Skoleledere varsler om økende arbeidspress og knappe ressurser

Hjem | Skoleledere varsler om økende arbeidspress og knappe ressurser

Å være skoleleder er en mangfoldig, meningsfull, givende og inspirerende jobb. Det å se barn utvikle seg, vokse og lære, og være i samspill med dem over tid, er helt fantastisk.

Våre personalgrupper er høyt utdannet, kreative og selvstendige. Vi får være sammen med mennesker i alle aldre, og blir daglig oppdatert av elevene våre om det som til enhver tid rører seg blant barn og ungdommer.

Hver dag møter vi smil, glede og latter, får gode blikk og kjenner på viktige relasjoner.

Vår jobb og arbeidsplass ønsker vi skal være attraktive. For oss finnes det ikke noen viktigere jobb enn å få være med å forme fremtiden. Det skjer ved å gi barn og ungdommer det viktigste vi kan gi dem, utdanning og danning. Samtidig formidles verdier og tradisjoner og vi forbereder dem på en ukjent framtid og en verden som endrer seg mer enn noen gang.

Vi er stolte av og glade i jobben vår, og ønsker å levere god kvalitet og profesjonell utøvelse av skolelederjobben.

Etter lang fartstid i skolen, er bekymringene våre økende for at skole ikke vil være en attraktiv arbeidsplass, verken for ledere eller lærere. I dette brevet vil oppmerksomheten være på lederne.

Vi mener at skolelederjobben slik situasjonen er nå, ikke er bærekraftig over tid. Kvalitetskravene til skolen er i dag mye høyere enn tidligere, og disse kravene er de samme over hele landet, uavhengig av kommunenes økonomi. Lovverket for skole formidler høye forventninger og gode ambisjoner for hva skole skal være for våre barn og unge. I Askøy kommune står ikke lenger ressursene i forhold til det vi skal levere.

Skolelederjobben er kompleks, vi har ansvar for svært mange og ulike arbeidsfelt/områder. Krav fra foreldre, og i noen tilfelle trusler om å bruke Statsforvalteren for å få sine krav gjennom, kommer i tillegg.

Innspill til oss som har jobbet med denne uttalelsen, er at mange skoleledere sover dårlig, de blør neseblod, de har hjertebank, høyt blodtrykk, de har mage-tarmproblemer, de har tankekjør og høy puls. Noen skoleledere er sykemeldt, og noen gråter når vi snakker med dem om hvordan jobben deres er. Nå ser vi at skoleledere kan bli syke av å stå i jobben over tid. Det er heller ikke lett å få mange nok, eller kvalifiserte søkere til skolelederjobbene. Mange skoleledere søker seg jobber utenfor skolesektoren.

For Askøy kommune viser vi til beskrivelse av skoleledelse i sak 22/22255 – Kvalitetsmelding – Fagavdeling skole 2022.

Innholdet om skoleledelse er sitert i kursiv under:

Skoleledelse Det er mange forventninger til hva en skole skal inneholde og være, alle som har gått på skolen har selv en referanse som grunnlag for hva de tenker og tror om skolen. Sterke interessenter er elever, deres foresatte og familie, ansatte, interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer, media, og lokale og nasjonale politikere. I dette krysspresset av interessenter står skoleledelsen, med rektor i spissen. Rektor har ansvar for alt som skjer på en skole, for elevene og for ansatte. Ut fra et gjennomsnitt av antall elever og ansatte i Askøyskolen betyr dette at rektor fungerer som øverste leder for 301 elever og ansatte. I tillegg forholder rektor seg til elevenes foresatte, som i større eller mindre grad trenger kontakt med skolens ledelse. Rektor har ansvar for skolens fysiske miljø, inne og ute, og det psykososiale miljøet for elever og ansatte. Videre har rektor ansvar for at alle lover og forskrifter som rammer inn skolen blir fulgt, sørger for skolebasert vurdering og utvikling, og at ansatte utfører arbeid av god kvalitet. Skoleledere må ha ferdigheter i å anvende relevant kunnskap, løse komplekse problemer og bygge tillitsrelasjoner (Robinson, 2011) for å lykkes i sitt oppdrag. En skoleleder i Askøyskolen leder innenfor tre hovedområder: ● Pedagogisk ledelse innebærer å lede profesjonsfellesskapet ved skolen, men også lede etter skolens samfunnsmandat. Dette forutsetter at skolelederen er faglig oppdatert, kjenner læreplanen og vurderingsforskriften, og har kunnskap om ulike læremidler. Videre må skolelederen vite hva elevene skal lære og ha forståelse for metoder i undervisningen som understøtter dette. Skolelederen skal drive kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling, og må kunne anvende relevant kunnskap i dette arbeidet. Pedagogisk ledelse handler om å forstå kjerneaktiviteten i skolen, som er faglig og sosial utvikling og læring for elevene, og å lede de ansatte slik at fokuset er rettet mot det. ● Administrativ ledelse er å “ha orden i eget hus”, som innebærer etterlevelse av lover og forskrifter som rammer inn skolen, samt økonomisk styring og kontroll. Dette oppnås ved å ha god internkontroll og effektive systemer for å følge med på skolens praksis. En skoleleder må ha økonomi- og forvaltningskompetanse, for å sikre strategisk bruk av ressurser og korrekt saksbehandling. Skolelederen må kjenne lover og forskrifter som gjelder for skolen for å kunne løse komplekse problemer i saker der ulike rettigheter står opp mot hverandre. Administrativ ledelse handler om å sikre en ryddig skole der elever, foresatte og ansatte vet hvilke regler som gjelder og se til at disse blir fulgt

Vi utfordrer vår skoleeier til å ta ansvar for utviklingen i egen kommune. Her følger en oversikt over utfordringene våre.

Utfordringer for ledere:

Vikarinnkalling – Sykefraværet er høyt, skolelederne bruker en stor del av arbeidstiden på å sette inn vikar for ansatte som er syke.
Det er krevende å få tak i vikarer. Elevene kan ikke sitte uten en voksen i klasserommene. Når vi ikke klarer å skaffe vikarer, så blir konsekvensen at rektor og/eller avdelingsleder må ta timene selv. Resultatet er at annet arbeid må tas på kveldstid/helg. Ledere får ikke betalt for disse vikartimene.
Koblingen SFO/avdelingsleder for skolen er svært uheldig, og oppleves utmattende for den avdelingslederen som har ansvaret. SFO trenger egen leder. Det er i flere tilfeller godt over 150 barn som har plass i SFO, og det er mange ansatte som krever veiledning og støtte. Det er vanskelig å rekruttere ansatte til SFO og det er høyt sykefravær. Det er lite tid igjen til å lede en avdeling i skolen. Denne avdelingslederen blir lite tilgjengelig for rektor og resten av ledelsen ved skolen.
Lærere tjener i en del tilfeller mer enn avdelingsledere. Dette gjelder for lektorer med tilleggsutdanning, som har ulike tillegg. Alle nye ansatte er fra nå av lektorer. Dette påvirker antallet søkere til lederstillinger.
Ifølge Utdanningsforbundets oversikt over gjennomsnittsinntekt for skoleledere i Norge, tjener skoleledere i Askøy kommune betydelig mindre enn gjennomsnittet.
Vi skal ivareta et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren viser hvilke krav vi må ivareta, sammen med dokumentasjonen § 9a krever. Inne i dette er også alle utfordringene vi møter med psykisk helse og vold og trusler. I ni av ti saker får ikke skolene medhold av Statsforvalteren i §9a- saker. Det i seg selv viser at vi ikke er rigget for det som forventes av oss. Skolene mangler juridisk kompetanse til å saksbehandle disse sakene med forventet kvalitet.
Det er økende antall avvik i skolene våre på vold og trusler, og her er det underrapportering. Vold og trusler er en stor påkjenning for barn/unge som opplever dette, og krever mye både å håndtere og følge opp. Disse sakene går ofte over svært lang tid. Foreldreoppfølging i disse sakene krever mye tid til kommunikasjon og veiledning og støtte.
Avvik fra ansatte som følge av elever som utagerer, kommer med trusler eller utøver vold, skal saksbehandles og tiltak iverksettes og følges opp. Ansatte blir redde og opplever arbeidsmiljøet sitt svært utrygt, og her har vi fått langtidssykemeldinger.
Taushetsplikten hindrer noen ganger samarbeid på tvers av ulike sektorer og hjelpeapparatet. Dette hindrer at barn og unge får den hjelpen de trenger. Det er både tidkrevende og utmattende og gir maktesløshet og oppgitthet fordi vi ser på barn som lider under manglende hjelp.
§ 9a er et eksempel på hvordan arbeidsmengden har økt. Den nye paragrafen ble innført i 2017. Etter det har f.eks. Statsforvalteren fått lov til å øke antall ansatte som jobber med disse sakene. Samtidig kan man se på ressurs gitt til ledelse i skolene i samme tidsrom. Det har ikke økt siden 2014. Disse sakene er svært krevende å håndtere, og forutsetter både kompetanse og tid for at lovverket skal være fulgt.
Antallet elever med behov for spesialundervisning, og omfanget av behovet elevene har, samsvarer ikke med ressursene skolene blir tildelt. Dette resulterer i mangelfull mulighet til å møte elevenes behov, som igjen fører til en rekke utfordringer som f.eks. utfordrende hjem/skole-samarbeid, uønsket elevatferd, uro/dårlige læringsmiljø og lærere og ledere som har en arbeidssituasjon som er preget av lite mestring og mye stress.
Vi savner et bedre tverrfaglig samarbeid rundt barn med psykisk uhelse og andre utfordringer. Vi har lite støtte og hjelp slik systemet er nå. Vi trenger andre yrkesgrupper i skolene våre, som er inne og jobber aktivt opp mot elevene våre. Per nå treffer vi andre yrkesgrupper på møter, og får mange mer eller mindre gode råd om hvordan vi skal jobbe med barna. Rådene står ikke i forhold til de ressursene vi har til rådighet.
Henvendelser fra ansatte og foreldre krever i dag mer av en skoleleder, fordi alle svar må forankres i rett lovverk med rett paragraf, med utdypning og oversettelse av hva dette betyr i svaret fra oss. Det gjør at en enkelt henvendelse tar mer tid å svare ut enn tidligere.
Foreldre stiller stadig høyere krav til skolen med tanke på å legge til rette for, og håndtere, ulike vansker barna deres har. Dette gir seg utslag i omfattende møtevirksomhet og korrespondanse i form av telefonsamtaler, e-post og meldinger.
En annen utfordring er mangelen på tid til refleksjon og utvikling av skolen. Skolen er en stadig endrende arena, og det er viktig at skolelederne har tid og rom til å reflektere over endringer og tilpasse seg nye krav og utfordringer. Vi trenger derfor mer tid til faglig utvikling og til å diskutere og planlegge skolens fremtidige utvikling.
Når håpløsheten brer seg, så forsvinner også engasjementet. For skoleledere er det vanskelig å vite at vi ikke har virkemidlene eller ressursene som skal til for å hjelpe lærere med utfordringene i klasserommene.
Mange kvelder og helger gjennom hele året brukes til jobb, uten at det kompenseres.
Vi har lærere som vi vet søker seg ut av jobben. Vi ser at det brer seg en maktesløshet og oppgitthet hos ansatte i skolene.

Oppsummert mener vi at vi må finne en mer bærekraftig måte å utøve skolelederjobben på, slik at vi kan oppnå god kvalitet og profesjonell utøvelse av jobben, samtidig som vi frigjør tid til ledelse og utvikling av skolen. Vi må se på hvordan vi kan organisere og drifte skolene våre. Vi kan gjøre endringer og effektivisere, og vi trenger bedre økonomi og flere ansatte, også andre yrkesgrupper. På den måten kan vi sikre at skolen vår fortsetter å være en attraktiv arbeidsplass for både elever, ansatte og skoleledere.

Med vennlig hilsen:

På vegne av skoleledere i Askøyskolen:

Karen Wollberg – rektor Hetlevik skole

Lise Jakobsen – rektor Tveit skole

Randi Nordnes Olsen – rektor Strusshamn skole

Hanne-Guri Hellevang – rektor Kleppestø ungdomsskole

Dag-Erik Holmedal – avdelingsleder Fauskanger barne- og ungdomsskule