i ledergruppen, men også i kollegiet. Når vi har tillit, åpenhet og psykologisk trygghet kan vi lettere adressere det som er utfordrende, dele kompetanse og erfaringer og sammen finne de gode løsningene.

– Og så handler det om å lede gode prosesser hvor alle føler seg involvert og kjenner et ansvar for å lykkes sammen med elevene våre, sier Hildegard Johannessen.