Alle nye rektorer i Trondheim får mentor

Tekst: Ole Alvik

Anne Gellein er mentor for nye rektorer i Trondheim kommune. Da hun ble ansatt som mentor, var det med 28 års fartstid som rektor og i mentorrollen får hun bruk for hele arsenalet av erfaringer fra et langt yrkesliv som skoleleder.

– Ja, for meg er dette en kremjobb på tampen av yrkeskarrieren og som mentor er det en stor fordel å ha lang og variert erfaring.

Gellein mener at behovet for mentorer for nytilsatte rektorer er større enn noen gang, fordi det stilles stadig større krav.

– Rektorer har fått et betydelig større og bredere ansvar, blant annet for økonomi- og personalarbeid. Da jeg startet som rektor var det skolekontoret som hadde ansvaret for mange av de oppgavene som i dag er tillagt rektorene, forteller hun.

Alle nytilsatte og konstituerte rektorer får mentor, og det er ingen som har takket nei.

–Rektorene er flinke folk med lang erfaring i skoledrift, så de er godt kjent med kompleksiteten når de søker jobben. Derfor tror jeg ikke at det er noen som vil tenke at de ikke kan ha nytte av en mentor.

Må ha både fleksibilitet og struktur

Da Anne Gellein begynte som mentor i mai i fjor, tok hun en ringerunde til ti rektorkolleger som hun visste hadde hatt mentor og som var ganske ny i jobben. Innspillene samlet hun i en rapport som hun presenterte på et evalueringsmøte med kommunalsjefen for skole i Trondheim kommune. Det har blant annet resultert i mer struktur og fremdrift i mentorordningen.

– Det kan lett bli for mye fokus på det som oppleves som mest krevende for rektoren her og nå. Det må man selvfølgelig anerkjenne og ta seg tid til, men samtidig er det viktig å prioritere tema som man vet vil komme senere.

Hun har laget en detaljert temaskisse som danner utgangspunkt for den toårige mentorperioden, men den følges ikke slavisk. Listen er ment å være en støtte i arbeidet for begge parter.

–Det er ikke alltid at de nytilsatte rektorene vet hva de trenger hjelp med og hva de skal spørre om. Derfor er det greit å ha en oversikt over temaer som de før eller siden vil komme borti som rektor. Når vi har gjennomgått temaene på forhånd, er rektor bedre forberedt når utfordringene dukker opp.

En balansegang

Som mentor skal hun ikke overstyre rektor eller være den som kommer med ferdige løsninger på problemene. Rektor skal ideelt sett få hjelp til å utvikle egne svar og løsninger, prøve dem ut og bruke mentor som sparringspartner.

– Tanken er at rektorene skal få tenke høyt om hvilke strategivalg og handlingsvalg de ser for seg. Hvor starter du hen og hva er viktig for at du skal lykkes på kort og lang sikt?

I praksis blir hun ofte bedt om konkrete råd når det dukker opp vanskelige saker. Det å være rektor kan være en ensom jobb, og det er nyttig å ha en erfaren leder å støtte seg på utenfor linjen.

– Det å være rektor er en utrolig kompleks jobb, samtidig som du står i et krysspress av forventninger fra elever, foreldre, ansatte, overordnede, politikere, hjelpeinstanser og så videre. Jeg ønsker å gjøre mitt beste for at de nytilsatte skal lykkes. De skal føle at de ikke står alene, og at de får hjelp og støtte når de har behov for det.

– Samtidig er jeg veldig bevisst på å anerkjenne de kloke beslutningene og de fornuftige strategiske valgene som rektoren gjør. Det å få anerkjennelse for at du er på rett vei, har en betydelig verdi i seg selv.

Hun er i dag mentor for syv rektorer. Antallet varierer etter som nye kommer til og andre slutter i det toårige mentorprogrammet. Når avdelingsledere konstitueres som rektor får disse også tildelt mentor i den perioden de fungerer som skoleleder.

– Jeg møter alle rektorene minst en gang i måneden og møtene varer fra to timer til en halv dag. Dessuten er jeg alltid tilgjengelig hvis det dukker opp spørsmål som rektorene ønsker å diskutere med meg. Det kan være alt fra vanskelige elevsaker til at de ønsker å diskutere ulike strategier før de skal iverksette et tiltak. Et viktig tema er også ledelse av ledergruppen.

– Dersom lederteamet ikke fungerer godt, lykkes ikke rektor. Ingen klarer å drive en skole alene. Lederteamet må være et mangehodet positivt troll som snakker med en stemme og bygger skolekulturen sammen.

Ingen kontrollfunksjon

Som mentor har Anne Gellein en fri rolle og et velfungerende mentorforhold bygger på tillit. Hun videreformidler aldri det som blir sagt i møtene, men formelt rapporterer hun til kommunalsjef for skole i Trondheim kommune. Dersom hun mot formodning opplever at politiske føringer eller lover brytes, eller at andre tungtveiende forhold taler for å varsle i linjen, da skal hun gjøre det. Men i så fall skal rektoren varsles først og terskelen for å rapportere skal være høy.

– Jeg har ingen kontrollfunksjon eller beslutningsmyndighet og jeg kan ikke bestemme hva rektor skal gjøre. Men hvis jeg over tid opplever at den nye rektoren ikke fungerer i rollen, da må jeg si ifra slik at kommuneledelsen kan iverksette nødvendige tiltak.

Må ta skoleledelse på alvor

Hvorfor bør kommuner ha en mentorordning for skoleledere?

– Det er viktig både for barn, foreldre, medarbeidere og samfunnet at skoler ledes på en god måte. Derfor må kommunen ta vare på lederne og legge til rette for at de får utnyttet sitt potensiale. I mine 28 år som skoleleder har jeg hatt mange fantastisk flinke folk rundt meg, men det er ikke alt du kan diskutere med dine nærmeste ledere uansett hvor godt forhold du har til dem. Så det å kunne snakke fritt og åpent med en annen om sin egen jobb, det vet jeg har en stor egenverdi for rektor. Jeg tror også at det er en av flere brikker som kan bidra til at flere velger å søke rektorjobber, sier Anne Gellein.

Et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde rektorer

En mentorordning kan bidra til at det blir enklere å rekruttere og beholde rektorer, mener Svein Johny Forren som er kommunalsjef for skole i Trondheim kommune. Men det er viktig å avklare rollefordelingen mellom mentor og linjeledelsen.

Tekst: Ole Alvik

Svein Johny Forren er kommunalsjef for skole i Trondheim kommune. Han mener at en mentorordning er et nyttig tilbud til nye rektorer.

– Det å få lederstøtte i form av en mentor kan være en god hjelp for å komme godt i gang som ny rektor. Det kan handle om alt fra rent praktiske forhold til ledelsesmessige utfordringer og nye lederperspektiver når du går fra en avdelingslederstilling til en rektorstilling, sier han.

Viktig for rekrutteringen

Svein Johny Forren mener at mentorprogrammet gjør det mer attraktivt å søke på rektorstillinger i Trondheim kommune.

– Det er en trygghet for de som søker lederstillinger at de blir fulgt opp av en mentor de to første årene. Det er et viktig tiltak både for å rekruttere og beholde rektorer, sier han.

Nødvendig rolleavklaring

Samtidig påpeker han behovet for å avklare roller når man innfører en mentorordning.

– Vi gjennomførte en evaluering av mentorordningen i fjor, blant annet fordi det var litt utydelig hva som skulle være mentors rolle i forhold til min rolle som kommunalsjef. Det er viktig å avklare hva mentoren skal bidra med og hva rektoren må ta med meg som sin nærmeste overordnede.