Rektorutdanningen: Arbeidsgiverne må tilrettelegge bedre

God skoleledelse er viktig, og rektorutdanningen er et godt tilbud til de som vil utvikle seg videre i lederrollen, viser en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet.

Ifølge «Deltakerundersøkelsen for den nasjonale rektorutdanningen 2022» er 82 prosent av deltakerne fornøyde med utdanningen. De opplever at den er relevant, at det faglige nivået er passe krevende og at studiet gir stort læringsutbytte. Over halvparten svarer at de har endret forventninger til seg selv som ledere og 43 prosent har endret praksis som ledere.

I høst økes antall deltakere med 20 prosent, det vil si med 160 plasser.

Hvorfor er det viktig å satse på rektorutdanningen?

–      Sterke profesjonsfelleskap på den enkelte skole, kompetente skoleledere og aktive skoleeiere er viktig for kvaliteten på opplæringen. For at skolen på best måte skal bidra til elevenes faglige og sosiale utvikling, må skolen og det profesjonelle fellesskapet ledes, sier Sindre Lysø som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

–      Skoleledere påvirker elevenes læring gjennom å bidra til å utvikle lærernes arbeid, organisere skolens arbeid på en god måte, og etablere gode relasjoner til foreldre og samfunnet rundt skolen. Skolelederen må kommunisere og forankre skolens mål, ambisjoner og verdier, og skape en utviklingskultur der lærere kan diskutere undervisningen og lære av hverandre. Og for å lykkes som skoleleder trenger også de god kompetanse. Derfor er det viktig for regjeringen å legge til rette for at mange får et tilbud om kompetanseheving gjennom rektorutdanningen.

Mangelfull tilrettelegging

Likevel er det rom for forbedringer. Hele ni prosent av dem som starter på utdanningen, avbryter studiet uten å fullføre, ifølge tall fra utdanningsstedene.

Det synes heller ikke som om skolene i stor nok grad nyttiggjør seg den kompetansen som deltakerne tilegner seg i løpet av studiet.

Det er Utdanningsdirektoratet som finansierer studieplassene, men de tilbyr ikke dekning av andre utgifter eller frikjøp av arbeidstid. Nitti prosent av deltakerne svarer imidlertid at de får dekket sine økonomiske utgifter av arbeidsgiveren. Men det er krevende å studere ved siden av jobb, familie og andre forpliktelser. Når tid og krefter ikke strekker til, kan det gå ut over både motivasjon og resultater på jobb og i studier. Det er da også arbeidsbyrden som i all hovedsak oppgis som årsak til at deltakere ikke fullfører studiet.

Selv om rektorutdanningene er ment å kunne kombineres med full jobb som skoleleder, så oppleves det altså ikke slik i praksis for en stor andel av deltakerne. For at arbeidsbyrden for disse skal være håndterlig, må de få avlastning med arbeidsoppgaver. Dette kan være nødvendig både mellom samlingene, slik at de får tid til å arbeide med studiet, og når de deltar på samlinger, slik at arbeidsoppgavene ikke hoper seg opp.

Halvparten av respondentene svarer imidlertid at de ikke får slik avlastning. Kun fem prosent opplever tilretteleggingen fra arbeidsgiver som svært god.

Hva kan gjøres for at flere fullfører utdanningen?

–      Å ta videreutdanning ved siden av full jobb er krevende. Jeg skjønner derfor godt at deltakerne på rektorutdanningen rapporterer at dette. Ansvaret som leder kan i mange tilfeller heller ikke delegeres bort, men skoleeierne må allikevel være bevisst på hvordan de kan støtte sine skoleledere gjennom utdanningen.

–      Det er i utgangspunktet skoleeiers ansvar å gi sine ansatte kompetanseutvikling, men staten bidrar med å legge til rette for etter- og videreutdanning. Kanskje kan andre ledere eller ansatte ved skolen overta praktiske og konkrete oppgaver, eventuelt også skoleeiers administrasjon i kommunen. Det viktigste er at skoleledere og eiere har god dialog om hva som er mulig få til utfra deltakernes behov som sikkert vil variere mye fra skole til skole.

–      Regjeringen fikk sist høst NOU 2022: 13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, og vi jobber nå med hvordan vi skal følge opp forslagene fra denne utredningen for å ivareta kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehage og skole på en god måte.

Bør bli bedre på kunnskapsdeling

Deltakerne opplever at studiet gir viktig refleksjon, forståelse og videreutvikling som leder, og at de får bedre kompetanse til å utvikle skolen. Men det er færre som opplever at det i praksis fører til utvikling og forbedringer ved skolen. Det individuelle læringsutbyttet er altså høyere enn det kollektive. Bortimot halvparten er helt uenige i at skoleeier har lagt opp til kunnskapsdeling fra lederutdanning, og tre av ti er helt uenige i at skoleeier har vist interesse for den nyervervede kompetansen.

–      Overordnet del av læreplanen for skolen sier blant annet at; God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. I en travel hverdag er det sikkert ikke så lett alltid å prioritere å etterspørre eller dele ny kunnskap, men skoleeiere må være opptatt av skoleledernes kompetanseutvikling og den nyervervede kompetansen deltakerne får gjennom deltakelse på rektorutdanningen. Det vil kunne bidra til gode spørsmål og felles refleksjoner om elevenes læring og utvikling, sier Sindre Lysø.