Rektor trenger handlefrihet og tid til å lede

Ny forskning peker på at rektors handlefrihet gir direkte og målbare resultater i skolen. Når lederen har handlingsfrihet, gjør lærerne en bedre jobb, som igjen gjør at elevene lykkes bedre på skolen. Så hvorfor klarer vi ikke å gi rektorene den handlefriheten de trenger?

Styrt eller støttet?

Under Arendalsuka la forskerne Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder frem rapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» Deres funn er oppsiktsvekkende og urovekkende.

Blant annet svarer nesten halvparten av alle rektorer at skolen deres er toppstyrt, det vil si at de mangler fullmakter og handlingsrom, men at det forventes at de rapporterer mye.

Hvem har egentlig lyst til å jobbe for en sjef som ikke viser dem tillit, men i stedet overvåker dem og styrer med jernhånd?

Svaret er rektorer! For overraskende nok trives de godt i jobben, til tross for at 7 av 10 rapporterer om et arbeidspress som er uforsvarlig høyt. De svarer at de motiveres av å kunne hjelpe og forme barn og unge og bidra til å dyktiggjøre medarbeiderne.

Støtte og stress

Videre finner forskerne at nesten en tredjedel av rektorene opplever et disharmonisk organisasjonsklima. Det innebærer at de har mye stress og får lite støtte av sine ledere.

Hele 67 prosent av rektorene har ingen stillingsinstruks i det hele tatt, mens 40 prosent av kommunene mangler en tydelig skolepolitikk. 45 prosent føler seg ikke verdsatt eller ivaretatt som leder i kommunen, og 60 prosent oppgir at de ikke får tydelige tilbakemeldinger på jobben de gjør.

Selv om kommunenes støttesystemer gir hjelp i mange vanskelige situasjoner, særlig når det gjelder personal- og juridiske spørsmål, fungerer de i andre tilfeller ikke bra nok. Det gjelder særlig drift og vedlikehold av bygninger og utearealer.

Frafall og rektorkrise

Hva betyr alle disse tallene for vår kommune?

Flere rektorer har forsvunnet fra våre skoler de siste årene. Vi har også sett at det er vanskelig å fylle lederstillinger i skolen, og stillinger har ofte vært lyst ut både to og tre ganger.

Skolelederforbundet har lenge varslet om at det er en kommende rektorkrise. Stort arbeidspress, uklare arbeidsoppgaver, utflytende arbeidstid og uryddige arbeidsvilkår er blant det som skremmer bort søkere. Rektorene forventes å gjøre alt fra å heise flagget på 17. mai og skifte lyspærer til å rapportere på økonomi og håndtere tunge juridiske saker.

Og innimellom alt dette skal de drives skoleutvikling og følge opp medarbeidere.

Vi trenger dialog

Da er det et tankekors at både ledere og medarbeidere sier at det viktigste lederne gjør, er pedagogisk utviklingsarbeid og tett oppfølging av medarbeidere, ikke rapportering, økonomistyring og administrasjon.

Vår oppfordring er at kommunen går i dialog med skolene for å finne en måte å forbedre rektors arbeidsdag på. Hvis vi ikke lykkes med å gjøre skolelederyrket mer attraktivt, risikerer vi å miste de beste.

Et godt utgangspunkt er en grundig gjennomgang av kommunens rutiner. Hva rapporteres det på, og hvorfor? Hvilke oppgaver forventer vi at skolen skal løse? Hvordan kan rektor få det nødvendige handlingsrommet og ressursene de trenger for å innfri disse forventningene?

Aller viktigst er det likevel at kommunen innleder til en reell samtale med rektorene, slik at de opplever å bli tatt på alvor av sin arbeidsgiver.